Castelli Romani er småbyene i Albanerfjellene sørøst for Roma, bygget rundt kanten av en gammel vulkan med to kratersjøer. Du drar ikke hit for store severdigheter, men for en halv dag med vin fra fat, porchetta på papir og utsikt over en sjø i et krater. Regiontoget fra Termini går til tre av byene. Resten når du med buss eller bil.
Navnet betyr «de romerske borgene», og det viser til at adelsslekter og paver i middelalderen og renessansen bygde borger og sommerhus her. Romerne selv har hatt landsteder i disse åsene siden antikken, fordi det er kjøligere her enn nede i byen. Området er ikke én by, men et dusin kommuner som ligger tett: Frascati, Grottaferrata, Marino, Castel Gandolfo, Albano, Ariccia, Genzano, Nemi, Rocca di Papa og flere til. Det er det romerne selv kaller en gita fuori porta, en tur ut av byen, og de fleste som kommer hit på en søndag, er fra Roma.
Hvilken by bør du velge?
Velg én eller to, ikke fem. Byene ligger nær hverandre på kartet, men bussene mellom dem går sjelden, og veiene er smale og svingete. Det er tre gode utgangspunkter, og de passer for ulike dager.
- Frascati er det enkleste valget uten bil. Toget går helt fram, byen har en stor villa med terrasseparker over torget, og det er her de fleste vinstuene ligger.
- Castel Gandolfo er valget hvis du vil ha et fast besøksmål: pavenes palass og hage over Albano-sjøen. Byen er liten og kan gås rundt på en time.
- Ariccia og Nemi er for deg som vil spise. Ariccia er porchettaens by, Nemi er jordbærenes, og begge ligger over sine egne kløfter og kratre. De er vanskeligere å nå uten bil.
Har du bare én dag utenfor Roma og aldri har vært i Tivoli eller Ostia Antica, bør du velge dem først. Castelli Romani er en tur for andre eller tredje gang i byen, eller for en dag uten museer. De andre dagsturene fra Roma gir mer å se per time. Denne gir mer å spise.
Frascati: villaene, vinen og fraschette
Frascati ligger på en åsrygg med utsikt helt til Roma en klar dag. Over torget ligger Villa Aldobrandini, en pavelig nevøvilla fra rundt år 1600 med vannteater i hageterrassene. Oppe i skogen over byen ligger ruinene av det antikke Tusculum, med et lite teater, og stien opp er en fin tur for dem som vil gå litt før lunsj.
Men det de fleste kommer for, er vinstuene. En fraschetta er et enkelt vertshus der vinen tappes fra fat og maten tradisjonelt er kald: porchetta, spekeskinke, ost, oliven og brød, servert på papir. Den gamle skikken var at gjestene tok med sin egen mat og bare kjøpte vin, og noen steder tolererer det fortsatt. Frascati-vinen er hvit og lett, laget på malvasia og trebbiano, og hvitvinene fra Midt-Italia er ellers ofte rundere og dyrere enn det du drikker her. Forvent ikke en stor vin. Forvent en frisk vin til maten, til en pris som får romerne til å kjøre ut hit.
Tips. Fraschette er mest levende fra fredag kveld til søndag ettermiddag. På en mandag eller tirsdag er flere stengt, og byen virker tom. Kom helst i helgen, men ikke før lunsj; det er da det skjer.
Hva er det å se i Castel Gandolfo?
Castel Gandolfo er byen over Albano-sjøen der pavene har hatt sommerbolig siden 1600-tallet. Palasset og den tilhørende hagen er i dag åpne for publikum og drives av Vatikanmuseene, som selger billetter til Palazzo Papale e Giardino Segreto i sitt eget bestillingssystem og publiserer en egen åpningskalender for 2026. Familier med minst to barn mellom 7 og 18 år får egen familietakst, og barn under 7 går gratis (Vatikanmuseene, 2026). Hagene i nabovillaen, Villa Barberini, er bygget over ruinene av keiser Domitians landsted, og de er grunnen til at mange tar turen.
Under byen ligger Albano-sjøen, en oval kratersjø, og en vei går ned til bredden, der det er badeplasser og kiosker om sommeren. Trappene og veien opp igjen er bratte. Vannet er dypt og kaldt lenger ut, og det er ingen livredning på de frie strekningene.
Ariccia og Nemi: porchetta og jordbær
Ariccia er knyttet til porchetta, helstekt gris fylt med urter, hvitløk og pepper, som selges i skiver fra disker langs hovedgata og spises i brød. Det er den enkleste lunsjen i hele området. Midt i byen ligger Palazzo Chigi og en rund kirke som begge ble formet av Gian Lorenzo Bernini på 1660-tallet, og byen nås over en høy bro over dalen. Spekemat og helstekte griser har tradisjon i hele Midt-Italia, og de italienske spekevarene gir bakgrunnen for det du får servert her.
Nemi ligger lenger inne, over den minste av de to kratersjøene. Byen er kjent for små skogsjordbær, og den feirer dem med en egen festuke i juni. Ved sjøen står et museum bygget for to romerske skip som ble hentet opp av vannet på 1930-tallet, og som brant under krigen i 1944. Det som står igjen, er modeller, bronsebeslag og historien om et av de mest ambisiøse arkeologiske prosjektene i fascisttidens Italia.
Grottaferrata og Albano: de to som blir oversett
Grottaferrata, like sør for Frascati, har et kloster som skiller seg fra alle andre rundt Roma: munkene følger den gresk-bysantinske ritusen, og klosteret har gjort det helt siden grunnleggelsen tidlig på 1000-tallet. Kirken har mosaikker og fresker i østlig stil, og anlegget er omgitt av en festningsmur fra renessansen. Blant Italias klostre og abbedier er dette et av de få der den østlige kirken aldri har sluppet taket.
Albano Laziale ligger ved den gamle Via Appia, som gikk rett gjennom byen på vei sørover mot Capua og Brindisi. Her lå en romersk legionsleir, og rester av porten, badeanlegget og en stor sisterne er bygget inn i byen. Går du den antikke veien fra Roma, er Via Appia Antica med katakombene den delen som er lettest å oppleve til fots; i Albano ser du hvor veien fortsatte.
Festene som gir turen et mål
Castelli Romani har flere fester som romerne selv drar ut for. Den største er Sagra dell'Uva i Marino, druefesten i oktober, der fontenen på torget etter tradisjonen renner med vin. Den er trang, full og høylytt, og nettopp derfor verdt det én gang. Festen er en av mange som følger vinhøsten, og den er den nærmeste for den som bor i Roma.
I Genzano legges et teppe av blomster i gata opp mot kirken hvert år rundt Kristi legemsfest. Genzanos infiorata er en av de eldste i landet, og teppet ligger bare noen få dager før prosesjonen går over det. Datoene for alle disse festene settes på nytt hvert år, så sjekk kommunens kunngjøringer før du drar.
Hvordan kommer du dit uten bil?
Regiontogene på linjen FL4 går fra Roma Termini til tre endestasjoner i åsene: Frascati, Albano Laziale (via Castel Gandolfo) og Velletri. Hver gren er en egen linje, så du kan ikke bytte mellom dem underveis, og Frascati-grenen har bare ett spor ved endestasjonen (RFI). Billettene er vanlige regionbilletter med fast pris etter avstand, som kan kjøpes i automat eller app, og en papirbillett uten setereservasjon skal valideres før du går om bord. Glemmer du stemplingen, kan konduktøren skrive ut gebyr, og det gjelder på alle regionaltog i Italia, ikke bare her. Rutetidene står i Trenitalias reiseplanlegger; vi oppgir dem ikke her, fordi avgangstettheten varierer mellom hverdag og helg.
Til byene uten stasjon — Grottaferrata, Rocca di Papa, Ariccia, Genzano og Nemi — går de regionale Cotral-bussene, og det vanlige utgangspunktet er metrostasjonen Anagnina ved enden av linje A. Bussene går sjeldnere enn toget, særlig på søndager, så noter deg siste avgang tilbake før du setter deg til bords.
Advarsel. Stasjonen i Castel Gandolfo ligger nedenfor byen, og veien opp er bratt. Det er en kort, men slitsom gange i sommervarme, så ta den med i tidsplanen.
Er leiebil verdt det?
Ja, hvis du vil se mer enn én by. Med bil kan du kjøre ringen rundt de to kratersjøene på en dag, spise lunsj i Ariccia og ta kaffen i Nemi. Uten bil er det én by per dag som gjelder. Men husk hvem som kjører: det er vinen som er grunnen til turen, og promillegrensen er 0,5, med null for ferske førere. Hent bilen utenfor Romas sentrum, der kjørerestriksjonene ikke rammer deg, og sjekk egenandelen før du signerer: en leiebil i Italia kan koste mer i etterkant enn på bestillingsdagen. Parkering i byene er trang i helgene, og mange av de gamle sentrumene er stengt for trafikk.
Når er det best å dra?
Vår og høst. I april og mai er åsene grønne, jordbærene kommer, og det er behagelig å gå. I oktober er det druehøst, druefest og nye viner, og fraschettene er fulle av romere. Om sommeren er det flere grader kjøligere enn i Roma, og det er den gamle grunnen til at paver og adel dro hit, men det er fortsatt varmt midt på dagen. Om vinteren er byene stille, og flere vinstuer holder bare åpent i helgene.