Vinhøsten – vendemmia

Publisert 15. september 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Vinhøsten heter vendemmia på italiensk, og den strekker seg fra slutten av august til langt ut i oktober, på de høyeste markene enda lenger. Det er den mest levende tiden å besøke en vinregion: traktorene går, kjellerne lukter gjærende most, og mange gårder holder åpent hus. Men det er også den travleste tiden i produsentenes år, og de minste tar ofte ikke imot noen de dagene druene plukkes. Planlegger du rett, får du begge sider.

Det finnes ingen fast dato. Druene høstes når de er modne, og det avgjøres av årets vær, av druesorten og av hvor høyt vinmarken ligger. Det betyr at du ikke kan bestille en tur til «innhøstingen» et år i forveien og være sikker på å treffe. Du kan derimot velge en region og en uke der sjansen er stor, og bruke de organiserte arrangementene som et sikkerhetsnett. Under står når det skjer, hvor du kommer inn, festene som hører til, og hvordan du holder dagen nøktern nok til å komme deg trygt hjem.

Når høstes druene i Italia?

Rekkefølgen er nesten alltid den samme, selv om datoene flytter seg. Først plukkes druene til musserende vin, fordi produsentene vil ha høy syre og lite sukker. Så kommer de tidlige hvite druene, deretter de fleste røde, og til slutt de sene sortene og de høyeste markene. Varme lavlandsområder i sør og på øyene begynner før de kjølige åsene i nord, men høyden betyr like mye som breddegraden: en vinmark i fjellsiden på Etna kan høstes etter en i Toscana.

For sangiovese i Chianti Classico beskrev vinprodusentenes konsortium 2023 som et år «tilbake til de tradisjonelle tidene», med plukking fra rundt 20. september til første tiendedel av oktober. Nebbiolo i Langhe og Barolo er blant de siste, og der går arbeidet ofte inn i oktober. Samtidig flytter hele kalenderen seg tidligere. Movimento Turismo del Vino, foreningen for vingårder som tar imot besøkende, flyttet i 2026 starten på sitt høstarrangement en uke fram, med den begrunnelsen at varmere somre har gjort innhøstingen tidligere i mange områder og for stadig flere druer.

Visste du? Datoen avgjøres ofte først noen dager i forveien, når produsenten har målt sukker og syre i druene. Et regnvær kan skyve plukkingen en uke, en hetebølge kan trekke den fram. Derfor svarer gårdene gjerne «vi vet ikke ennå» hvis du spør i juli.

Tar vingårdene imot besøk under innhøstingen?

Ja og nei, og forskjellen går på størrelse. En familiegård med tre ansatte har alle hender i marka og i kjelleren, og den sier ofte nei til smakinger i de mest hektiske ukene. Det er ikke uvennlighet, det er at ingen har tid. Større produsenter med egen besøksavdeling holder derimot åpent som vanlig, og mange av dem legger opp til ekstra aktiviteter nettopp fordi det er da gjestene vil komme. Hvordan en vanlig smaking fungerer, med bestilling, riposo midt på dagen og priser, har vi gått gjennom under vinsmaking i Italia.

Den enkleste veien inn er arrangementet Cantine Aperte in Vendemmia, «åpne kjellere under innhøstingen», som foreningens medlemsgårder holder over hele landet. I 2026 varte det fra 24. august til 25. oktober. Det er ikke én felles dag, men en periode der hver gård setter opp sitt eget program: omvisning i vinmarka, plukking, pressing, smaking av most og ung vin, ofte med mat. Programmene legges ut regionvis på foreningens nettside, og de fleste krever påmelding. Foreningen har også en vårutgave, som i 2026 ble holdt 30. og 31. mai, og en ved San Martino i november.

Kan du være med og plukke?

Ja, men regn med en opplevelse, ikke en arbeidsdag. Gårder som tilbyr det, kaller det gjerne vendemmia didattica eller en vendemmia-opplevelse: du får saks, kurv og en rad å gå, og etter en time eller to er det lunsj og smaking. Barn er ofte velkomne, og det er en av få vinaktiviteter som faktisk er morsom for dem. Det finnes også agriturismo der gjestene kan slå seg sammen med familien i marka, men det avtales direkte og er ingen rettighet.

Ta på lukkede sko som tåler jord, lange bukser og noe du ikke er redd for å få druesaft på. Det er varmt i vinmarka i september, og vepsene er like interessert i druene som du er. Plukking foregår tidlig på dagen, så møt opp når gården sier, ikke en halvtime senere. Og la være å spise av druene før du har spurt: druene er gårdens råvare, og ikke alle sorter er gode å spise.

Det mest interessante skjer ofte ikke i marka, men i kjelleren de første dagene etter. Druene avstilkes og knuses, og de røde gjærer sammen med skallene i store kar. Flere ganger om dagen må skallhatten som flyter opp, trykkes ned — follatura — eller overskylles med saft fra bunnen av karet, og det er det som trekker ut farge og garvestoff. Lukten av gjærende most kjenner du igjen fra gårdsplassen. Spør om du får se karene; det er det besøket folk husker lengst.

Festene i vinbyene om høsten

Innhøstingen har sine egne folkefester, og de fleste er en sagra dell'uva, en druefest, arrangert av det lokale pro loco-laget: boder med vin og mat, opptog, musikk og ofte en konkurranse mellom bydelene. Den mest kjente er i Marino i Albanerfjellene sør for Roma, der fontenen på torget renner med vin under festen i begynnelsen av oktober. De små sagrene annonseres med plakater og på kommunenes egne sider, og det er der datoene står. Hvordan slike landsbyfester fungerer, og hvorfor de er billigere og bedre enn restauranten i nabobyen, forklarer sagra-festivalene.

Maten følger høsten. I Toscana bakes schiacciata con l'uva, et flatbrød med hele vindruer og sukker, bare i disse ukene. I Piemonte faller den sene nebbiolo-høsten sammen med den hvite trøffelen, og Alba og trøffelmessen fyller hotellene i området i oktober og november. Og 11. november, på San Martino, feires den nye vinen: et gammelt ordtak sier at all most er blitt vin til San Martino, og i mange bygder smakes årets første vin med ristede kastanjer.

Hvor er innhøstingen verdt en reise?

Velg etter hva du vil se, ikke bare etter vinen. Chianti har mange gårder vant til besøkende, korte avstander og mulighet for å bo på gården; slutten av september er den tryggeste uka. I Langhe og Barolo er oktober beste måned, med tåke i dalene om morgenen og løv som skifter farge, men også utsolgte hoteller i Alba i helgene. Prosecco-åsene mellom Conegliano og Valdobbiadene høstes tidligere, og de bratte markene plukkes for hånd.

To regioner gir noe du ikke ser andre steder. I Valpolicella legges en del av druene til tørk etter plukkingen, og Amarone og tørkeloftene gjør høsten til begynnelsen på en prosess som varer til januar. På Etna modner druene så sent at plukkingen på de høyeste markene kan gå helt inn i november, og innhøstingen foregår med vulkanen rett over deg.

Hvem kjører hjem fra vingården?

Det er det mest praktiske spørsmålet på en vinreise, og det bør avgjøres før du drar. Promillegrensen i Italia er 0,5, og null for førere under 21 år eller med førerkort under tre år. Tre–fire smakinger på to gårder kan være nok til å havne over, selv når glassene er små. Spytt ut — det er helt vanlig, og gårdene setter fram spyttebøtte. Enda bedre: la én i følget være sjåfør hele dagen, bestill en guidet tur med transport, eller bo på en gård og gå til nabogården. Alkoholreglene i Italia gjelder også deg med norsk førerkort, også på en smal landevei mellom to vingårder.

Tenk også på hva du tar med hjem. En kasse fra gården er lett å kjøpe og tung å bære, og den norske kvoten er ikke større fordi du har kjøpt direkte fra produsenten. Regn på tollkvotene for vin før du fyller bagasjerommet. Sender gården vinen til Norge, kommer toll og avgifter på toppen av prisen.

Slik planlegger du en høsttur

Bestill overnattingen tidlig og smakingene sent. Rom på gårder og i vinlandsbyer i helgene i september og oktober går tidlig, og de beste ligger på gården selv; les hvordan du velger riktig agriturismo før du binder deg. Smakingene og plukkingen avtaler du to–tre uker før, når gården vet mer om når druene er klare. Legg besøkene til ukedager, og ha en reservedag i planen.

Vær forberedt på vær. September er stort sett tørr og varm, men et kraftig regnvær stopper plukkingen, og en dag med regn i vinmarka er gjørmete. Oktober i nord kan være kjølig og fuktig. Det gjør ingenting for kjelleren og smakingen, men det kan gjøre at det du kom for å se, er flyttet til dagen etter. Og husk at september også er måneden der kysten fortsatt er varm, slik at du kan kombinere vinmarka med noen dager ved sjøen.