En smal gate i gamlebyen fører fram mot en kirke i rød tegl, med buegang langs husrekka og folk som går på brosteinen.
Piemonte

Alba og den hvite trøffelen

Hva trøffelen koster — og hvordan du unngår å bli lurt.

Alba er en småby på rundt 31 000 innbyggere i Tanaro-dalen i Piemonte, og den er hovedstaden i to ting: vinåsene i Langhe rundt den, og den hvite trøffelen. Sesongen for hvit trøffel i Piemonte går fra 1. oktober til 31. januar, og det er de fire månedene byen lever av. Resten av året er Alba en hyggelig, ganske vanlig italiensk provinsby.

Den hvite trøffelen — Tuber magnatum — er ikke det samme produktet som den svarte som selges resten av året. Den kan ikke dyrkes, den finnes bare vilt, og prisen svinger voldsomt med nedbøren måneden før. Det er den kombinasjonen som gjør både prisen og svindelen mulig, og som gjør at det er verdt å vite litt før du kjøper noe.

Byen under tårnene

Alba kalles byen med hundre tårn. Det er en overdrivelse i dag — på 1200-tallet hadde de rike familiene reist et titalls forsvarstårn hver, og i dag står en håndfull igjen — men de du ser gjør noe med gateløpet, fordi de stikker opp mellom lave hus uten fortelling.

Sentrum er lite. Via Vittorio Emanuele, kalt Via Maestra, er den bilfrie hovedgaten, og den ender ved domkirken San Lorenzo og rådhusplassen. Under bakken ligger romerske og middelalderske rester som kan ses på omvisning. En time holder for selve byen, og det er ikke en fornærmelse: Alba er et sted du bor og spiser, ikke et sted du går museumsrunde.

Visste du? Ferrero holder til i Alba, og det var her Nutella ble til. Etter krigen var kakao dyr og vanskelig å få tak i, og Pietro Ferrero drøyde den med malte hasselnøtter fra åsene rundt — samme løsning som konditorene i Torino fant hundre år tidligere. Produktet kom i 1946 som en fast blokk og fikk navnet Nutella i 1964. Fabrikken er ikke åpen for besøk.

Hvorfor kan den hvite trøffelen ikke dyrkes?

Fordi den lever i et samspill med treet den vokser under, og ingen har klart å styre det. Svart trøffel dyrkes i dag i plantasjer i Frankrike, Spania og Australia med rimelig forutsigbarhet. Den hvite lar seg ikke temme: forsøkene har pågått i over hundre år, og resultatene er så ustabile at det ikke finnes kommersiell dyrking av betydning.

Den vokser noen centimeter under bakken, i symbiose med røttene til eik, poppel, pil og lind, og bare i bestemte jordtyper. Nedbøren i august og september avgjør hvor mye som kommer. En tørr sensommer gir få og små trøfler og priser som skyter i været; en fuktig gir det motsatte. Det er derfor prisen i praksis er en værmelding fra i fjor.

Hva koster den?

Mye, og forskjellig fra år til år. I sesongen 2025 lå prisene på markedet i Alba mellom 2 500 euro per kilo for de minste knollene og 7 000 euro per kilo for de største og best duftende, etter en oktober som var uvanlig tørr. Regnet om er det mellom 250 og 700 euro per hundre gram. I gode år har prisnivået ligget merkbart lavere.

Tallene du leser i avisene om enkelttrøfler til hundretusener av euro, kommer fra veldedighetsauksjonen som holdes på borgen i Grinzane Cavour hver november. Det er en innsamlingsaksjon med internasjonale budgivere, ikke en markedspris, og den sier ingenting om hva du betaler i en bod.

En porsjon på restaurant er en langt mer overkommelig inngang. Trøffelen høvles over retten ved bordet og prises per gram; fem til ti gram er vanlig, og prisen per gram skal stå på menyen. Spør før du nikker — det er den eneste posten på en italiensk regning der du kan komme til å betale tresifret uten å ha bedt om det. Hvordan regningen ellers er bygd opp, står i artikkelen om å spise ute i Italia.

Trøffelmessen og markedet

Fiera Internazionale del Tartufo Bianco d'Alba er byens store arrangement og har vært holdt siden 1929. Den går fra midten av oktober til begynnelsen av desember — utgaven i 2025 varte fra 11. oktober til 8. desember — og kjernen er Mercato Mondiale del Tartufo, verdensmarkedet for hvit trøffel, som holder åpent i helgene i en innelukket gårdsplass i sentrum.

Det som gjør markedet verdt et besøk, er kvalitetskommisjonen. Hver eneste trøffel som selges der inne, er kontrollert og godkjent av et fagpanel før den legges ut. Det er ingen garanti for prisen, men det er en garanti for at det du kjøper er en ekte Tuber magnatum fra området, og det er mer enn du får utenfor porten. Det er inngangsbillett til markedet.

Advarsel. Bestill overnatting i Alba og i landsbyene rundt god tid før du reiser hvis du kommer i messeperioden. Helgene i oktober og november er byens travleste dager i året, restaurantene krever bordbestilling flere dager i forveien, og prisene på rom ligger langt over det samme sted koster i mai. Er du fleksibel, kom på en hverdag. Hvordan prisnivået i Italia ellers står seg mot norsk, er gjennomgått i prisnivå i Italia.

Trøffeljakt med hund

Trøffelsankeren heter trifulau på piemontesisk, og han går med hund, ikke med gris. Hunden er som regel en lagotto romagnolo eller en blandingshund som er lært opp fra valp, og den finner knollen på lukt før den graves forsiktig opp med en smal spade. Tradisjonelt går sankerne om natten, dels fordi lukten bærer bedre i fuktig luft, dels for at ingen skal se hvor de går. Stedene arves innad i familier. Turene som selges til besøkende går derimot på dagtid og tar rundt en time, og hva du faktisk får igjen for dem er gjennomgått i artikkelen om trøffeljakt i Italia.

Yrket krever lisens og prøve, og selve praksisen — trøffelsanking og trøffelkunnskap i Italia — ble ført opp på UNESCOs liste over immateriell kulturarv i 2021. Flere gårder i Langhe tar med besøkende ut på en kort jakt i skogen, gjerne kombinert med et måltid etterpå. Prisen lå på fra rundt 40 euro per person for en enkel tur til over 100 euro med servering (2025). Det er underholdende, det er godt for barn, og du skal ikke forvente å finne noe stort: turene går i skoger der de gode stedene allerede er tømt.

Kommer du utenom sesongen?

Da er den hvite trøffelen ikke å få tak i lovlig, og det du blir tilbudt i en butikk i juli er noe annet. Piemonte har et regionalt sankekalender som fordeler artene over året, og datoene ble strammet inn i 2024 for å gi soppen lengre hvile: all sanking, uansett art, er forbudt hele mai og hele september. Den hvite fikk samtidig utsatt sesongstart fra 21. september til 1. oktober.

De svarte artene har egne perioder. Sommertrøffelen er den du finner i juni og juli, den er langt billigere og har en mildere, nøtteaktig smak, og den tåler å varmes. Den er et helt greit produkt så lenge den selges som det den er. Problemet oppstår først når den prises som noe annet. Vil du legge reisen etter noe annet enn trøffelen, står de gode og dårlige ukene for hele landet i beste reisetid til Italia.

Slik unngår du å bli lurt

Slik spiser du den

Rått og på slutten. Hvit trøffel tåler ikke varmebehandling — steker du den, forsvinner det du betalte for. Den høvles i tynne skiver over noe varmt og fett like før servering, slik at varmen fra retten løfter aromaen.

De tre klassiske underlagene i Alba er tajarin, en svært tynn eggpasta med et uvanlig høyt antall eggeplommer, et speilegg stekt i smør, og en enkel risotto. Fellesnevneren er at retten under skal være mild. Til det drikker de fleste her en nebbiolo-basert vin fra åsene like utenfor, og hvordan de henger sammen står i artikkelen om Langhe og Barolo.

Kommer du utenom sesongen, finnes det fortsatt grunner til å spise i Alba. Carne cruda all'albese — finhakket rått kalvekjøtt med olivenolje og sitron — og vitello tonnato er begge lokale retter som serveres året rundt, og de regionale forskjellene i italiensk kjøkken er gjennomgått i italiensk mat region for region. Vil du lære å lage tajarin selv, finnes det kurs i området, beskrevet i matlagingskurs i Italia.

Alba nås med tog fra Torino på mellom en og halvannen time avhengig av avgang, og byen er et bedre utgangspunkt enn landsbyene i åsene hvis du ikke har bil — noe som er verdt å veie opp mot bilholdet beskrevet i leiebil i Italia. Hvordan Piemontes hovedstad passer inn i den samme turen, viser Torino.