Venaria Reale og savoyslottene

Publisert 31. august 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Venaria Reale er Savoy-familiens store jaktslott rundt ti kilometer nordvest for Torino, og det er det ene av savoyslottene du bør prioritere hvis du bare har tid til ett. Palasset har et barokt galleri som tåler sammenligning med det beste i Europa, hagene er store nok til en halv dag, og slottet er restaurert fra nesten ruin. Stupinigi, jaktpaviljongen sør for byen, er det naturlige nummer to. Resten av slottene i ringen rundt Torino er for dem som har vært der før.

Slottene ble bygget fordi hertugene av Savoy, som styrte Piemonte fra Torino, ville ha en krans av lystslott og jaktboliger rundt hovedstaden, slik de franske kongene hadde rundt Paris. Italienerne kaller den kransen corona di delizie, «lystkronen». Flere av anleggene står i dag samlet på UNESCOs verdensarvliste. For en besøkende er poenget enklere: Venaria og Stupinigi er to av de mest overbevisende barokkinteriørene i Nord-Italia, og begge kan nås med offentlig transport på en halv dag fra Torino sentrum.

Hva er Venaria Reale?

Venaria Reale er både navnet på en småby og på slottskomplekset i den. Hertug Carlo Emanuele II satte i gang byggingen i 1658 som et lystslott for jakt, tegnet av hoffarkitekten Amedeo di Castellamonte. Planen omfattet ikke bare palasset, men også stallene, parken, jaktskogene og en hel landsby med en hovedgate som går i rett linje gjennom byen og inn i slottet. Den aksen kan du fortsatt gå: du kommer inn gjennom den gamle landsbyen, Borgo Antico, og ender i slottets æresgård.

Fra 1699 ble slottet bygget ut for å passe til en kongelig ambisjon, og i 1716 tok Filippo Juvarra over byggeplassen. Det er han som står bak de to rommene folk husker: Galleria Grande, en lang, hvit hall med lys fra begge sider, og kapellet Sant'Uberto. Etter at hoffet forlot Torino i 1798, gikk det nedover. Slottet ble først gårdsdrift og deretter kaserne, hagene ble til ekserserplass, og etter at militæret dro, ble bygningen plyndret for alt som kunne brukes om igjen.

Restaureringen som gjør besøket annerledes

Det du ser i dag, er resultatet av et restaureringsprosjekt som begynte i 1999 og åpnet for publikum i 2007. Konsortiet som driver stedet, kaller det det største bevaringsarbeidet på et kulturminne som er gjort i Europa. Tallene de selv oppgir, forklarer hvorfor: 100 000 kvadratmeter restaurert, 9 500 kvadratmeter stukkatur berget og 80 hektar hage åpnet for besøkende.

Det betyr at Venaria er et annerledes slott enn Palazzo Reale i Torino. Mange av rommene var tomme da arbeidet begynte, og møbleringen er derfor delvis gjenskapt, delvis erstattet av utstillinger om livet ved hoffet. Liker du slott som står nøyaktig slik den siste familien forlot dem, blir du kanskje skuffet over enkelte rom. Liker du arkitektur, er Galleria Grande alene verdt turen, og det er den de fleste ender med å fotografere. Hvordan Venaria skiller seg fra borgene lenger sør, med deres tomme saler og vollgraver, handler i bunn og grunn om at en residens og en borg er to ulike bygningstyper med ulike liv.

Hagene og Castello della Mandria

Hagene ble omformet flere ganger, fra italiensk terrassehage på 1600-tallet til fransk stil etter 1699, og de forsvant nesten helt i militærtiden. Dagens hage er en blanding av rekonstruksjon og moderne kunst, med en stor fiskedam, en kjøkkenhage på rundt ti hektar og skulpturer av Giuseppe Penone. Et lite overbygd tog kjører rundt den nedre delen, og det kan bare betales på stedet. Castello della Mandria ligger rundt 2,5 kilometer unna, inne i parken nord for slottet, og har egen billett og egne åpningstider. Fra våren til slutten av oktober kan du sykle dit fra sykkelutleien i hagen.

Hva koster billettene til Venaria?

Venaria har flere billettyper, og det er lett å kjøpe feil. Prisene under er fullpris slik konsortiet oppga dem på sine egne sider i september 2026. Konsortiet oppgir ingen dato for når prisene gjelder fra, så sjekk før du reiser.

For de fleste er billetten til 18 euro riktig. Ta den dyreste bare hvis en av de tidsbegrensede utstillingene faktisk interesserer deg. Venaria er ikke et statlig museum, men drives av et konsortium, og reglene for rabatt og gratis adgang er konsortiets egne. De står på en egen side hos Venaria, og de er ikke de samme som på de statlige museene. Har du Torino+Piemonte Card eller det regionale museumsabonnementet, er slottet med i ordningen, og regnestykket for museumskortene blir ofte positivt nettopp fordi Venaria og Museo Egizio er så dyre hver for seg.

Åpningstider

Slottet og hagene holder åpent tirsdag til søndag. Mandag er stengt, bortsett fra når mandagen er en helligdag. Om sommeren er åpningstiden 9.30–18. Fra 1. oktober gjelder 9.30–17 tirsdag til fredag og 9.30–18.30 i helgene og på helligdager (2026). Siste innslipp er en time før stengetid, så en ankomst klokka fire en ukedag i oktober gir deg én time, og det er for lite.

Stupinigi: jaktpaviljongen med hjorten på taket

Palazzina di Caccia di Stupinigi ligger i Nichelino, rundt ti kilometer sør for Torino, og byggingen begynte i 1729 etter tegninger av Juvarra. Den er yngre og lettere enn Venaria, og mens Venaria føles som et palass, føles Stupinigi som et sted for fest. Midt i bygningen står en høy, oval salong med trompe l'oeil-fresker av jaktscener, og fire fløyer går ut fra den som et skråkors. På toppen av kuppelen står en hjort, og originalskulpturen fra 1766 i bronse og bladgull står inne i stallbygningen der besøket begynner.

Det som gjør Stupinigi verdt turen, er at interiøret er langt mer intakt enn på Venaria. Her er rokokko i lakk og forgylt stukk, møbler fra hoffets egne snekkere, og en liste over gjester som omfatter både Napoleon og den russiske tsaren Paul I. På 1800-tallet holdt kongene en dyrehage med strutser, kenguruer og en elefant i parken.

Hva koster Stupinigi, og når er det åpent?

Fullpris til Stupinigi er 12 euro, redusert 8, og barn og unge mellom 6 og 17 år i følge med en voksen betaler 5 euro. Barn under 6 går gratis. Den historiske hagen har egen billett til 5 euro, redusert til 3 hvis du også besøker palasset, og er bare åpen fra 1. mars til 31. oktober. Det finnes også en felles billett til 18 euro for de tre anleggene stiftelsen Ordine Mauriziano driver, gyldig i ett år, men de to andre ligger et godt stykke ut på landet. Alle priser er fra stiftelsens egen side, lest i september 2026.

Kjøper du billett på nett, legges det på 15 prosent i forhåndssalgsgebyr. Det lønner seg altså å kjøpe i luken, med mindre du kommer med en gruppe; det er bare grupper som må bestille. Palasset er åpent 10–17.30 tirsdag til fredag og 10–18.30 i helgene og på helligdager, med siste innslipp en halv time før stengetid. Mandag er stengt. Stiftelsen varsler at billettluken kan være stengt mellom 12 og 13.

Advarsel. Sommeren 2026 ble hagen på Stupinigi stengt i perioder på grunn av hete. Planlegger du hagebesøk i juli eller august, er det lurt å sjekke stiftelsens side samme morgen, og å legge den varmeste delen av dagen innendørs. Hvordan du legger opp en reise rundt hetebølger i Italia, gjelder like mye for en slottshage som for en by.

Slik kommer du deg dit uten bil

Til Venaria går lokaltogene SFM4, SFM6 og SFM7 fra Torino Porta Susa. Stoppet heter Reggia di Venaria, og derfra er det rundt 500 meter å gå gjennom den gamle landsbyen til billettluken. Det finnes også en egen buss, Venaria Express, fra sentrum av Torino tirsdag til søndag, og vanlige GTT-busser. Konsortiet selv anbefaler toget på dager med mye folk, fordi veiene inn til slottet går tregt. Kjører du, er parkeringen ved slottet ubevoktet og koster 1,50 euro timen, 1 euro timen fra den femte timen (2026).

Til Stupinigi går buss 41 fra Lingotto-stasjonen i Torino, og turen tar rundt 20 minutter ifølge stiftelsen. Linje 282 fra Porta Nuova i retning Pinerolo stopper også der. Med bil er det gratis parkering langs Viale Torino foran anlegget. Kombinerer du slottene med en rundtur i vindistriktene, gir en rute gjennom Piemonte med bil Stupinigi som en naturlig første stopp sørover.

De andre savoyslottene — hvem bør bry seg?

Ringen rundt Torino har mange flere anlegg: Palazzo Reale og Palazzo Madama inne i byen, slottene i Rivoli, Moncalieri, Racconigi og Agliè, og Valentino ved elva. Palazzo Reale er det eneste av dem de fleste bør se, fordi det ligger i sentrum og hører til Musei Reali sammen med våpensamlingen og hagen. Rivoli er et museum for samtidskunst i et halvferdig barokkslott, og det er et besøk for kunstinteresserte mer enn for slottsinteresserte. De øvrige er pene, men de gir lite nytt til den som alt har sett Venaria og Stupinigi.

Et bedre valg for dag tre er ofte noe helt annet. Klosteret Sacra di San Michele på fjellet vest for byen er dramatisk på en måte ingen av slottene er, og det har sin egen Savoy-forbindelse gjennom gravene der. Har du barn med, er den egyptiske samlingen som Savoy-kongene kjøpte på 1800-tallet, en sikrere suksess enn et tredje palass.

Hvordan legger du opp dagen?

Venaria tar en hel formiddag, og hagene kan lett fylle ettermiddagen. Det er derfor mer realistisk å ta Venaria én dag og Stupinigi en annen, enn å prøve begge på samme dag med buss. Med bil går det, men da bør du begynne på Venaria ved åpning, spise lunsj i den gamle landsbyen og kjøre over til Stupinigi tidlig på ettermiddagen, så du rekker siste innslipp.

Om kvelden er du tilbake i Torino i god tid til byens aperitivo, og det er ingen grunn til å bo ute ved slottene. Hvor i byen du spiser, og hva det piemontesiske kjøkkenet har å by på etter en dag med barokk, får du best oversikt over blant restaurantene i Torino. Samler du på verdensarvsteder i Italia, er Venaria det enkleste av de piemontesiske å krysse av: ett tog fra Porta Susa, og du står i æresgården.