Novara og Vercelli

Publisert 21. oktober 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Novara og Vercelli er de to byene i rislandet øst i Piemonte, mellom Milano og Torino, og de er det nærmeste du kommer et ukjent Nord-Italia med jernbanestasjon midt i sentrum. Novara har en av de høyeste murkuplene i verden, Vercelli en gotisk basilika og et tusen år gammelt engelsk manuskript. Rundt dem ligger rismarkene som gjør at risotto er en nordvestlig rett.

Byene ligger bare et kvarter fra hverandre med tog, og regionaltoget fra Milano Centrale er i Novara på 39 minutter. Likevel stopper nesten ingen turister. De fleste kjører forbi på motorveien mellom Milano og Torino eller ser byene fra toget mot Lago Maggiore. Det er grunnen til å dra: du får nordlig italiensk byliv med arkader, torg og kaffebarer uten køene i Milano, og om våren et landskap du ikke ser noe annet sted i Italia, når rismarkene settes under vann og sletta blir et speil.

Rislandet: hvorfor sletta ser slik ut

Mellom Novara, Vercelli og Pavia i Lombardia ligger Europas største risområde. Piemonte er den største risprodusenten i Europa, skrev regionen i september 2026, og arealet var da steget til 113 647 hektar. Det er en enorm flate av rektangulære felt skilt av små voller og kanaler, vannet fra elvene og kanalsystemet som ble gravd på 1800-tallet. Om våren, fra april og utover mai, settes markene under vann, og fra toget mellom Novara og Vercelli ser det ut som om sletta er blitt et hav av speil med gårder og pappeltrær stikkende opp. Lokalt kalles det il mare a quadretti, det rutete havet.

Om sommeren er feltene grønne, og i september og oktober høstes risen. Gårdene her heter cascine, store firkantede tun med boliger, låver og fjøs rundt en gårdsplass, og flere av dem selger ris direkte. Det er dette landskapet som ligger bak risottoen og det nordlige kjøkkenet: sortene som brukes, dyrkes her.

Vær forberedt. Rislandet er vakkert i april og mai, men mygg er en reell plage i de varme månedene på sletta, og sommerdagene er fuktige og tunge. Sykler du eller går mellom gårdene, ta med myggmiddel og vann.

Hva ser du i Novara?

Det første du ser, lenge før du er framme, er kuppelen på basilikaen San Gaudenzio. Den ble bygget i løpet av førti år på 1800-tallet av Alessandro Antonelli, samme arkitekt som tegnet Mole Antonelliana i Torino, og den er blant de dristigste byggverkene i mur som finnes. Du kan gå opp i den. Kalatà, som driver omvisningene, tilbyr i 2026 to ruter: til kuppelen på 75 meter, 266 trinn, for alle over seks år, og helt opp til spiret på 100 meter, 478 trinn med hjelm og sele, for alle over fjorten. Prisene er 12 euro for kuppelen og 18 for spiret, med redusert pris 10 og 15 blant annet for alle til og med 25 år.

Omvisningene går bare i helger og på helligdager, fra 14. mars til 27. desember 2026, med faste klokkeslett og guide på italiensk og lydguide på engelsk. Bestill på forhånd: uten bestilling er plass ikke garantert, og du får ikke ta med veske eller ryggsekk opp. Fra toppen ser du Alpene i nord og skyskraperne i Milano i øst på en klar dag.

Resten av sentrum er kompakt og lett å gå. Broletto, det gamle rådhuskomplekset fra middelalderen, ligger midt i gamlebyen, med domkirken like ved, også den ombygget av Antonelli med en søylegang foran. Corso Cavour og Corso Italia har arkadene og butikkene. Borgen, Castello Visconteo-Sforzesco, er restaurert og brukes til utstillinger. Novara er en by man bor i, mer enn en by man besøker, og det er en del av sjarmen: kaffebarene er fulle av folk fra byen klokka elleve.

Slaget ved Novara

Byen har også en plass i historien om Italias samling. I 1849 tapte kongeriket Sardinia-Piemonte slaget ved Novara mot Østerrike, og kong Carlo Alberto abdiserte samme kveld til fordel for sønnen Vittorio Emanuele II, som tolv år senere ble Italias første konge. Det er et av vendepunktene i Risorgimento og veien til samlingen i 1861, og et minnesmerke over de falne står ved Bicocca like utenfor byen.

Hva ser du i Vercelli?

Vercelli er den eldre og stillere av de to, og den har mer å vise fram enn størrelsen tilsier. Basilikaen Sant'Andrea, rett ved jernbanestasjonen, ble bygget tidlig på 1200-tallet og er en av de første gotiske kirkene i Italia, med to tårn og et kloster ved siden av. Den er det første du ser når du går ut fra toget, og den er grunn nok til å stoppe alene.

Byens mest uventede skatt er Vercelli Book, et manuskript på gammelengelsk fra før år 1000, med dikt og prekener — blant annet to dikt der navnet Cynewulf er skjult i runer. Ingen vet sikkert hvordan det havnet i Vercelli, men det har ligget i katedralens bibliotek, Biblioteca Capitolare, i århundrer, og forskere fra Oxford og Göttingen kommer hit hvert år for å arbeide med det. Biblioteket og Museo del Tesoro del Duomo, som eies av samme stiftelse, har begrensede åpningstider: fram til 31. oktober 2026 var museet åpent onsdag til søndag ettermiddag, med formiddag også på lørdag. I domkirken henger et stort krusifiks fra ottonsk tid, rundt år 1000.

Vercelli har også kirken San Cristoforo med freskene til renessansemaleren Gaudenzio Ferrari, som byens ordfører kaller «vårt sixtinske kapell», og Museo Borgogna med en privat kunstsamling fra 1800-tallet i et bypalass. Høsten 2026 åpnet Arca, utstillingsrommet i en gammel kirke, en stor Chagall-utstilling 13. oktober, med rundt 60 verk og ett maleri som aldri før er vist i Europa.

Hva skal du spise?

Her spiser du ris, ikke pasta. Vercellis egen rett er panissa, en kraftig risotto med bønner, salami og rødvin, og Novara har sin variant, paniscia, med mer grønnsaker og ofte kål. Begge er vinterkost, tunge og gode etter en dag ute i kulden. Prøv også gorgonzola, som lages på slettene i Piemonte og Lombardia, og de lette kjeksene biscottini di Novara, som selges i bakeriene i byen.

Prisene er lavere enn i Milano, og de lokale restaurantene serverer ofte en dagens meny i lunsjen. Det er her skillet i det italienske kjøkkenet region for region blir tydeligst: nord for Po spiser man ris og smør, lenger sør pasta og olivenolje.

Hvordan kommer du dit, og hvordan bruker du byene?

Med tog. Begge ligger på hovedlinjen Milano–Torino, og regionaltogene går hver time. Fra Milano Centrale tar det 39 minutter til Novara og 53 til Vercelli; fra Torino Porta Nuova 54 minutter til Vercelli. Billettene for regionaltog har faste priser — 6,30 euro Milano–Novara og 7,60 Milano–Vercelli i 2026 — og reglene for regionaltog, med stempling før avreise, gjelder her.

Med bil går motorveien A4 forbi begge byene. Strekningen fra Novara Est mot Milano er blant de dyreste i landet per kilometer, og bompengene på italienske motorveier blir fort en stor post på en kort tur. For en dagstur fra Milano er toget det klart beste valget.

Novara er også porten til sjøene i nord: herfra går toget til Domodossola langs Lago d'Orta og Isola San Giulio. Vercelli ligger på Via Francigena, pilegrimsruten fra Canterbury til Roma, og her begynner den flate etappen over Po-sletta som mange vandrere frykter.

Når på året bør du dra?

Våren er best. I april og mai står rismarkene under vann, lyset er klart, og dagene er lange nok til to byer. Juni og juli gir grønne felt, men sletta blir varm og fuktig, og myggen kommer. I september og oktober høstes risen, og det er sesongen for de nye rettene på menyene. Senhøsten og vinteren er tåketid på Po-sletta: morgenene kan være grå til langt ut på formiddagen, og utsikten fra kuppelen i Novara forsvinner. Til gjengjeld er det da panissa og paniscia smaker best. Velg en helg uansett årstid hvis kuppelen er en del av planen, og sjekk at det ikke er gudstjeneste som endrer tidene.

Er Novara og Vercelli verdt en dag?

Ja, hvis du bor i Milano eller Torino og har sett det viktigste der. En dag holder for begge byene: tog til Vercelli om morgenen, Sant'Andrea og gamlebyen, lunsj med panissa, tog videre til Novara og kuppelen om ettermiddagen hvis det er helg. Det gir mer ro enn de fleste dagsturene fra Milano, og mer hverdag enn noen av dem.

Nei, hvis du bare har tre dager i Nord-Italia. Ingen av byene konkurrerer med Torino og Museo Egizio eller sjøene, og en ukedag uten kuppelvisning i Novara gir deg mindre enn du håper. Kom i april eller mai, når rismarkene står under vann, og velg en lørdag, så får du både kuppelen og det rutete havet fra togvinduet.