Vinmarker i lange rader dekker åsryggene, med spredte gårdshus og små landsbyer mellom dem.
Piemonte

Piemonte med bil — rute gjennom vinåsene

Regionen er nesten umulig uten bil. Her er ruten.

Foto: Megan Mallen · CC BY 2.0 · Wikimedia Commons · skalert

Piemonte er den italienske regionen der bil gjør størst forskjell. Toget tar deg til Torino, Asti og Alba, og der stopper det. Alt det du faktisk kom for — landsbyene på ryggene, gårdene mellom vinmarkene, klosteret over dalen — ligger i et nett av smale veier der bussene går et par ganger om dagen på hverdager og ikke i det hele tatt på søndager.

Til gjengjeld er avstandene små. Fra Torino til Alba er det en drøy time, fra Alba til Barolo tjue minutter, og fra Asti til de fjerneste landsbyene i Monferrato tre kvarter. Hele regionen får plass innenfor en radius du kan kjøre på halvannen time, og det gjør at du kan ha én eller to baser i stedet for å flytte hver natt.

Hvorfor trenger du egentlig bil her?

Fordi bosetningsmønsteret er bygget rundt åsrygger. Hver landsby ligger på en topp, og veien mellom to landsbyer går langs ryggen eller ned i dalen og opp igjen. Det finnes ingen sammenhengende kollektivakse gjennom vinåsene, og de bussene som går, er skoleruter tilpasset elever, ikke besøkende.

Så kommer produsentene. De fleste vingårdene i Langhe og Monferrato er små familiebruk uten smakerom og uten fast åpningstid, og de ligger ute i marka med adresse på en gårdsvei. Du avtaler på forhånd, og du kommer dit i bil. Det samme gjelder de fleste agriturismo-stedene: de ligger utenfor landsbyene, ofte et par kilometer opp en grusvei.

Unntaket er byene. Torino, Asti og Alba fungerer helt fint uten bil, og du kan gjøre en fin firedagerstur mellom dem med tog alene. Det er så snart du skal opp i åsene at spørsmålet blir avgjort.

En rute på sju dager

Denne ruten legger to baser i stedet for fem hotellbytter, og den følger regionen fra vest mot øst.

  1. Dag 1 og 2 — Torino. Byen tar to dager, med Museo Egizio som den ene formiddagen. La bilen stå i et anlegg utenfor sentrum, eller hent den først den morgenen du drar.
  2. Dag 3 — Val di Susa og tilbake. En halvdagstur vestover til Sacra di San Michele, gjerne med et stopp i Avigliana eller Susa. Kjør tilbake til byen om kvelden, eller fortsett vestover opp dalen mot skianleggene på grensen hvis du skal videre den veien.
  3. Dag 4 — Torino til Alba, via Roero. Kjør sørover og ta veien om Bra og Pollenzo framfor motorveien. Sjekk inn i Alba eller på en gård i åsene, og bli der resten av turen.
  4. Dag 5 — Langhe. La Morra for utsikten, Barolo for vinmuseet, Monforte for gamlebyen, Serralunga for borgen. Fem landsbyer på én dag er én for mye.
  5. Dag 6 — Barbaresco og Asti. Nord for Tanaro-elva til Barbaresco og Neive, og videre østover til Asti.
  6. Dag 7 — Monferrato. Kjellergangene i Canelli, infernot-landsbyene ved Cella Monte, og Sacro Monte di Crea hvis du har tid.

Skal du bare ha fire dager, kutt Val di Susa og Monferrato, og bruk dagene på Torino, Langhe og Alba. Skal du ha ti, legg til Lago d'Orta nordover eller kysten i Liguria sørover — begge er under to timer unna. Andre rundturer i landet er samlet i forslagene til bilferie i Italia.

Kjøretidene som faktisk gjelder

Tallene under er kjøretid i normal trafikk, uten stopp. På søndager i oktober og i helgene under trøffelmessen bør du legge på tjue til tretti prosent på alt som går inn mot Alba.

StrekningKjøretid
Torino – Sacra di San Michele45–60 minutter
Torino – Sestriere1 time 30 – 1 time 45
Torino – Alba1 time – 1 time 15
Alba – Barolo20–30 minutter
Alba – Barbaresco15–25 minutter
Alba – Asti40–50 minutter
Asti – Canelli35–45 minutter
Asti – Casale Monferrato1 time – 1 time 15
Torino – Lago d'Orta1 time 30 – 1 time 45

Roero — åsryggen ingen kjører til

Nord for elva Tanaro, rett overfor Langhe, ligger Roero. Landskapet er annerledes: jorden er sandholdig, og erosjon har skåret ut bratte raviner som stikker opp mellom åkrene som klipper. Vinene er lettere — arneis er den hvite druen som gjorde området kjent — og prisene ligger under nabosidens.

Det er også her mye av frukten kommer fra, med ferskener og jordbær som lokal spesialitet. Landsbyene Guarene, Govone og Monteu Roero har hver sin borg eller herregård, og de er åpne i varierende grad. Ingen busslaster kommer hit, og du kjører en formiddag uten å møte en eneste utenlandsk bil.

Veiene, tåka og hva navigasjonen gjør feil

Ryggeveiene i Langhe og Monferrato er smale, ofte uten midtstripe og med bratt fall til begge sider. De er godt vedlikeholdt, men de tåler ikke fart, og møter du en traktor med henger i en sving, må én rygge. Regn med at gjennomsnittsfarten din blir lav uansett hva kartet sier.

Tåka er det andre. Nebbiolo-druen har trolig navn etter den, og fra oktober til februar ligger tåka tett i dalbunnene mens ryggene ofte står i sol. Kjører du ned i en dal en høstmorgen, kan sikten falle til noen titalls meter på et minutt. Kjør etter forholdene, bruk nærlys, og legg lange etapper til midt på dagen i den perioden.

Navigasjonen tar deg konsekvent den korteste veien framfor den beste, og i disse åsene betyr det gjerne en gårdsvei i grus med en snuplass i enden. Legg inn landsbyene som mellompunkter i stedet for å taste inn sluttmålet alene, og stol på skiltingen når de to er uenige.

ZTL, parkering og bompenger

Torino har kjøreforbud i den historiske kjernen på hverdager, med kamera i hver innkjøring, og både Asti og Alba har soner i sentrum. Kjører du inn uten tillatelse, kommer boten i posten et halvt år senere med gebyr fra leiebilfirmaet på toppen — hele mekanikken står i artikkelen om ZTL-sonene. Regelen er enkel: parker utenfor og gå inn.

Ute i landsbyene er parkering som regel gratis eller billig, men plassen er trang. Blå striper betyr avgift, hvite betyr gratis og gule betyr forbeholdt. Motorveiene i regionen har bom, og bensinstasjonene har både betjent og selvbetjent pumpe med ulik literpris; hva en dag bak rattet koster, står i bompenger, bensin og motorvei i Italia.

To ting til som gjelder spesielt her. Motorveinettet dekker regionen ujevnt — mellom Torino og Asti går det fint, mens strekningen ned mot Alba i lange perioder har vært henvist til vanlig landevei, og skiltingen mellom de to er ikke alltid åpenbar. Og landsbyene på ryggene har som regel parkering i en avsats utenfor porten, ikke inne i gaten: ser du en oppmerket plass rett før du kommer til husene, ta den, for det finnes sjelden noe bedre lenger inne.

Hvem kjører hjem etter smakingen?

Dette er det spørsmålet en vintur i Piemonte står og faller på, og svaret må avtales før dere setter dere i bilen. Promillegrensen i Italia er 0,5, men den er null for førere under 21 år og for alle som har hatt førerkort i mindre enn tre år. Kontrollene på landeveiene er hyppige i høstsesongen.

Det finnes tre praktiske løsninger. Én i følget kjører og spytter ut i stedet for å svelge, som er normal praksis hos produsentene. Dere bor på gården dere besøker, og går til rommet etterpå. Eller dere bestiller sjåfør for dagen gjennom overnattingsstedet, noe flere agriturismo-steder formidler. Ingen av dem er dyre sammenlignet med en bot eller verre.

Hvor bør du ha base?

Alba er det praktiske valget for åsene. Byen har hoteller i alle prisklasser, restauranter som holder åpent hele året, og kort vei til både Langhe, Barbaresco og Roero — bakgrunnen står i artikkelen om Alba og den hvite trøffelen. Du kan la bilen stå om kvelden og gå til middag.

En gård i åsene gir deg utsikten og roen, men den binder deg til bil for absolutt alt, også for å spise. Med to eller flere netter fungerer det godt; med én natt bruker du mer tid på å kjøre enn på å være der. Torino er basen for byen og for Val di Susa, og de to lar seg kombinere i én tur uten problemer siden avstanden mellom dem er kort.

Når på året bør du kjøre?

September og oktober er de beste og de travleste. Da er innhøstingen i gang, landskapet skifter farge, og trøffelsesongen begynner — men hotellene i Alba er utsolgt i helgene og veiene fulle. Mai og juni gir grønne åser, lange kvelder og halve prisen på rom, uten høstaktivitet.

Fra januar til mars er mange gårder, restauranter og severdigheter stengt, og tåka ligger tett. Det er ikke sesongen å legge en bilferie til, med mindre du skal i fjellet. Hvordan de samme ukene arter seg ellers i landet, står i gjennomgangen av beste reisetid til Italia, og hva du bør sjekke i leiebilkontrakten før du henter bilen, i leiebil i Italia.