En bilferie i Italia går galt på tre måter, og alle tre er forutsigbare: du kjører inn i en sperret bykjerne og får bøtene i posten et halvår senere, du undervurderer bompengene, og du finner ikke parkering der du skal sove. Rutene under er lagt opp for å unngå alle tre — bilen står utenfor byene, etappene er korte, og overnattingsstedene har plass til den.
Bil gir mening i Italia så snart målet ligger utenfor en togstasjon: landsbygda i Toscana og Umbria, det indre av Puglia, dalene i Dolomittene, hele Sardinia og store deler av Sicilia. Bil gir ikke mening mellom Roma, Firenze og Venezia, der toget er raskere og bilen bare er et problem å parkere. De tre rutene under holder seg derfor til den første kategorien, og de er på henholdsvis ti, tolv og fjorten dager.
De tre kostnadene ingen regner med
Den første er ZTL. Nesten alle italienske byer med en gammel kjerne har en sone der bare biler med tillatelse får kjøre, kontrollert av kameraer uten bom og uten varsel. Hver passering er sitt eget lovbrudd, boten kommer via leiebilfirmaet med administrasjonsgebyr på toppen, og den kan bruke over et år på å nå fram. Hele mekanikken ligger i ZTL-sonene og bøtene de gir.
Den andre er bompenger. Motorveiene i Nord- og Midt-Italia er avgiftsbelagte hele veien, og du betaler etter kjørt strekning: du trekker en billett når du kjører inn og betaler når du kjører ut. Milano–Roma på A1 koster godt over 40 euro én vei. Sørover er bildet et annet — A2 fra Salerno til Reggio Calabria er gratis på hele strekningen på over 400 kilometer, og det samme gjelder A19 tvers over Sicilia og motorveiene på Sardinia. Systemet, kortbetalingen og bensinprisene er samlet i bompenger, bensin og motorvei i Italia.
Den tredje er parkering. Stripene på asfalten er hele regelverket: blå betyr avgift, hvit betyr gratis, gul betyr reservert for noen andre. Fargene og automatene er forklart i parkering i Italia, og det er verdt å lese før du setter bilen fra deg første gang.
Rute 1: Toscana og Umbria på ti dager
Fly til Firenze eller Pisa, og la bilen stå urørt de to første dagene. Hent den på vei ut av byen på dag tre.
| Dag | Base | Etappe | Kjøring |
|---|---|---|---|
| 1–2 | Firenze | Ankomst, ingen bil | Ingen |
| 3–5 | Chianti | Firenze–Greve–Panzano | 40 km, 1 time |
| 6–7 | Val d'Orcia | Via Siena sørover | 90 km, 1 t 40 min |
| 8–9 | Umbria | Val d'Orcia–Orvieto–Assisi | 175 km, 2 t 45 min |
| 10 | Hjem | Assisi–Roma Fiumicino | 215 km, 2 t 50 min |
Ruten er kort med vilje. Bare de to siste dagene krever mer enn to timer bak rattet, og de fem første ligger under én. Landskapet du kommer for ligger langs disse veiene, ikke i enden av dem — det er derfor kjøringen skal være dagens innhold og ikke dagens avbrudd. Fotostoppene og lyset hører til Val d'Orcia, og klippebyen på veien videre i Orvieto.
Advarsel. Siena, Orvieto, Assisi, Perugia og San Gimignano har alle sperret bykjerne, og Siena har det døgnet rundt hele året. Parker i det skiltede anlegget utenfor muren og gå de siste minuttene. Flere av byene har rulletrapp eller heis opp fra parkeringen, nettopp fordi ingen tilreisende har lov til å kjøre inn.
Rute 2: Puglia og Basilicata på tolv dager
Fly til Bari og hent bilen på flyplassen. Dette er ruten med kortest kjøring av de tre: hele opplegget er under 450 kilometer til sammen, og bortsett fra den siste etappen er du aldri mer enn halvannen time fra forrige base.
Tre netter i Polignano a Mare eller Monopoli ved kysten, 35 kilometer og en halvtime fra Bari. Videre til Valle d'Itria med Alberobello, Locorotondo og Cisternino, 35 kilometer til. Så tre netter i Lecce, halvannen time sørover, med Salento og badestrendene rundt. Til slutt to netter i Matera, som ligger i naboregionen Basilicata. Det er rutens lengste etappe: 175 kilometer og under tre timer fra Lecce, og derfra er det bare en time tilbake til flyplassen i Bari.
Puglia er den delen av Sør-Italia som er lettest å kjøre i. Veiene er nye og brede, det er lite trafikk utenfor sommermånedene, og motorveiene er stort sett gratis. Til gjengjeld er avstandene lengre enn de ser ut på et kart som ikke viser hvor smalt landet er her. Trullienes bygde- og bygningshistorie viser Alberobello og trulliene, og hulebyen i enden av ruten i Matera.
Rute 3: Innsjøene, Dolomittene og Venezia på fjorten dager
Fly til Milano. Kjør østover samme dag, og legg de tre første nettene i sørenden av Gardasjøen — 130 kilometer og halvannen time fra Milano. Derfra er Verona en halvtime unna, og det er en god dagstur.
Videre nordover mot Trento og Bolzano, to timer og tjue minutter fra Gardasjøen, og fire netter i Val Gardena. Dette er den delen av ruten der veiene blir bratte og svingete: fra Bolzano opp til Ortisei er det bare 40 kilometer, men det tar tre kvarter, og passveiene videre østover tar lengre tid enn kilometerne tilsier. Dalene, heisene og turene finner du i Val Gardena og Ortisei.
To netter i Cortina d'Ampezzo, som ligger 75 kilometer og 1 time og 45 minutter fra Ortisei over passene. Så ned til Venezia, 165 kilometer og drøyt to timer. Og her kommer regelen som avgjør slutten av turen: lever bilen før du går inn i byen. Venezia har ingen veier, all parkering ligger på Piazzale Roma eller Tronchetto til høy døgnpris, og et leiekontor på fastlandet eller på flyplassen er både billigere og enklere.
Hvor mye bør du kjøre på en dag?
Under en time på dager du skal gjøre noe annet i tillegg, og under tre timer på en ren flyttedag. Det høres forsiktig ut, og det er det ikke: to timers kjøring blir tre med bensinstopp, kaffe, feil avkjøring og leting etter innkjørselen til gården, og da har du brukt formiddagen. De lengste etappene i rutene over ligger derfor på flyttedager der du ikke har planlagt annet enn å komme fram og spise middag.
Legg dessuten på tid på landeveiene. Reisetidene i avstandsverktøyet er beregnet for motorvei i normal trafikk uten pauser. På Chiantigiana, på passveiene i Dolomittene og på kystveiene i sør er den reelle tidsbruken en fjerdedel høyere, og de siste kilometerne fram til et landsted er ofte grus.
Hva koster bompengene på en slik tur?
Det avhenger helt av hvor du kjører. Rute 1 og rute 2 bruker nesten ikke betalt motorvei i det hele tatt, fordi de går på landeveier mellom steder som ligger tett. Rute 3 bruker motorvei på de to lange etappene, Milano–Gardasjøen og Cortina–Venezia, og der er beløpet en mindre post enn drivstoffet.
Betalingen skjer i bomstasjonen. Feltene er merket: hvitt skilt med mynter og sedler tar kontanter, blått skilt med kort tar kort, og gult skilt med Telepass tar bare den elektroniske brikken. Kjører du inn i et Telepass-felt uten brikke, står du fast med en kø bak deg — og det er en av de vanligste tabbene blant tilreisende. Legg deg i høyre felt i god tid, og se på skiltet før du velger.
Hvor skal bilen stå når du sover?
Spørsmålet bør avgjøres før du bestiller, ikke når du står der. Be overnattingsstedet om skriftlig svar på to ting: om det finnes parkering på stedet, og om adressen ligger innenfor en sperret sone. Ligger den innenfor, må de melde skiltnummeret ditt inn i kommunens system, og det må gjøres med det nummeret bilen faktisk har — som du ikke vet før du står i utleieskranken.
På landsbygda er dette sjelden et problem: gårder og agriturismo har egen gårdsplass. I byene er det nesten alltid et problem, og løsningen er å bo utenfor muren og gå inn. Det er billigere, det er tryggere, og det fjerner hele risikoen for at ferien ender med fire brev fra fire ulike kommuner.
Ikke la verdisaker ligge synlig i bilen noe sted, og aller minst på en parkeringsplass ved en severdighet utenfor en by. Innbrudd i leiebiler er den vanligste tyverihendelsen turister opplever i Italia, og den skjer på dagtid, på fulle plasser, i løpet av de tjue minuttene alle er ved utsiktspunktet. Tøm bilen når du forlater den for natten, og legg ingenting i bagasjerommet mens noen ser på.
Slik henter og leverer du bilen på riktig sted
Hent bilen når byen slutter, ikke når flyet lander. Skal du starte i Firenze, Roma eller Venezia, ta de første dagene uten bil og hent den på vei ut. Skal du avslutte i en by, lever den på vei inn. Det sparer deg for både leiedøgn og parkeringsdøgn, og det er den enkleste måten å halvere risikoen for bøter på.
Sjekk dessuten hva som skjer hvis du krysser en regiongrense med ferge eller kjører til en annen flyplass enn den du hentet bilen på. Enveisleie koster ekstra hos de fleste selskapene, og noen kontrakter forbyr fergetransport helt. Punktene du bør gå gjennom før du signerer, står i gjennomgangen av leiebil i Italia.