Italia har hatt totalforbud mot røyking innendørs på serveringssteder siden 2005, og det håndheves. Utendørs er bildet mer sammensatt: en del byer har innført egne forbud på offentlig sted, flere badeanlegg forbyr røyking på stranden, og å kaste sneipen på bakken er ulovlig i hele landet. Alkoholreglene er liberale i utgangspunktet, men flere byer forbyr å drikke fra flaske på gata etter midnatt, med bot.
Det som gjør reglene forvirrende, er at de settes på tre nivåer samtidig — nasjonalt, regionalt og kommunalt — og at de kommunale endres fra år til år. Denne artikkelen tar det som gjelder overalt først, og deretter det du må sjekke lokalt.
Røykeforbudet innendørs
Det er forbudt å røyke innendørs på alle serveringssteder, i offentlige bygg, på arbeidsplasser, i butikker, på kino og teater, på stasjonshaller og om bord i tog og buss. Forbudet er nasjonalt, det er over tjue år gammelt, og det er så innarbeidet at ingen prøver seg. Enkelte steder har egne røykerom med separat ventilasjon, men de er sjeldne.
Ansvaret ligger både på den som røyker og på stedets eier, og det er derfor kelneren kommer bort med en gang. Du blir ikke kastet ut, men du blir bedt om å gå ut, og du gjør det. På perronger er røyking bare tillatt i merkede soner der de finnes.
Forbudet gjelder også hotellrom. Italienske hoteller er røykfrie, og et brudd koster deg som regel et rengjøringsgebyr som står i vilkårene. Det samme gjelder leiligheter på korttidsleie, der utleieren kan trekke det fra depositumet. Balkongen er unntaket de fleste steder, men ikke alle — sjekk husreglene.
Uteserveringen: hvor går grensen?
På en ordentlig uteservering er røyking som hovedregel tillatt. Grensen går ved hvor lukket arealet er: et telt eller en glassbygning med vegger og tak regnes som innendørs, selv om det ligger på fortauet, og der gjelder forbudet. En pergola med åpne sider gjør det ikke.
Mange steder har likevel egne regler, og et skilt på bordet gjelder uansett hva loven tillater. Norsk skikk med å spørre nabobordet er ikke vanlig i Italia, men den er alltid velkommen. Hvordan man ellers oppfører seg på et italiensk serveringssted, viser hvordan du spiser ute i Italia.
Byene og strendene som har gått lenger
Flere kommuner har innført forbud som går utover det nasjonale. Milano forbød fra 2025 røyking på offentlig sted der du ikke kan holde ti meters avstand til andre, altså i praksis i hele bykjernen i åpningstiden. Andre byer har forbud i parker, ved lekeplasser, i busskur og i kø.
Bakgrunnen er dels luftkvalitet, dels at bykjernene er tett befolket og at røyk i en smal gate blir alles problem. Reglene innføres kommunalt og endres, så en regel du leste om i fjor kan være strengere i år. Det er ingen grunn til å lære dem utenat — det holder å røyke der andre røyker, og å la være der ingen gjør det.
På strendene varierer det fra kommune til kommune og fra anlegg til anlegg. En del badeanlegg har eget forbud eller egne røykesoner, og noen kommuner har innført forbud på hele stranden. Skiltet ved inngangen gjelder, og bøtene er kommunale. Hvordan et italiensk badeanlegg ellers er organisert, forklarer slik fungerer en italiensk strand.
Sneipen på bakken
Å kaste sigarettsneiper eller tyggegummi på bakken er forbudt ved nasjonal lov, og bøtene er oppgitt fra 60 til 300 euro (2026). Regelen håndheves ujevnt, men den håndheves — særlig på strender og i historiske bykjerner der kommunen har satt inn kontroller.
Løsningen er en lommeaskebeger, som selges billig i enhver tabaccheria. Det er også den eneste praktiske løsningen på en strand, der det ikke finnes askebegre og der sanden er full av sneiper fra i fjor. Flere av de bøtene turister får uten å forstå hvorfor, er samlet, med satsene, i bøtene turister faktisk får i Italia.
E-sigaretter, snus og hvor du kjøper tobakk
Reglene for e-sigaretter er ikke identiske med reglene for tobakk, og de er strengest i skoler, på sykehus og i offentlige bygg. På et serveringssted er det stedet som bestemmer, og de aller fleste behandler dem som vanlige sigaretter. Damp derfor ute hvis du er i tvil.
Snus selges ikke i Italia — salg er forbudt i EU utenom Sverige — så ta med det du bruker hjemmefra. Tobakk kjøpes i en tabaccheria, kiosken med en hvit T på svart eller blått skilt, og ikke i vanlige butikker. De samme kioskene selger bussbilletter, frimerker og parkeringskuponger, som artikkelen om åpningstider i Italia gjennomgår.
Aldersgrenser for alkohol
Det er forbudt å selge eller servere alkohol til personer under 18 år i Italia. Ansvaret ligger på selgeren, som kan kreve legitimasjon og som risikerer et gebyr hvis regelen brytes. I praksis kontrolleres det mindre systematisk enn i Norge, men det er regelen som gjelder, og en bar kan avvise deg. Har du med ungdom på seksten eller sytten, regn med at de får mineralvann, uansett hva de er vant til hjemmefra.
Alkohol selges i vanlige matbutikker, i vinhandler og i barer, uten monopol og uten egne åpningstider på nasjonalt nivå. Det er en del av grunnen til at både øl og vin er langt billigere enn hjemme — hva de faktisk koster, ligger i hva mat og drikke koster i Italia, og hvordan aperitivo fungerer som måltid, i aperitivo.
Er det lov å drikke på gata?
Nasjonalt, ja. Kommunalt, ofte ikke etter et bestemt klokkeslett. Roma fornyer hver sommer en forskrift som forbyr salg av alkohol til å ta med etter et kveldsklokkeslett, og drikking fra flaske eller boks i gaten etter et senere klokkeslett. Firenze, Venezia, Milano, Bologna og flere andre byer har lignende ordninger, og de gjelder ofte bare i utvalgte bydeler.
Klokkeslettene endres fra år til år, og de står oppslått på bardører og på oppslagstavler i de aktuelle gatene. Ser du et oppslag om divieto med et klokkeslett, gjelder det deg. Bøtene er kommunale og betales på stedet eller senere. Regelen retter seg mot flasker og bokser båret i gaten, ikke mot et glass ved et bord på en uteservering — det er fortsatt lov, uansett klokkeslett, så lenge stedet har åpent. I bydeler som Trastevere er dette en gjenganger nettopp fordi de er fulle av folk om natten.
Alkohol og bil: null for flere enn du tror
Promillegrensen i Italia er 0,5 gram per liter — men den er null for førere under 21 år, for førere med førerkort som er under tre år gammelt, og for yrkessjåfører. Det gjelder også med utenlandsk førerkort. Har du hatt lappen i to år og drikker ett glass vin til maten, kjører du ulovlig.
Advarsel. Ferske førere har i tillegg lavere fartsgrenser: 100 km/t på motorvei og 90 km/t på hovedvei de første tre årene. Kontroller er vanlige på fredag- og lørdagskvelder utenfor byene, og en promillesak i Italia kan koste deg både bot, førerkortet på stedet og bilen. Reglene for leiebil, og hva som gjelder for promille bak rattet, finner du i leiebil i Italia.
Drikkekulturen som gjør reglene mindre synlige
Det er verdt å vite hvorfor Italia klarer seg med få regler: fordi det drikkes annerledes. Vin og øl hører til maten, aperitivo hører til ettermiddagen, og et glass er et glass. Å drikke seg full offentlig er sosialt uakseptabelt på en måte som er merkbar, og det gjelder også i studentbyer.
Det betyr at en nordmann som oppfører seg som hjemme på en fredag, skiller seg ut mer enn han tror. Det er sjelden et juridisk problem, men det er et problem i møtet med folk — og det er en av de tydeligste av de italienske skikkene og uskrevne reglene. Ølkulturen finnes, men den er en annen enn den nordiske, som artikkelen om øl i Italia beskriver.
Hva kan du ta med hjem?
Norske tollkvoter er endret de siste årene, og de gamle tallene stemmer ikke lenger. Du kan ta med 100 sigaretter eller 125 gram andre tobakksvarer. På alkohol kan du ta med 1 liter brennevin mellom 22 og 60 prosent, 3 liter vin og 5 liter øl — og velger du bort brennevinet, kan det byttes i mer vin eller øl, men aldri motsatt vei.
Verdigrensen er 6 000 kroner ved opphold over 24 timer og 3 000 under. Hele oppsettet, med byttereglene og hva som gjelder for mat, står i artikkelen om shopping i Italia. Skal du ta med noe sterkere hjem som suvenir, gjelder de samme grensene for limoncello, amaro og grappa som for alt annet brennevin.