En borg i grå stein ligger ytterst på en skogkledd fjelltopp, med et lite tårn på en klippenabb ved siden av og flatt jordbrukslandskap langt nedenfor i disen.
Sicilia

Trapani og Erice

Kabelbane fra havnivå til 750 meter. Ofte inn i skyene.

Foto: Krzysztof Popławski · CC BY 4.0 · Wikimedia Commons · skalert

Trapani og Erice ligger ni minutter fra hverandre — rett opp. Trapani er en havneby helt nede ved havnivå på en smal odde ytterst i vest på Sicilia. Erice er en middelalderby på 751 meter, rett over den, på toppen av det fjellet du ser fra hele byen. Mellom dem går en kabelbane, og turen tar rundt ti minutter. Det er det som gjør de to til én utflukt.

Det beste ved kombinasjonen er noe som ikke står på noe kart: de to stedene har ofte forskjellig vær samme dag. Trapani kan ligge i sol med 28 grader mens Erice er inne i en sky, med tåke i gatene, dugg på steinen og ti–tolv grader lavere temperatur. Du reiser altså ikke bare oppover, du reiser inn i et annet klima. Ta med en genser selv om du gikk fra havnen i t-skjorte.

Kabelbanen: tider, priser og den ene fellen

Funivia Trapani–Erice går fra en stasjon i Via Capua i den østlige delen av Trapani, ikke fra sentrum, og du må dit med bil, buss eller drosje først. Det er parkering ved stasjonen. Turen opp går i to etapper over en fjellside, med byen, saltdammene og øyene utenfor som utsikt bakover hele veien, og den tar rundt ti minutter.

Billetten kostet 15 euro tur–retur og 9 euro én vei for voksen i 2026. Åpningstidene varierer med sesong og ukedag, og de er lengre om sommeren enn om vinteren.

Advarsel. Kabelbanen åpner senere på mandager enn resten av uken — normalt først midt på dagen — og den stenger helt i sterk vind. Vinden på den fjellsiden er hyppigere og kraftigere enn den føles nede i byen. Legg ikke opp en dag der du må være tilbake i Trapani til et bestemt klokkeslett, og sjekk driftsstatus samme morgen. Blir banen stengt mens du er oppe, er alternativet en svingete fjellvei på rundt en halvtime med bil eller buss.

Erice: en trekantet by i skyene

Byen ligger på en nesten trekantet fjelltopp og fyller den helt ut, omgitt av en bymur med tre porter. Innenfor er alt brolagt i mønstre av flat stein, gatene er smale nok til at du kan ta i begge veggene, og bygningene er lave og lukkede med innvendige gårdsrom. Det er ikke en pen by i den forstand at fasadene imponerer — den er grå og lukket — men den er usedvanlig godt bevart, og det er ingen moderne bebyggelse innenfor murene.

Erice har vært et helligsted i tre tusen år. Elymerne, det folket som bodde i denne delen av øya før grekerne, hadde en gudinnehelligdom her oppe. Kartagerne dyrket henne som Astarte, grekerne som Afrodite, romerne som Venus Erycina. Templet lå der borgen ligger i dag, ytterst på klippen, og Castello di Venere er reist rett oppå fundamentene på 1100-tallet. Borgen kan besøkes, og fra murkanten faller fjellet nesten loddrett.

Den andre bygningen du skal inn i er Chiesa Matrice, hovedkirken fra 1314, med et frittstående klokketårn som opprinnelig var et vakttårn. Du kan gå opp i tårnet, og på en klar dag ser du saltdammene, Egadi-øyene og på gode dager helt til Kap Bon i Tunisia — nordafrikakysten ligger rundt 150 kilometer unna. Er du inne i skyen, ser du ingenting, og da er byen til gjengjeld på sitt mest særegne.

Mandelbakverket som er grunnen til at mange kommer hit

Erice har en egen konditortradisjon som stammer fra klostrene i byen. Nonnene laget bakverk av mandelmasse og solgte dem gjennom en luke i klosterveggen, og oppskriftene ble ført videre av kvinner som hadde vokst opp der. Den mest kjente er genovese: et rundt, flatt bakverk av mørt deig fylt med varm vaniljekrem, drysset med melis og servert lunkent.

Konditoriet til Maria Grammatico i Via Vittorio Emanuele er stedet folk oppsøker, og det er velkjent langt utenfor Sicilia. Bestill en genovese rett ut av ovnen og en kaffe, og ta den stående. Marsipanfruktene i vinduet — pærer, fikener, sitroner formet og malt i mandelmasse — er den andre spesialiteten, og de er finere å se på enn de er å spise. Hvordan søtsakene her henger sammen med resten av det sicilianske kjøkkenet, viser oversikten over italiensk mat region for region.

Trapani nede ved havet

Byen ligger på en lang, smal odde som krummer seg som en sigd — navnet kommer fra det greske ordet for sigd. Den gamle bykjernen er den ytterste tredelen, mellom to havner, og den er flat, tett og lett å gå i. Hovedaksen er Corso Vittorio Emanuele med rådhuset og katedralen, og parallelt går Via Garibaldi med adelspalasser i sen barokk.

Ytterst på odden ligger Torre di Ligny, et firkantet vakttårn fra 1671 som i dag rommer et lite arkeologisk museum, og fra plattformen der ute ser du sjøen på tre sider. Det er byens beste punkt ved solnedgang, og det er gratis å gå dit. Trapani er ellers ingen severdighetsby: du bruker to–tre timer på gamlebyen og har fått med deg det som er.

Det byen faktisk er god på, er mat og kveldsliv. Fiskekuskus — cùscusu med kraft av fisk og skalldyr — er stedets egen rett og et direkte arvegods fra Nord-Afrika. Busiate, en pasta rullet rundt en pinne, serveres med pesto alla trapanese av mandler, tomat, hvitløk og basilikum. Begge deler finnes overalt og er billige.

Saltdammene og øyene rett utenfor

Sør for byen, langs veien mot Marsala, ligger saltdammene: grunne firkanter av sjøvann adskilt av lave voller, med vindmøller i tre og stein mellom dem. Det er et industrilandskap som har vært i drift siden fønikisk tid, og det er fortsatt i produksjon. Reservatet Saline di Trapani e Paceco forvaltes som verneområde, og der finnes et lite saltmuseum i en gammel mølle ved Nubia. Solnedgangen over dammene er stedets signatur, og den hører til Marsala og saltpannene.

Fra havnen i Trapani går hurtigbåtene til Egadi-øyene. Favignana er den største og den nærmeste — overfarten med hurtigbåt er kort — og den er formet som en sommerfugl, med flate sykkelveier og gamle tuffsteinbrudd som er blitt badeplasser med vann i en farge folk har vanskelig for å tro på. Levanzo og Marettimo ligger lenger ut og er mindre og roligere. En dagstur til Favignana er fullt mulig, men båtene innstilles i vind, og du bør ha en reservedag hvis den turen er viktig. Hvordan fergene og hurtigbåtene fungerer i praksis, forklarer oversikten over ferger i Italia.

Hvor lang tid trenger du på de to?

Én dag holder hvis du er organisert: Erice på formiddagen med kabelbanen opp, ned igjen til lunsj, Trapani og Torre di Ligny på ettermiddagen, saltdammene i solnedgang. Da har du sett begge stedene skikkelig, og du har ikke stresset.

To eller tre netter i Trapani åpner for mer. Herfra rekker du Segesta på førti minutter, San Vito lo Capo på en time, Marsala på en halvtime og Favignana med båt. Vest-Sicilia er den delen av øya som er tettest på seg selv — alt ligger innenfor en time — og det er det beste argumentet for å legge en egen base her i stedet for å gjøre alt som dagsturer fra Palermo, som ligger to timer unna. Hvordan basene på øya står mot hverandre, er vurdert i hvor du bør bo på Sicilia.

Bør du overnatte oppe i Erice eller nede i Trapani?

Nede, for de fleste. Trapani har flere spisesteder, lavere priser, båtene til øyene og kortere vei til alt annet. Erice tømmes for folk når siste kabelbane har gått, og et par av de få stedene som serverer mat oppe stenger tidlig utenfor høysesongen — det er en stille by om kvelden, og noen synes den er for stille.

Oppe, hvis du vil ha nettopp det. Å gå i de brolagte gatene etter mørkets frembrudd, når tåken driver inn mellom husene og gatelyktene står som kuler i grått, er en annen opplevelse enn dagsbesøket, og den kan ikke kjøpes på annet vis enn ved å sove der. Regn med at det er kaldt og fuktig også i juni, og at rommene ofte er små og steinkalde. Erice er tatt med blant landets mest severdige småbyer i Italias vakreste landsbyer.

Praktisk: flyplass, bil og påskeuken

Trapani–Birgi lufthavn ligger rundt 15 kilometer sør for byen og betjenes hovedsakelig av lavprisselskaper. Rutetilbudet er godt om sommeren og tynt resten av året, så de fleste nordmenn kommer via Palermo, som ligger to timer unna med motorvei eller buss. Hvilken flyplass som passer til hvilken del av øya, er satt opp i oversikten over flyplasser og reisemål.

Med bil er den viktigste beskjeden at du ikke skal kjøre opp til Erice hvis kabelbanen går. Veien er smal og svingete, parkeringen innenfor murene er svært begrenset, og du får ikke utsikten. Sentrum av Trapani har trafikkbegrenset sone i deler av døgnet — parkér i de skiltede feltene utenfor kjernen, og gi hotellet skiltnummeret. Hva som gjelder ellers i landet, ligger i leiebil i Italia.

Én dato bør nevnes: langfredag. Prosesjonen kalt I Misteri går gjennom Trapani i nesten et helt døgn, med tjue grupper av utskårne trefigurer båret av laugene i byen til musikk fra messingkorps i en svært langsom, vuggende gange. Den er blant de lengste religiøse prosesjonene i Italia. Kommer du i påsken, book rom i god tid, og regn med at byen er stengt for biler store deler av fredagen. Hvordan været og folketettheten fordeler seg gjennom året, står i oversikten over været i Italia måned for måned.