Et dorisk tempel med hele søylerekken og gavlen i behold står alene på en åsrygg, omgitt av tørt gress og lave busker.
Sicilia

Segesta og Selinunte

Sicilias to andre tempelanlegg — nesten uten publikum.

Foto: Guido Radig · CC BY-SA 3.0 · Wikimedia Commons · skalert

Sicilia har tre store greske tempelanlegg. Agrigento er det alle drar til; Segesta og Selinunte er de to andre, begge i den vestlige delen av øya, og begge med en brøkdel av besøket. Segesta er ett eneste tempel som står alene på en ås, uten en by rundt seg. Selinunte er det motsatte: en enorm ruinpark ved havet der en hel bys templer ligger slik de falt.

De ligger rundt en time fra hverandre og kan gjøres på samme dag, men det blir en lang dag i solen. Skal du bare rekke ett, avhenger valget av hva du er ute etter: Segesta gir deg ett sterkt bilde på halvannen time, Selinunte gir deg et helt bysamfunn og krever tre. Begge ligger innenfor en time fra Trapani, og begge krever bil.

Segesta: templet som aldri ble ferdig

Templet står på en ås for seg selv, med en dal på den ene siden og fjell rundt. Det er dorisk, har 36 søyler, alle står, og både arkitrav og gavler er på plass. På avstand ser det komplett ut. Går du nærmere, oppdager du to ting: søylene er glatte, uten de loddrette rillene et ferdig dorisk tempel skal ha, og det er ingenting inne i søylegangen. Ingen cellevegger, intet gulv, intet tak.

Bygningen ble aldri gjort ferdig. Arbeidet ble påbegynt en gang rundt 430–420 før vår tidsregning og stanset, sannsynligvis fordi byen kom i krig. Rillene i søylene ble alltid hugget til slutt, etter at bygningen sto, for at steinen skulle tåle transport og reising — og her rakk man aldri så langt. På sokkelen sitter det fortsatt igjen steinknaster som ble brukt til å løfte blokkene på plass, og som skulle vært hugget bort.

Det gjør Segesta til noe annet enn en vakker ruin. Det er en byggeplass som ble forlatt for to og et halvt tusen år siden og aldri ryddet, og du kan lese arbeidsrekkefølgen rett av steinen. Det er også en av grunnene til at det står så godt: uten tak og uten vegger var det ingenting å rive ut og gjenbruke.

Hvem bygget Segesta, og hvorfor er det ikke en gresk by?

Segesta var elymernes by. Elymerne var et folk som bodde i vestlige Sicilia før grekerne kom, med egen bosetting og eget språk, og som gradvis tok opp gresk byggeskikk, gresk skrift og greske guder uten selv å være grekere. Templet er derfor gresk i formen, men det ble reist av folk som ikke var det, og trolig av arkitekter hentet inn utenfra.

Byen lå i uavbrutt strid med naboen Selinunte om land og havneadgang, og de to hentet inn skiftende allierte — Athen, Kartago, Syrakus — i konflikter som til slutt ødela dem begge. Det var Segestas henvendelse til Athen som utløste den athenske ekspedisjonen mot Sicilia i 415 før vår tidsregning, felttoget som endte med at hele den athenske flåten gikk tapt utenfor Siracusa. En liten by i åsene i Vest-Sicilia er altså en direkte årsak til vendepunktet i den peloponnesiske krig.

Oppe på Monte Barbaro, det høyeste punktet i anlegget på rundt 400 meter, ligger teateret. Det er hugget inn i fjellsiden, tar noen tusen tilskuere, og har utsikt nordover mot bukta ved Castellammare. Det går skyttelbuss opp fra billettluken; går du selv, er det en drøy kilometer i stigning. Ta bussen opp og gå ned, så får du utsikten begge veier uten å svette den bort.

Selinunte: en hel by som ligger der den falt

Selinunte ble grunnlagt rundt 628 før vår tidsregning av kolonister fra Megara Hyblaea på østsiden av øya, og vokste til en av de rikeste greske byene i vest. Navnet kommer fra selinon, villselleri, som fortsatt gror i området og som byen hadde på myntene sine. I 409 før vår tidsregning ble den beleiret og tatt av en kartagisk hær. Byen ble aldri bygget opp igjen i samme form, og senere jordskjelv veltet det som sto igjen.

Området er på rundt 270 hektar og regnes som Europas største arkeologiske park. Det er delt i tre deler som ligger et stykke fra hverandre: den østlige tempelhøyden, akropolis på en odde mot havet, og et helligdomsområde vest for elveleiet. Mellom dem er det flere hundre meter i åpent terreng, og det går elektriske vogner mellom delene mot et tillegg — de er verdt pengene på en varm dag.

Templene kalles ikke ved gudenavn, men ved bokstaver — tempel A til G — fordi ingen med sikkerhet vet hvem de var viet til. Tempel E ble reist opp igjen på 1950-tallet og er det du ser på bildene: en komplett søylerekke mot havet. Tempel G ved siden av ble aldri fullført og ligger nå som en haug av veltede søyletromler, hver på flere tonn. Det ville vært blant de aller største greske templene som noen gang er bygget. Å gå rundt i det feltet, mellom steinblokker som ligger stablet som de falt, gir en helt annen fornemmelse enn å se på et reist tempel.

Hva koster det, og finnes det felles billett?

Inngangen til Segesta kostet 14 euro for voksen og 7 euro redusert i 2026. Selinunte kostet 17 euro og 10 euro redusert. Fra mars 2026 finnes det i tillegg en felles billett, ArcheoPass, som gjelder ett besøk i hvert av de to anleggene innenfor sju dager, til 25,40 euro for voksen og 14,20 euro redusert.

Regnestykket er enkelt: skal du se begge — samme dag eller i løpet av uken — lønner fellesbilletten seg. Skal du bare se ett, kjøp enkeltbillett. Under 18 år er gratis i statlige og regionale anlegg i Italia, og EU-borgere mellom 18 og 25 betaler redusert pris. På statlige museer gjelder den satsen også EØS-borgere, men de sicilianske parkene er regionale og setter sine egne vilkår — spør i luken.

Hvorfor er det så få folk her?

Fordi begge ligger utenfor hovedruten. Nesten alle som reiser på Sicilia i en uke, følger østkysten og sørkysten og ender i Palermo, og da er Agrigento og Tempeldalen det tempelanlegget som ligger på veien. Segesta og Selinunte krever at du legger inn Vest-Sicilia, og det gjør de færreste på første tur.

Det andre svaret er markedsføring. Agrigento står på UNESCOs verdensarvliste; disse to gjør det ikke, og de mangler den drahjelpen listen gir. Det sier ingenting om kvaliteten — Segestas tempel er i bedre stand enn alt annet enn Concordia i Agrigento — men det avgjør hvor bussene kjører.

Praktisk betyr det at du kan gå på Selinunte-akropolisen en formiddag i mai og møte tjue mennesker på hele odden. Det er en annen måte å oppleve et antikt anlegg på enn i kø, og for mange er det hovedgrunnen til å ta omveien. Hvordan disse anleggene står mot resten av landets, er satt opp i oversikten over antikke ruiner i Italia.

Visste du? Rundt tretten kilometer vest for Selinunte ligger Cave di Cusa, steinbruddet templene ble bygget av. Der ligger halvferdige søyletromler fortsatt i berget — noen er hugget rundt og klare til å løsnes, andre er kommet halvveis. Arbeidet stanset brått i 409 da byen falt, og ingen kom tilbake. Det er et lite, gratis og nesten folketomt sted, og det er den beste illustrasjonen som finnes på hvordan et gresk tempel faktisk ble laget.

Når på dagen bør du gå, og hva bør du ha med?

Tidlig. Begge anleggene er åpne landskap uten skygge av betydning, Selinunte ligger dessuten mot havet på en odde uten trær, og steinen kaster varmen tilbake. Kom når portene åpner, regn med halvannen time på Segesta og to og en halv til tre på Selinunte, og vær ferdig før elleve på en sommerdag.

Advarsel. Ikke undervurder avstandene inne på Selinunte. Fra parkeringen til akropolis og videre til det vestlige helligdomsområdet går du flere kilometer i grus og sand, i full sol. Ta med minst en liter vann per person, hatt og solkrem, og bruk de elektriske vognene hvis dere er med barn eller eldre. Hva du gjør hvis varmen tar noen, og hvordan hetebølgene har utviklet seg på øya, står i artikkelen om hetebølger i Italia.

Slik legger du dagen — og hvor du kommer fra

Med bil er Segesta rundt førti minutter fra Trapani og en time fra Palermo, rett ved motorveien mellom de to. Selinunte ligger på sørkysten, rundt en time sør for Segesta og en time fra Marsala. Vil du ta begge på én dag, kjør Segesta først, spis lunsj i Castelvetrano eller nede ved stranden i Marinella di Selinunte, og ta Selinunte sent på ettermiddagen når solen står lavere.

Marinella di Selinunte, fiskerlandsbyen rett ved parken, har dessuten en lang sandstrand rett nedenfor ruinene. Det er en av få steder i Italia der du kan bade med greske templer i synsranden, og det gjør stedet til en bedre halv dag med barn enn ruinene alene skulle tilsi.

Uten bil er begge vanskelige. Det går enkelte busser til Segesta fra Trapani og Palermo, men få avganger, og fra Castelvetrano til Selinunte er du avhengig av lokalbuss med hull i rutetabellen. Er Vest-Sicilia med i planen, hent bil — hva som er verdt å betale for i kontrakten, står i leiebil i Italia. Hvordan denne delen av øya kan settes sammen til en rute, er lagt opp i forslaget til Sicilia rundt på en uke, og hvor du bør legge basene, i artikkelen om hvor du bør bo på Sicilia.