Madonie

Publisert 21. oktober 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Madonie er fjellmassivet rett innenfor Cefalù på Sicilias nordkyst, og det er den enkleste måten å se et Sicilia uten strender, cruiseskip og køer på. Her ligger øyas høyeste topper etter Etna, bøkeskog, kalkplatåer og en ring av steinbyer som fortsatt lever av jordbruk og sauehold. Med leiebil og to–tre netter rekker du de beste landsbyene og en dagstur til fots.

Området er vernet som regional naturpark, Parco delle Madonie, og omfatter femten kommuner, fra Cefalù ved havet til Petralia Soprana, Gangi og Polizzi Generosa i sør. Parken er også UNESCO Global Geopark. Det betyr ikke billetter og bommer: veiene er åpne, landsbyene er vanlige kommuner, og du kjører inn og ut som du vil. Det betyr at fjellgrunnen er beskyttet, at det er forbudt å ta med seg stein og fossiler, og at det finnes et nett av merkede stier og rasteplasser som de fleste utlendinger aldri bruker.

Fjellene: kalk, bøk og Sicilias nest høyeste topp

Ifølge parkforvaltningen er Pizzo Carbonara 1 979 meter, Pizzo Antenna Grande 1 977 og Monte San Salvatore 1 912. Det er bare Etna som er høyere på øya. Toppene ligger samlet rundt høyplatået Piano Battaglia, og det er derfra de fleste turene starter. Fjellet er kalkstein og dolomitt, med søkk, doliner og grotter der regnvannet har løst opp grunnen, og nordsiden faller bratt mot havet mens sørsiden går over i myke leirbakker ned mot det indre Sicilia.

Det er plantelivet som gjør Madonie spesielt. Parken oppgir at området, som utgjør rundt 2 prosent av Sicilias areal, har over halvparten av øyas høyere plantearter, rundt 2 600 i alt, og hundrevis som ikke finnes andre steder. Den mest kjente er den sicilianske edelgranen, abete dei Nebrodi, som bare vokser vilt i en dal ved Polizzi Generosa og er blant de sjeldneste bartrærne i verden. Bøkeskogen på nordsidene er den sørligste i Europa av betydning, og om høsten blir fjellsidene rødbrune på en måte man ikke forbinder med Sicilia.

Hvilke landsbyer bør du se?

Castelbuono, Petralia Soprana og Gangi, hvis du bare rekker tre. De ligger alle i parken, har hver sin karakter, og er forbundet med veier som er langsomme, men greie å kjøre.

Castelbuono

Den mest levende av fjellbyene og den lettest tilgjengelige fra Cefalù. Castelbuono ligger lavere enn Petraliene, i en grønn dal, og har en stor middelalderborg bygd av Ventimiglia-familien midt i byen, med et barokkapell i hvit og gyllen stukk inne. Torget nedenfor er fullt av folk om kvelden, og byen er kjent på hele øya for søtsaker og for manna, en søt saft som tappes fra asketrær i området om sommeren og tørkes til hvite stenger. Den selges i butikkene i sentrum og er et bedre suvenir enn det meste som selges ved kysten.

Petralia Soprana

Den høyest beliggende byen i Madonie, bygget av lys stein på en rygg med utsikt i alle retninger. Gatene er bratte og nesten bilfrie, kirkene små, og det er utsikten fra belvederene som er hovedsaken. Nabobyen Petralia Sottana, litt lavere i dalen, er der parkforvaltningen holder til, og den er en grei base med flere spisesteder.

Gangi

En by som ser ut som en kjegle av hus lagt utover en åsside, lengst sør i parken. Gangi er større enn de andre og ligger lenger fra kysten, og den har derfor beholdt mer av hverdagslivet. Den har vært gjennom samme fraflytting som resten av innlandet, og den var blant de første på Sicilia som tilbød tomme hus for en symbolsk sum — ordningen bak en-euro-husene har sine fallgruver.

Polizzi Generosa, Geraci Siculo, Isnello og Collesano er verdt et stopp hvis du kjører forbi. Isnello har et astronomisk senter, og i Collesano står et lite museum for Targa Florio, billøpet som gikk på veiene her i store deler av forrige århundre. Gangi og Castelbuono hører med blant de vakreste landsbyene i Italia nettopp fordi de ikke er pyntet for besøkende.

Turer til fots

Det enkleste og mest belønnende er en tur fra Piano Battaglia, høyplatået med parkeringsplass, et par fjellhytter og et lite skianlegg. Herfra går merkede stier opp mot Pizzo Carbonara og over karstlandskapet mot de andre toppene. Turen til toppen er ikke teknisk, men lang, steinete og uten skygge over tregrensen. Starter du tidlig, er du nede til lunsj. Tåke kommer raskt inn over platået, og merkingen er ikke alltid tett nok til at den holder i dårlig sikt, så ha kartet lastet ned på telefonen.

Lavere ned går stiene gjennom bøk, eik og kork, ofte langs gamle muldyrveier mellom landsbyene. Parken har egne stier og ridestier, ippovie, merket på sine kart. Flere av dem passer for en halv dag, og det er her du møter kyr og hester på beite og de steinbygde gjetergårdene. Sammenlignet med kystturene i Zingaro og vulkanen lenger øst er dette det mest fjell-lignende terrenget Sicilia har, og en vandreuke på Sicilia bør ha to netter her.

Advarsel. Parken skyter villsvin for å holde bestanden nede, og områdene der det pågår, kunngjøres på forhånd med kommune, sted og dato på parcodellemadonie.it. I oktober 2026 sto det slike varsler for blant annet Isnello, Petralia Sottana og Polizzi Generosa, med påbud om ikke å gå inn i området fra soloppgang til solnedgang. Sjekk lista før du går, og ta varslene på alvor.

Flått finnes i kratt og høyt gress, og lange bukser er et bedre valg enn shorts selv i varmen. Sjekk kroppen om kvelden etter turen; flått i Italia fjernes på samme måte som hjemme. Om sommeren er brannfaren det største problemet. Myndighetene kan stenge områder på kort varsel, og man skal aldri tenne bål eller kaste sigarettstumper.

Når er det best å dra?

Mai, juni, september og oktober. Da er det varmt nok til å spise ute om kvelden og kjølig nok til å gå om dagen, og landsbyene har åpne restauranter uten å være fulle. Om sommeren er fjellene den beste flukten fra varmen ved kysten. I juli og august er Madonie merkbart svalere enn Palermo og Cefalù, og det er grunnen til at mange sicilianere har sommerhus her oppe. Men midt på dagen er det varmt også her, og under en hetebølge i Italia stenger myndighetene noen ganger skogområder på grunn av brannfare.

Om vinteren kan det ligge snø på Piano Battaglia, og om heisene går, varierer fra sesong til sesong. Det er et lite anlegg som brukes av folk fra Palermo i helgene, ikke et reisemål for skiferie. Å ta med skiene fra Norge for dette er ikke verdt det, men å kjøre opp en januardag og se snø med havet i bakgrunnen er en fin dag. Veiene opp kan være glatte, og mange kjører med kjetting i bilen.

Hvordan kommer du dit uten å kaste bort dagen?

Med leiebil, fra Palermo eller Cefalù. Motorveien A19 mellom Palermo og Catania går langs sørsiden av massivet, og fra kysten går flere fylkesveier opp gjennom dalene. Veiene er smale og svingete, med vekslende dekke og få steder å snu, så regn med god tid. Du kjører mye lavere snitt enn kartet antyder. Har du en liten bil, er det en fordel her, både på veiene og i landsbyene der gatene er trange og parkeringen ligger utenfor sentrum. Det er på slike veier de fleste skrapene oppstår, og egenandelen i kontrakten for leiebil i Italia er verdt å lese før du kjører opp.

Det går buss fra Palermo og Cefalù til de største landsbyene, og parken legger ut lenker til sommer- og vinterruter på sidene for hver kommune. Men bussene går få ganger om dagen, er lagt opp for skoleelever og pendlere, og det er nesten umulig å kombinere flere landsbyer på én dag uten bil. For den som ikke kjører, er Castelbuono med buss fra Cefalù det realistiske.

Flyplassen i Palermo er den nærmeste, og de fleste som kommer hit, kombinerer Madonie med noen dager i hovedstaden eller på kysten. Valget mellom flyplassene på Sicilia avhenger av resten av ruten, og Palermo og Catania flyplass ligger i hver sin ende av øya.

Cefalù som base, eller en natt i fjellet?

Begge deler fungerer, men de gir ulike reiser. Bor du i Cefalù ved katedralen og stranden, kan du kjøre opp til Castelbuono og Piano Battaglia på dagstur og være tilbake ved havet til middag. Det er det de fleste gjør, og det er et fornuftig valg om du bare har én dag.

Men Madonie er best om kvelden og morgenen. En natt i Petralia Soprana eller Castelbuono gir deg passeggiataen på torget, middag på fjellmat og en tidlig start på turen neste dag. Det finnes agriturismi og små hotell i de fleste kommunene, og prisnivået ligger langt under kysten. På en rundreise med flere baser er Madonie det naturlige stoppet mellom Palermo og østsiden, og valget av baser på Sicilia blir enklere med en fjellnatt i midten.

Hva spiser man i fjellet?

Kjøtt, ost, sopp og belgfrukter — fjellmat, ikke fiskemat. Lam og geit, salsiccia av svin, og om høsten sopp fra bøkeskogen. Osten er hovedsaken: provola delle Madonie, en pære- eller kolbeformet ost av kumelk som henges og modnes, er beskyttet som Slow Food-presidium, og ricotta lages ferskt i gjetergårdene. Ute på landet selges den rett fra produsenten. Provola er en slektning av caciocavallo, og blant de italienske ostene er det denne familien som kjennetegner Sør-Italia.

Restaurantene i fjellbyene har kortere menyer enn ved kysten og serverer det som er i sesong. Kom til middag i en Madonie-by i oktober, og du får sopp. Kom i mai, og du får ricotta og grønnsaker. Det er en grunn i seg selv til å bli en natt.