1-euro-husene i Italia — hva de egentlig koster

Publisert 31. august 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Husene til én euro finnes, og de er ikke svindel. De er heller ikke én nasjonal ordning. Hver enkelt kommune som tilbyr dem har laget sitt eget opplegg, med sine egne vilkår, sine egne frister og sin egen liste over hvilke bygninger som er med. Det de har til felles er at kjøpesummen er symbolsk, at du forplikter deg til å pusse opp innen en frist, og at totalregningen ender i en helt annen størrelsesorden enn prisen på huset.

Bakgrunnen er avfolking. Tusenvis av landsbyer i Italias innland har mistet innbyggere i flere tiår, og etter hvert står husene tomme, forfaller og blir en risiko for naboene. Kommunen har verken råd til å rive dem eller myndighet til å tvinge fram vedlikehold. Å selge dem for én euro til noen som forplikter seg til å sette dem i stand, er kommunens billigste vei ut av problemet. Det er ikke en gave. Det er en avtale.

Hvordan ordningen fungerer i praksis

En kommune kartlegger tomme bygninger i den gamle kjernen, tar kontakt med eierne — som ofte er arvinger spredt over halve verden — og får fullmakt til å formidle salget. Deretter legges eiendommene ut med en beskrivelse, en tilstandsantydning og et sett med vilkår. Du melder interesse, du får se huset, og du leverer et bud eller en søknad avhengig av kommunens modell.

Vilkårene følger som regel samme mønster. Du stiller et depositum som kommunen holder tilbake. Du leverer en oppussingsplan utarbeidet av en italiensk tekniker. Du forplikter deg til å starte arbeidet innen en frist og bli ferdig innen en annen. Fullfører du, får du depositumet tilbake. Gjør du ikke det, beholder kommunen det, og i noen ordninger kan eiendommen kreves tilbakeført.

Selve overdragelsen går ellers som et hvilket som helst italiensk boligkjøp, med notar, skjøte og avgifter. Trinnene og avgiftssatsene er de samme som ved et vanlig kjøp, og de er gjennomgått i artikkelen om boligkjøp i Italia. Du trenger også codice fiscale for i det hele tatt å kunne signere; hvordan du skaffer det står i artikkelen om codice fiscale og residenza.

Hva koster et 1-euro-hus egentlig?

Kjøpesummen er én euro. Alt annet er ikke det. Regningen består av fire deler, og bare den første er symbolsk.

• Kjøpsomkostningene. Notarhonorar, avgifter, matrikkelforretning og eventuell teknisk rapport. Disse er i stor grad faste beløp og ikke prosenter, så de blir ikke små bare fordi huset er billig.
• Depositumet. Et beløp kommunen holder til oppussingen er dokumentert ferdig. Størrelsen settes av kommunen og oppgis i utlysningen.
• Prosjekteringen. En italiensk geometra, arkitekt eller ingeniør må tegne, søke og følge opp. I vernede sentrum kommer flere godkjenningsledd.
• Selve arbeidet. Dette er den store posten, og den eneste som virkelig varierer. Et lite steinhus som trenger tak, elektrisk anlegg, rør, bad og kjøkken er ikke et lite prosjekt.

Fordi den siste posten avhenger fullstendig av bygningen, av hvor mye du gjør selv og av hvor tilgjengelig huset er for maskiner og materialer, er det ingen ærlig måte å oppgi ett tall på. Det du derimot kan gjøre, er å kreve et skriftlig kostnadsoverslag fra en lokal tekniker før du byr — ikke etter. Ingen som har kjøpt et slikt hus angrer på å ha betalt for den befaringen.

Advarsel. Fristen løper fra kontrakten, ikke fra den dagen du har tid. Er du bosatt i Norge og skal styre et byggeprosjekt i en italiensk fjellandsby på avstand, med håndverkere du ikke kjenner og et språk du ikke behersker, er fristen den vanskeligste delen av hele avtalen. Regn med at du må være til stede mer enn du hadde tenkt.

Hva som kan gå galt med selve bygningen

Det er tre feil som går igjen, og alle tre kan oppdages før du byr.

Den første er adkomst. I gamle landsbykjerner ligger husene tett i smale smug, og det er slett ikke sikkert at en lastebil, en gravemaskin eller engang en varebil kommer fram. Da må alt bæres inn, og arbeidskostnaden stiger. Enkelte eiendommer har ikke tinglyst veirett i det hele tatt, fordi adkomsten historisk har gått over naboens grunn.

Den andre er eierskapet. Et hus som har stått tomt i tretti år kan ha gått i arv to ganger, og det er ikke uvanlig at det formelt eies av et titalls arvinger. Alle må signere. Kommunen har som regel ryddet dette før eiendommen legges ut, men ikke alltid, og du bør se dokumentasjonen på hvem som faktisk er hjemmelshavere.

Den tredje er verneregler. Ligger huset i et historisk sentrum eller i en landskapsvernsone, kan du ikke velge materialer, vinduer, farger eller takform fritt. Godkjenningen må gjennom vernemyndigheten i tillegg til kommunen, og både saksbehandlingstid og materialkostnad stiger. Dette er ikke et argument mot å kjøpe, men det er et argument for å vite det først.

Hvorfor gjør kommunene dette?

Fordi de trenger folk. En landsby som mister innbyggere mister også skole, postkontor, legekontor og butikk, og når de er borte flytter flere. Kommunene som lykkes med 1-euro-ordninger regner ikke med å tjene penger på salgene — de regner med at nye eiere skaper etterspørsel etter håndverkere, at noen av dem faktisk flytter inn, og at bygninger som er i bruk ikke faller ned i gaten.

Det betyr også at kommunene har egeninteresse i at du fullfører. Mange har derfor kontaktpersoner som hjelper utenlandske kjøpere gjennom papirarbeidet, og noen har egne engelskspråklige sider om ordningen. Det er en reell fordel sammenlignet med å kjøpe på det åpne markedet i samme område.

Hvilke kommuner har ordningen?

Antallet endrer seg hele tiden, og det er poenget: en kommune legger ut en pulje, den blir solgt, og så går det et par år før neste. Tyngdepunktet ligger i innlandet på Sicilia, i Calabria, i Basilicata, i Abruzzo, i Molise og i deler av Piemonte og Sardinia — områder der avfolkingen har gått lengst. Mussomeli på Sicilia er blant kommunene som har drevet ordningen over tid og som har lagt ut informasjon om den på sine egne sider.

Fordi tilbudet svinger, er den eneste holdbare framgangsmåten å gå til kommunens eget nettsted og lete etter utlysningen der. En annonse på et engelskspråklig nettsted uten lenke til en kommunal utlysning er ikke en garanti for at ordningen er aktiv, og flere formidlere tar betalt for informasjon kommunen legger ut gratis.

Tips. Reis dit før du byr, og reis om vinteren. Landsbyer i innlandet er hyggelige i mai og tomme i januar, og det er januar som avgjør om du kan bo der. Sjekk om det finnes butikk, apotek, buss og lege — og hvor langt det er til nærmeste sykehus. Hvordan det italienske helsevesenet fungerer for deg som bor der varierer kraftig med regionen, og innlandet i sør er den delen av landet der forskjellene merkes tydeligst.

Passer dette for deg?

Alternativet folk sjelden vurderer

I de samme områdene finnes det hus til femten, tretti eller femti tusen euro som er beboelige fra dag én, uten oppussingsplikt og uten frist. Sammenlignet med et 1-euro-hus som trenger full rehabilitering, er totalprisen ofte i samme størrelsesorden — og risikoen er lavere, fordi du vet hva du kjøper.

Vurder derfor de to mot hverandre før du bestemmer deg, og vurder også å leie et år i landsbyen først. Det koster lite i disse områdene, og det svarer på det eneste spørsmålet som virkelig betyr noe: om du trives der. Hva det koster å leve i ulike deler av Italia er behandlet i oversikten over prisnivået i Italia, og for lengre opphold finnes det en egen gjennomgang av levekostnader i ulike land.

Les utlysningen, ikke oppsummeringen

Den erstatter ikke kommunens utlysning, notaren eller en lokal tekniker. Vilkårene som gjelder for deg står i den konkrete utlysningen fra den konkrete kommunen, og de varierer på alle punkter som betyr noe: depositumets størrelse, fristens lengde, hva som skjer hvis du blir forsinket, og om kommunen kan kreve eiendommen tilbake.

Les den utlysningen på italiensk, eller få den oversatt av noen som er ansvarlig for oversettelsen. Få en advokat til å gå gjennom kjøpekontrakten og forpliktelsene før du signerer. Og skal du faktisk flytte etterpå, gjelder hele papirmølla som er beskrevet i artikkelen om å flytte til Italia som nordmann. Regionene det er snakk om er blant landets mest interessante å reise i — Matera, Lecce og innlandet i Calabria ligger alle i nærheten av kommuner med slike ordninger — men å reise et sted og å bo der er to forskjellige beslutninger.