Italia hadde 58 943 000 innbyggere 1. januar 2026, nesten nøyaktig like mange som året før. Men tallet skjuler to motsatte bevegelser: det ble født 355 000 barn i 2025, det laveste som er registrert, og det døde 652 000. At befolkningen likevel holdt seg stabil, skyldes innvandring alene (ISTAT, foreløpige tall publisert 31. mars 2026).
For en besøkende er dette ikke bare statistikk. Det er grunnen til at landsbyer i fjellet står halvtomme, at skoler legges ned og blir til hoteller, at bussen til innlandet går to ganger om dagen, og at den eldre mannen i baren kanskje er den yngste i gaten. Det er også grunnen til at mange av dem som serverer deg, plukker tomatene eller passer de gamle, er født i et annet land. Under står tallene, hvor forskjellene er størst, og hva du merker av det på reisen.
Hvor mange barn blir født i Italia?
Færre for hvert år. I 2025 ble det født 355 000 barn, 3,9 prosent færre enn i 2024, og det samlede fruktbarhetstallet falt fra 1,18 til 1,14 barn per kvinne. Det er langt under nivået som skal til for at en befolkning holder seg stabil uten innvandring. Gjennomsnittsalderen ved fødsel var 32,7 år, og høyest i Midt-Italia, med 33,1 (ISTAT, 2026).
Forskjellene mellom regionene er store, og de følger ikke det mønsteret mange venter. Lavest var Sardinia, med 0,85 barn per kvinne og for sjette år på rad under ett barn. Deretter fulgte Molise og Lazio. Høyest var Trentino-Alto Adige med 1,40, foran Sicilia med 1,23 og Campania med 1,22. Sør-Italia er altså ikke lenger landsdelen med de store barneflokkene. Forklaringene som går igjen i italiensk debatt, er usikre jobber, sene etableringer, dyre boliger og at barnepass ofte forutsetter en besteforelder i nærheten, et trekk ved familielivet i Italia som også forklarer hvorfor så mange voksne bor hjemme lenge.
Hvorfor krymper ikke befolkningen raskere?
Fordi det kommer flere enn det reiser. I 2025 flyttet 440 000 personer til Italia fra utlandet, mens 144 000 flyttet ut. Nettoinnvandringen på 296 000 veide dermed nesten nøyaktig opp for at det døde 296 000 flere enn det ble født. Ved inngangen til 2026 bodde det 5 560 000 utenlandske statsborgere i Italia, 9,4 prosent av befolkningen, mens antallet italienske statsborgere falt med 189 000 (ISTAT, 2026).
Innvandrerne bor ikke jevnt fordelt. Nesten seks av ti utenlandske statsborgere bor i Nord-Italia, der de utgjør 11,7 prosent av innbyggerne. I Sør-Italia og på øyene er andelen bare 5,0 prosent. Det betyr at det er nettopp de delene av landet som mister flest unge, som også får færrest nye innbyggere utenfra.
Visste du? Hvert åttende barn som ble født i Italia i 2025, hadde utenlandsk statsborgerskap. Samme år fikk 196 000 utenlandske statsborgere italiensk statsborgerskap, og de forsvinner da ut av innvandrerstatistikken selv om de bor i landet som før.
Nord vokser, sør tømmes
Folketallet økte med 2,2 promille i Nord-Italia i 2025, sto stille i Midt-Italia og falt med 3,1 promille i sør. Størst økning hadde Trentino-Alto Adige, Emilia-Romagna og Lombardia. Størst nedgang hadde Basilicata, med 9,0 promille, fulgt av Molise og Sardinia. Det er ikke fødslene som skaper forskjellen, men flyttingen: Sør-Italia og øyene tapte 45 000 innbyggere netto til resten av landet i løpet av ett år, og Campania alene 17 000 (ISTAT, 2026).
Mønsteret er gammelt. Fra 1950-tallet reiste millioner fra landsbyene i sør og i Apenninene til fabrikkene i Torino, Milano og Genova, og til Tyskland, Sveits og Belgia. I dag er det universitetsutdannede som reiser, og de drar mest til Milano, Bologna og utlandet. Flyttestrømmen følger de økonomiske skillene mellom Italias tjue regioner, og de har knapt endret seg på femti år.
De unge som drar ut av landet
I 2025 flyttet 109 000 italienske statsborgere til utlandet, 22,7 prosent færre enn året før. Nedgangen skyldes delvis at 2024 var et unntaksår: nye regler gjorde at mange som alt bodde ute, meldte seg inn i registeret over italienere i utlandet, AIRE, samtidig, og tallet for 2024 ble derfor kunstig høyt. EU-landene tok imot 68 000, med Tyskland og Storbritannia som de største enkeltlandene (ISTAT, 2026).
For nordmenn er dette lett å kjenne igjen. Mange av de italienerne du møter i Oslo, Bergen eller Stavanger, er nettopp en del av denne utvandringen: ingeniører, leger, forskere og kokker som ikke fant jobb hjemme. I Italia kalles det fuga dei cervelli, hjerneflukten, og det er et tema som kommer opp i nesten enhver samtale om framtiden med folk under førti.
De indre områdene: halve landet, en firedel av folket
Italia har en egen nasjonal strategi for aree interne, de indre områdene, definert som kommuner med lang reisevei til sykehus, videregående skole og jernbanestasjon. Etter kartleggingen for perioden 2021–2027 hører 48,5 prosent av alle kommunene til denne gruppen. Der bodde 13,3 millioner mennesker 1. januar 2024, 22,6 prosent av befolkningen (ISTAT, juli 2024).
Det er her fraflyttingen er tydeligst. Fra 2014 til 2024 falt folketallet i de indre områdene med 5,0 prosent, mot 1,4 prosent i byene og omlandet rundt dem. I de mest avsidesliggende kommunene var nedgangen 7,7 prosent, og i de indre områdene i sør 6,3 prosent. En landsby som mister en tidel av innbyggerne på ti år, mister som regel også butikken, banken, legekontoret og bussen i samme periode, og da blir det enda vanskeligere å bli boende.
Hva merker du av dette på reisen?
Mest i innlandet. Kjører du gjennom Molise, Basilicata, Abruzzo eller det indre av Sardinia og Sicilia, vil du passere landsbyer der halvparten av husene har lukkede skodder hele året og bare fylles opp i august, når de som flyttet, kommer hjem på ferie. Det gir en særegen stemning, og det betyr at du kan finne steder helt uten andre besøkende. Men det har en praktisk side: i en landsby uten butikk, restaurant og apotek er det lite å gjøre etter klokka sju, og de vakreste landsbyene i Italia er ikke alltid de der det er liv.
Flere ordninger er laget nettopp for å holde liv i slike steder. Et albergo diffuso er et hotell spredt over flere hus i en levende landsby, med resepsjon i ett hus og rommene i andre, og er en av overnattingstypene i Italia som gir penger direkte til bygda. Et borgo-anlegg er derimot ofte en helt fraflyttet landsby kjøpt opp og bygget om til hotell, og forskjellen mellom de to er verdt å kjenne når du ser på en masseria, trullo eller borgo. Det første holder liv i et samfunn; det andre har erstattet det.
I byene merkes det på en annen måte. Matera var en by folk ble flyttet ut av på 1950-tallet og som i dag lever av turismen i de samme hulene. I Venezia og i sentrum av Firenze er det ikke barnløshet, men turisme og korttidsutleie som presser de fastboende ut, og overturismen i Italia er den andre siden av den samme mynten.
Et av verdens eldste folk
Ved inngangen til 2026 var 14 821 000 italienere 65 år eller eldre, 25,1 prosent av befolkningen. Over 2,5 millioner var over 85, og det fantes 24 700 som hadde fylt hundre. Gjennomsnittsalderen var 47,1 år. Italia hadde ved inngangen til 2025 den laveste andelen barn og den høyeste andelen eldre i hele EU, og en medianalder på 49,1 år, over fire år mer enn EU-snittet. Forventet levealder var 81,7 år for menn og 85,7 for kvinner i 2025 (ISTAT, 2026).
Det merkes i det daglige: på formiddagen er torget fullt av pensjonister, kirkene er fulle av eldre, og mange småbutikker drives av noen som har stått bak disken i femti år. Det merkes også i at helsevesen og pensjonssystem er blant de mest omdiskuterte temaene i italiensk politikk, og i at nesten alle familier du møter, har noen som pleier en gammel forelder.
Hva betyr det for deg som vil flytte dit?
Avfolkingen er grunnen til at det finnes ordninger som lokker utlendinger. Kommuner i innlandet selger forfalne hus for én euro mot at kjøperen pusser dem opp innen en frist, og en-euro-husene er sjelden så billige som overskriftene tilsier når oppussingen er regnet med. Staten har også en egen skatteordning for pensjonister i Italia med pensjon fra utlandet, som bare gjelder små kommuner i åtte sørlige regioner og ble innført nettopp for å motvirke avfolking.
Innvendingen er den samme som for turisten, bare mer alvorlig. En landsby som er billig fordi folk har flyttet derfra, har ofte mistet nettopp de tjenestene du trenger når du blir eldre: lege, apotek, buss og en butikk du kan gå til. Besøk stedet utenom august, når de som bor der hele året er de eneste igjen, og regn ut hvor langt det er til nærmeste sykehus før du skriver under på noe.