Sicilia har en vandresesong som er nesten motsatt av den i Alpene. Her går du fra oktober til mai, med mars, april og november som de beste månedene. Om sommeren er innlandet mellom 35 og 40 grader, det finnes ingen skygge på stiene, og naturreservatene stenger på dager med høy brannfare. Kommer du i juli for å gå, har du valgt feil måned og feil øy.
Til gjengjeld gir vinterhalvåret deg noe fastlandet ikke har: grønne fjellsider, blomstrende marker fra februar, kystturer i femten grader og snø på Etna med havet i synsfeltet. Øya har fire helt ulike vandreområder — vulkanen, kystreservatene i vest, kalkfjellene i Madonie og bøkeskogene i Nebrodi — og de krever ulik planlegging.
Sesongen og brannfaren
Fra midten av juni til slutten av september kan reservatene stenge helt eller delvis når brannfaren settes til høyeste nivå, og avgjørelsen kunngjøres samme morgen. Det er ikke en teoretisk risiko: Sicilia har hatt store branner i flere av de siste somrene, og en stengt port betyr at dagsturen din er avlyst uten varsel og uten alternativ.
De praktiske konsekvensene er tre. Legg vandringen til oktober–mai. Skal du likevel gå om sommeren, gå i høyden på Etna, der temperaturen er tjue grader lavere enn ved kysten. Og sjekk reservatets egen side samme morgen før du kjører en time for å komme dit. Månedstallene for temperatur og nedbør, viser været i Italia måned for måned.
Hvor langt opp på Etna kan du gå alene?
Under rundt 2 500 meter går du fritt på merkede stier. Fra rundt 2 900 meter og opp mot toppkraterne er det bare tillatt å gå i følge med autorisert vulkanologisk guide eller alpinguide, og i perioder med forhøyet aktivitet flyttes grensen nedover eller hele toppområdet stenges. Det er et pålegg fra myndighetene og ikke en anbefaling — bakgrunnen og hva som gjelder når, står i Etna: opp på Europas største vulkan.
Det du kan gå på egen hånd, er likevel mye. Fra Rifugio Sapienza på sørsiden på rundt 1 900 meter tar det tjue minutter opp på de nærmeste sidekraterne, og en tur på et par timer opp mot kanten av Valle del Bove gir deg det mest dramatiske utsynet på hele fjellet: en flere kilometer bred kolaps-dal med loddrette vegger, der lavaen renner ned ved utbrudd. På nordsiden ved Piano Provenzana ligger en kort og lett rundtur gjennom kraterrekken fra utbruddet i 1865, med furuskog og svart aske om hverandre.
Den lengste turen på fjellet går på en grusvei som sirkler rundt vulkanen på rundt 1 800 meter. Den er ikke bratt, den er lang, og den kan deles i etapper med overnatting i hytter og små anlegg underveis. Den er også den eneste måten å se hele fjellet fra alle kanter uten bil. Regn med kraftig temperaturfall etter solnedgang og ta med varmt tøy uansett hva termometeret i Catania viser.
Zingaro-reservatet
Riserva dello Zingaro på nordvestkysten ble Sicilias første naturreservat i 1981, opprettet etter at lokale protester stanset planene om en kystvei gjennom området. Det er derfor det fortsatt er en av de siste ubebygde kyststrekningene på øya, og det er den vandringen flest nordmenn faktisk kommer til å gå.
Hovedstien går langs kysten mellom de to inngangene, rundt sju kilometer hver vei, og tar to timer i rolig tempo. Underveis ligger en rekke små steinbukter med klart vann, og det er meningen at du bader i dem — ta med badetøy. To andre stier går høyere i fjellsiden, og den øverste av dem er en full dagstur med atskillig stigning og langt færre folk.
To ting er verdt å vite på forhånd. Stien er lett i den forstand at den ikke stiger mye, men den går på løs stein og har ingen skygge på store deler av strekningen — det er varmen og underlaget som gjør folk slitne, ikke lengden. Og buktene har ingen sandstrand: det er rullestein og svaberg, og det gjør badesko til en bedre idé enn sandaler.
Det er inngangspenger, og det er ingen kiosk, ingen restaurant og ingenting å kjøpe inne i reservatet. Alt vann du trenger må du bære inn selv, og på en varm dag er to liter per person et minimum. Sørinngangen ligger ved Scopello, nordinngangen ved San Vito lo Capo, og de fleste går én vei og tar buss eller båt tilbake i sesongen.
Madonie
Fjellene sør for kysten mellom Cefalù og Nebrodi er Sicilias mest brukte vandreområde blant italienerne selv. Pizzo Carbonara på 1 979 meter er øyas nest høyeste fjell etter Etna, og området er anerkjent som geopark. Landskapet er kalkstein og bøkeskog, og bøketrærne her står ved sin sørligste utbredelse i Europa.
Den mest kjente enkeltbestanden er noe annet: en siciliansk edelgran som bare finnes vilt her, i noen få titalls eksemplarer i én fjellside. Den er blant de sjeldneste bartrærne i verden, og stien dit er skiltet fra veien.
Landsbyene i parken er halve grunnen til å dra. Castelbuono, Petralia Soprana og Polizzi Generosa ligger alle over åtte hundre meter, har middelalderkjerner i stein, og fungerer som utgangspunkt for dagsturer. Om vinteren kan det ligge snø over tusen meter, og det finnes et lite skianlegg ved Piano Battaglia. Kysten nedenfor, med borgklippen over byen i Cefalù, er en halvtimes kjøring unna.
Nebrodi
Nebrodi er det største verneområdet på Sicilia og det minst tilrettelagte. Her er det bøke- og eikeskog i store, sammenhengende flater, høyfjellsbeite, og innsjøer på over tusen meter der du ser Etna over trekronene på klarværsdager. Halvville hester og svarte griser går fritt i skogen, og du møter dem på stien.
Merkingen er ujevn, mobildekningen dårlig og skiltingen sparsom. Det er området for den som har gått mye før og som er komfortabel med kart og kompass eller offline-navigasjon. Til gjengjeld er det den delen av Sicilia der du kan gå en hel dag uten å møte noen. Bil er nødvendig; kollektivtrafikken går til landsbyene, ikke til stiene, og på søndager knapt i det hele tatt — se leiebil i Italia.
Kyststiene og de korte turene
Ikke alt krever en hel dag. Klippen over Cefalù tar en drøy halvtime opp og har både en normannerborg og en eldgammel steinbygning på toppen. Reservatet ved Vendicari sør for Noto er en flat kyststrekning med saltpanner, fugleliv og et forfallent tunfiskeri, og den er på sitt beste i november og februar når trekkfuglene er der.
Ved Taormina ligger Alcantara-juvet, der elven har skåret seg ned gjennom basaltsøyler — en kort tur, men den eneste på øya der du går i vann til knes gjennom et gjel. Flere av de sørøstlige juvene har vært stengt i perioder på grunn av rasfare og brann, så sjekk status før du kjører dit. Turene lar seg sortere på lengde og vanskelighet i vandringsvelgeren.
Hva må du ha med?
Vann er det viktigste, og det er ikke en formalitet. Det finnes praktisk talt ingen kilder på sicilianske stier, ingen kiosker inne i reservatene og ingen steder å fylle. To liter per person for en halvdagstur, tre for en heldag. Solhatt og solkrem hele året — sola i mars er sterkere enn nordmenn regner med.
Ellers: sko med god såle, for stiene er steinete og løse. Lange bukser i Nebrodi og Madonie på grunn av kratt og flått. Offline kart, siden dekningen forsvinner i dalene. Og kontanter til inngangspenger, som ofte ikke tas med kort. Det er heller ikke noe sted å kjøpe mat inne i reservatene, så matpakken lages på hotellet om morgenen — bakeriene åpner tidlig nok, men kjøkkenet på overnattingsstedet gjør det ikke alltid. Fjellredning i Italia faktureres, og europeisk helsetrygdkort dekker ikke redning — se pass, helsetrygdkort og reiseforsikring.
Slik legger du opp en vandreuke
Sicilia er stor, og de fire områdene ligger langt fra hverandre. Å basere seg ett sted og kjøre ut hver dag fungerer bare i vest, der Zingaro, Monte Cofano og Erice ligger innenfor en time fra hverandre. Skal du ha med både Etna og Madonie, må du flytte.
Det opplegget jeg ville valgt for en uke i april er tre netter i vest med kystturene, deretter to netter i Madonie med Cefalù som avslutning, og til slutt to netter på østsiden for Etna. Det gir tre helt ulike typer terreng og en kjøredag mellom hver. Hvor du bør legge nettene, står i hvor bør du bo på Sicilia, og i vest korter det ned tilbringerveien hver morgen å bo ute ved kysten framfor inne i Trapani.
Tips. Gå tidlig. Sicilianske dager begynner sent, og de organiserte gruppene kommer ut i ellevetiden. Er du på stien klokka sju, har du både reservatet og lyset for deg selv, og du er ferdig før varmen setter inn — også i april.