Små robåter ligger fortøyd i klart, grunt vann, med en rød bygning ved sjøkanten og lave hus langs bukta i bakgrunnen.
Sicilia

Marzamemi og Vendicari

Bad i reservatet om morgenen, spis på torget om kvelden.

Marzamemi er et lite fiskevær bygget rundt et gammelt tunfiskeri helt sørøst på Sicilia, og Vendicari er naturreservatet like nord for det: en kyststripe med laguner, saltpanner, fugleliv og noen av de fineste badebuktene på øya. De to hører sammen fordi de ligger få kilometer fra hverandre, og fordi de dekker hver sin halvdel av en dag: bading og turer i reservatet før lunsj, fisk og kveldsliv i Marzamemi etter.

Området ligger sør for Noto, mellom barokkbyene og øyas sørspiss ved Capo Passero. Det er flatt, varmt og tørt, med mandeltrær, drivhus og tomatåkrene rundt Pachino på den ene siden og havet på den andre. Her finnes ingen store hoteller og ingen tog, og det er nettopp derfor stedet har holdt seg lite utbygd. Du trenger bil.

Marzamemi: torget ved tunfiskeriet

Hele Marzamemi er egentlig ett anlegg. Tunfiskeriet, la tonnara, ble anlagt på 1600-tallet og var i drift i flere hundre år, og husene til arbeiderne, lagerbygningene, kirken og herskapshuset til eierfamilien ligger rundt en stor, åpen plass ved sjøen, Piazza Regina Margherita. I dag er de lave steinhusene restauranter, barer og butikker, og plassen er fylt med bord fra kvelden og langt ut i natten.

Det gjør Marzamemi til et av de mest fotograferte stedene på sørøstkysten, og innvendingen følger av det. Om sommeren er torget fullt, parkeringen er et problem, og prisene er satt etter besøkstallet. På dagtid midt i juli er det varmt og ganske dødt; stedet våkner når sola går ned. Kom utenom høysesongen, eller kom sent, så får du den rolige utgaven.

Kirken til tunfiskeriet ligger også ved plassen. Går du bort fra torget, finner du et vanlig lite sted med fiskebåter og badegjester.

Tunfisk, bottarga og tomater fra Pachino

Maten er grunnen til at mange kjører hit. Tunfisken er nå et minne i selve fisket, men foredlingen har overlevd, og butikkene rundt plassen selger tunfisk i olje, bottarga, som er saltet og tørket rogn, og lattume, tørket melke fra tunfisk. Det er dyrt, og du bør se etter hvor fisken er fanget. Bottarga er en av de sikreste matsuvenirene fra Italia, fordi den tåler reisen og er vakuumpakket.

Tomatene fra Pachino, små og søte, har beskyttet geografisk betegnelse og dyrkes i drivhusene du kjører forbi på veien inn. De dukker opp i nesten alle rettene, fra pasta med tunfisk til salat med løk. Et måltid her er i praksis fisk og pasta med det som kom inn den dagen.

Vendicari: hva er reservatet?

Riserva naturale orientata Oasi faunistica di Vendicari er et regionalt naturreservat langs kysten mellom Noto og Marzamemi. Det består av sandstrender og klipper ut mot havet, og bak dem en rekke grunne saltvannslaguner, pantani, som tiltrekker trekkfugler på vei mellom Afrika og Nord-Europa. Flamingo, stork og hegre er de du ser lettest.

Reservatet er åpent for ferdsel til fots på merkede stier, og det er ikke tilrettelagt med kiosker eller barer. Regionens turistkontor ber besøkende ta med rikelig vann, mat, badesko, solkrem og hatt. Det er ikke en formalitet: det er lite skygge, sanden blir svært varm, og nærmeste butikk ligger utenfor reservatet. Om det tas inngangsavgift og hvor mye, har vi ikke fått bekreftet hos regionen; sjekk ved inngangen du bruker.

Advarsel. Lagunene har mygg, særlig i skumringen og etter regn. Ta med myggmiddel hvis du blir til kvelden, og les om mygg og insekter i Italia før du reiser med små barn.

Strendene i Vendicari

Du går til alle strendene fra parkeringen ved inngangene, og det tar fra noen minutter til en god stund. Det er poenget: strendene har ingen veier helt ned og holder seg derfor uten anlegg.

Ingen av dem har badevakt inne i reservatet. Calamosche er nok den fineste, og derfor den fulleste; blant Italias fineste badebukter er den en av få der gåturen er hele adgangskontrollen. Kom før klokka ti om du vil ha plass i skyggen av klippene.

Tårnet, tunfiskeriet og den bysantinske landsbyen

Reservatet har også historie. På neset midt i reservatet står et tårn fra 1400-tallet, Torre Sveva, og ved siden av det ruinene av et tunfiskeri fra 1700-tallet, der fisken ble bearbeidet og hermetisert. Pipen og de tomme hallene står som et landemerke over lagunen, og det er utgangspunktet for turen til fuglekikkingsskjulene ved Pantano Piccolo.

Lengst sør ligger Cittadella dei Maccari, restene av en bysantinsk landsby fra 500-tallet. Her er en gravplass med katakomber, og en liten kirke med tre apsider og kuppel, kalt la Trigona. Det er få besøkende her, og stien fra sørinngangen er flat. I nord, rett utenfor reservatet, ligger ruinene av den greske byen Eloro, og innenfor kort kjøreavstand den romerske villaen ved Tellaro, med gulvmosaikker.

Når er det best å gå i Vendicari?

Høst og vår for fuglene, sommeren for badingen. Trekkfuglene er der i størst antall utenfor sommermånedene, og flamingoene raster i lagunene i vinterhalvåret. Om sommeren er lagunene delvis tørre og luktende, og det er strendene som trekker folk. Stiene er flate og enkle, men varmen gjør dem tunge midt på dagen; som andre korte turer på Sicilia er de best i vår- og høstmånedene.

Gå om morgenen i juli og august, og vær ute av den åpne sanden før de varmeste timene. Det er lett å undervurdere varmen på flat sand ved sjøen, og rådene om sol og varme er ikke overdrevne på en stripe uten et tre.

Portopalo og øyas sørspiss

Kjør videre sørover fra Marzamemi, og du kommer til Portopalo di Capo Passero, en fiskerby som fortsatt lever av havet, med en stor fiskehavn der båtene kommer inn på ettermiddagen. Utenfor ligger øya Capo Passero med et gammelt fort, og litt lenger vest Isola delle Correnti, en liten øy med fyr som ligger ved Sicilias sørligste punkt. Den er bundet til land med en lav steinrygg som kan gås over i rolig sjø, men det er ikke noe å gjøre når bølgene står inn.

Stedet regnes lokalt som punktet der Det joniske hav møter havet mot Afrika, og det er et av de mest populære utsiktspunktene i området ved solnedgang. Strendene her er brede og ofte vindutsatte, og de er foretrukket av surfere og kitere mer enn av barnefamilier. Legg turen til ettermiddagen etter en formiddag i Vendicari, og kjør tilbake til Marzamemi til middag.

Slik kommer du deg dit

Nærmeste flyplass er Catania. Derfra kjører du sørover forbi Siracusa og Noto, og siste del går på mindre veier gjennom drivhusene. Kollektivtilbudet er tynt: det går busser mellom Noto, Pachino og Marzamemi, men ikke ofte nok til at du kan bygge en ferie rundt dem, og ingen buss går inn i reservatet. Leiebil er i praksis nødvendig.

Reservatet har flere innganger langs kystveien mellom Noto og Marzamemi, hver med egen parkering. Velg inngang etter hva du vil se: den midterste for tårnet, lagunene og den lange stranden, den nordlige for Marianelli og Eloro, og den sørlige for Cittadella dei Maccari og San Lorenzo. Parkeringsplassene blir fulle tidlig på sommerdager. Marzamemi har parkering i utkanten; kjør ikke inn mot torget om kvelden.

Hvor bør du bo?

Marzamemi har noen få overnattingssteder, og området rundt har mange agriturismi og ferieleiligheter. Det er et godt valg for dem som vil bade og ha kort vei til torget om kvelden. Vil du ha mer byliv og kultur, bor du i Noto og kjører ned for dagen; Siracusa og Ortigia ligger også innenfor en rimelig dagstur. Skal du bare ha én base for hele sørøst, er Noto det tryggeste valget, mens Marzamemi passer best som andre stopp på en rundtur. Spørsmålet om hvor du bør bo på Sicilia avgjøres her mest av om du vil ha barokk eller strand utenfor døra, og om du orker å kjøre hver dag.

Om sommeren holdes det en filmfestival på torget i Marzamemi, og da er det fullt på overnattingsstedene. I vintermånedene er mye stengt og Marzamemi nesten tomt. Juni og september er de beste månedene: badevannet er varmt, det meste er åpent, og det er plass på torget.