Siracusa er to byer som deler navn. Ortigia er en liten øy på rundt en kvadratkilometer, forbundet med fastlandet av to broer, og består av barokke torg, smale smug og badeplasser rett ned i sjøen. Fastlandsbyen er moderne og lite severdig, med ett stort unntak: det arkeologiske området Neapolis, med et gresk teater hugget ut av fjellet. De to ligger fire kilometer fra hverandre og oppleves som ulike steder.
Byen var i antikken den mektigste greske bystaten i det vestlige Middelhavet, grunnlagt av korintere i 733 før vår tidsregning og på et tidspunkt større enn Athen. Arkimedes ble født her og ble drept da romerne tok byen i 212 før vår tidsregning. Etter jordskjelvet i 1693, som la hele Sørøst-Sicilia i grus, ble Ortigia bygget opp igjen i barokk — og det er derfor du går på greske søyler under barokke fasader.
Domkirken som er bygget rundt et gresk tempel
Katedralen på Piazza del Duomo er den ene bygningen du ikke skal gå forbi. Den er ikke bygget på ruinene av et tempel — den er bygget inn i templet. Athenetemplet fra 400-tallet før vår tidsregning ble på 600-tallet etter vår tidsregning gjort om til kirke ved at man murte igjen mellomrommene mellom de doriske søylene og hugget buer i celleveggene.
Resultatet er at søylene fortsatt står, tydelig synlige både utvendig i nordveggen og innvendig i sideskipene. Fasaden mot torget er derimot ren barokk, satt opp etter jordskjelvet. Du kan stå ett sted i kirken og se tjuefem hundre år med byggeskikk i samme vegg. Torget utenfor, i lys kalkstein som blender i solen, regnes som et av landets vakreste barokkanlegg, og det er fritt å gå på.
Resten av Ortigia: kilden, markedet og borgen
Fonte Aretusa ligger noen minutters gange fra domkirken: en ferskvannskilde som velter opp rett ved saltvannet, med papyrus som vokser i dammen. Det er et av de få stedene i Europa der papyrus gror ute, og planten har vært her siden antikken. Selve kilden tar to minutter å se, men promenaden rundt den er der byen samles om kvelden.
Markedet i Via Trento er morgenens viktigste sted. Det går fra tidlig formiddag til rundt klokken to, mandag til lørdag, og selger fisk, sitrus, oster, tørket tomat og krydder. Handler du ikke, får du uansett en time med byen slik den fungerer. Rett rundt hjørnet ligger stedene der lokale spiser, mens torgene lenger inne har restauranter som lever av gjennomgangstrafikk — kjennetegnene på forskjellen står i artikkelen om hvordan du unngår turistrestaurantene.
På sørspissen av øya ligger Castello Maniace, en firkantet borg reist av keiser Fredrik II på 1230-tallet, med utsikt over havnen på begge sider. Det er en kort omvei, men den gir deg hele øyas form på én gang.
Hvordan kommer du deg mellom de to halvdelene?
Avstanden fra broene ved Ortigia opp til inngangen til Neapolis er rundt fire kilometer, og den går rett opp Corso Gelone gjennom den moderne bydelen. Til fots tar det tre kvarter, og det er en kjedelig og skyggeløs strekning langs en trafikkert gate. Gjør det ikke midt på dagen om sommeren.
Bybussene går fra området ved broene og oppover, og turen tar rundt et kvarter. Drosje er det andre alternativet og koster lite på en så kort strekning. Har du bil, er det parkeringsplasser rett ved inngangen til det arkeologiske området, og det er den ene gangen i Siracusa bilen faktisk er en fordel. Kommer du med tog, ligger stasjonen omtrent midt mellom de to, rundt halvannen kilometer fra hver av dem.
Tips. Legg de to halvdelene på ulike tidspunkt av samme dag i stedet for å dele dem på to dager. Neapolis om morgenen fra halv ni, lunsj og hvile i skyggen på Ortigia, og så øya igjen når solen står lavt. Da bruker du varmen fornuftig og slipper å gå den samme kjedelige gaten fire ganger.
Kan du bade midt i byen?
Det kan du, og det er en av grunnene til å bo på Ortigia. Langs østsiden av øya, mellom Forte Vigliena og Cala Rossa, er det bygget badeplattformer med stiger rett ned i dypt vann. Det er ingen sandstrand — du klatrer ned en trapp fra en steinkant — men vannet er rent og du er ti minutters gange fra domkirken.
De større sandstrendene ligger utenfor byen. Fontane Bianche og Arenella er de to nærmeste, begge sørover og begge tilgjengelige med buss eller bil på et kvarters tid. Der møter du det italienske systemet med private strandanlegg og gratisstriper imellom, forklart i artikkelen om hvordan en italiensk strand fungerer.
Neapolis: det greske teateret og Dionysios' øre
Det arkeologiske parket i Neapolis-bydelen ligger på fastlandet, rundt fire kilometer fra Ortigia. Hovedsaken er det greske teateret, hugget direkte ut av fjellgrunnen på 400-tallet før vår tidsregning og senere utvidet — et av de største fra den greske verden, med plass til rundt 15 000 tilskuere. Radene er selve berget, ikke murverk.
Rett nedenfor ligger Latomia del Paradiso, et gammelt steinbrudd som i dag er en hage med sitrontrær, og i veggen åpner det seg en 23 meter høy og 65 meter dyp kunstig grotte formet som et øre. Den kalles Dionysios' øre etter en historie om at tyrannen Dionysios skal ha brukt akustikken til å avlytte fanger. Historien er sannsynligvis oppdiktet på 1500-tallet, men lyden inne i grotten er reell nok: en hvisking bærer hele veien.
I tillegg ligger et romersk amfiteater og Hierons alter, et 200 meter langt offeralter i stein, inne på samme område. Sammen viser de hvordan byen skiftet fra gresk til romersk, en historie som er satt inn i den større rammen i artikkelen om Romerriket forklart for reisende, og de øvrige anleggene i landet er samlet i oversikten over antikke ruiner i Italia.
Hva koster det, og når på dagen bør du gå?
Inngangen til Neapolis kostet 14 euro, redusert 7 euro (2026), og området er åpent daglig fra 8.30 til 19.40, med billettluken stengt fra 18.30. Regn med halvannen til to timer inne på området.
Gå tidlig. Teateret ligger i sørvendt fjellside uten skygge, steinen lagrer varmen, og fra elleve til fire på en sommerdag er det en av de mest ubehagelige stedene å gå på hele Sicilia. Kom klokken halv ni, så er du ferdig før varmen setter inn, og du kan bruke resten av dagen på Ortigia der det er skygge mellom husene og trekk fra sjøen.
Advarsel. Fra mai til begynnelsen av juli spilles det gresk drama i teateret under festivalen som har vært arrangert her siden 1914. Da er det bygget en tregulvscene og tribuneutstyr inne i anlegget, deler av teateret er sperret, og du ser ikke radene slik de er ellers. Skal du se teateret som ruin, kom utenom den perioden. Skal du se en forestilling, bestill i god tid — det er den beste kvelden Siracusa har å by på.
Dagsturer: Noto og barokkbyene
Jordskjelvet i 1693 ødela hele Sørøst-Sicilia, og gjenoppbyggingen skapte åtte byer i samme sene barokkstil som siden 2002 står samlet på UNESCOs verdensarvliste. Noto ligger rundt 40 kilometer sør for Siracusa og er den mest samlede av dem: én hovedgate i gyllen kalkstein med kirker og palasser på rekke.
Modica og Ragusa Ibla ligger lenger vest, halvannen time unna, og krever en hel dag. Modica er også kjent for sin kornete sjokolade, laget etter en kaldrørt metode som kom med spanjolene fra Mexico. Siracusa selv, sammen med steingravene i Pantalica, kom på verdensarvlisten i 2005 — hvordan de italienske stedene fordeler seg, står i oversikten over Italias verdensarv. Kjøkkenet i denne delen av øya bruker mandler, sitrus og ansjos på måter som skiller seg fra fastlandet, som beskrevet i gjennomgangen av italiensk mat region for region.
Hvor lenge bør du bli, og hvor bør du bo?
To netter er nok til Ortigia og Neapolis. Tre netter gir deg i tillegg en dagstur til Noto eller en formiddag på stranden. Fire netter er for mye med mindre du bruker byen som base for hele Sørøst-Sicilia.
Bo på Ortigia, ikke på fastlandet. Øya er stedet du kommer for, og forskjellen på å bo der og å pendle inn er kveldene, når dagsbesøkende har dratt og torgene fylles av folk som bor der. Har du bil, må du vite at Ortigia har trafikkbegrensninger og at parkeringen i praksis er anlegget i nordenden av øya — hva som skjer om du kjører feil, står i artikkelen om ZTL-sonene. Siracusa ligger under en time fra Catania og halvannen fra Taormina, og passer godt som andre stopp etter en dag på Etna.
Når på året du kommer betyr mer her enn de fleste steder på øya. Ortigia er behagelig i april, mai, oktober og deler av november, fordi sjøen ligger på tre kanter og trekker kjølig luft inn i smugene. I juli og august er byen full og varm, og hotellprisene på øya dobles. Månedene er sammenlignet i oversikten over beste reisetid til Italia, og hvordan Siracusa føyer seg inn i en lengre rute står i forslaget til Sicilia rundt på en uke.