Randazzo er en middelalderby av svart lavastein på nordsiden av Etna, og Alcantara-juvet er en smal kløft av basaltsøyler der elven renner iskald mellom veggene lenger ned i samme dal. Sammen gir de en dag på den siden av vulkanen som de fleste aldri ser: vingårder, lavamarker og en by som har levd tett inntil fjellet i tusen år uten å bli tatt av det.
Begge ligger i det indre av Øst-Sicilia, mellom Etna i sør og Nebrodi-fjellene i nord, og de nås lettest fra Taormina eller Catania med bil. Randazzo er den nærmeste byen til toppkratrene fra nord, men har ingen av turistinfrastrukturen som Nicolosi og Rifugio Sapienza på sørsiden. Alcantara-juvet er derimot et av de mest besøkte naturstedene på øya, med parkeringsplasser, billettluke og heis, og om sommeren kommer bussene fra Taormina i skift. De to stedene gir dermed to helt ulike opplevelser, og det er nettopp derfor de passer sammen.
Kort om Randazzo og Alcantara
- Ligger: nordsiden av Etna, i dalen mellom vulkanen og Nebrodi
- Juvet: rundt 400 meter langt, noen meter bredt, vegger opptil 50 meter (Ente Parco Fluviale dell'Alcantara)
- Den private parken ved juvet: 30 euro voksen, 25 for barn 5–10 år (2026), åpen til 31. oktober 2026
- Tog til Randazzo: Ferrovia Circumetnea, bare mandag–lørdag
- Best: juni og september for juvet, oktober for vinhøsten
Randazzo: byen av lavastein
Randazzo ble bygget av den samme mørke basalten som rant ned fjellsidene rundt den, og gamlebyen ser derfor grå og alvorlig ut selv i sterk sol. Den var en viktig by i middelalderen, på veien mellom Messina og innlandet, og hadde lenge tre menigheter med hver sin kirke som byttet på å være hovedkirke: Santa Maria, San Nicolò og San Martino. Kirkene står fortsatt, alle tre med svarte steinfasader og lyse detaljer, og det er dem du går mellom når du ser byen. Klokketårnet ved San Martino er det mest fotograferte, og Santa Maria med sin kraftige apsis er den mest imponerende inni.
Etna har kommet nær flere ganger. Utbruddet i 1981 sendte en lavastrøm ned nordflanken som stoppet like utenfor byen og kuttet både vei og jernbane, og lavaen ligger fortsatt der, svart og ufruktbar, langs veien mot Linguaglossa. Byen ble likevel hardest rammet av andre verdenskrig: i august 1943 ble Randazzo bombet kraftig da de tyske styrkene trakk seg tilbake gjennom dalen, og store deler av sentrum måtte bygges opp igjen. Det du ser, er derfor en blanding av gjenreist og opprinnelig, men helheten er bevart.
Randazzo er ikke en by med mange severdigheter. Den er et sted å gå en ettermiddag, spise lunsj og forstå hvordan livet på nordsiden av vulkanen ser ut. Og den er billig. Overnatting her koster en brøkdel av det samme i Taormina, og blant de billigste reisemålene i Italia er det den siden av Etna som gir mest for pengene.

Foto: pjt56 · CC BY-SA 3.0 · Wikimedia Commons · skalert
Vingårdene og vinbarene på nordsiden
Rundt Randazzo, Passopisciaro og Castiglione di Sicilia ligger noen av de høyeste vinmarkene på Etna, og det er her mange av de mest kjente produsentene har gårdene sine. Druen er nerello mascalese for rødt og carricante for hvitt, og terrassene av lavastein langs veien vestover fra Randazzo er et landskap i seg selv. Hvorfor nordsiden gir strammere og mer lagringsdyktige viner enn sørsiden, handler om høyde, ettermiddagsskygge og jordsmonn, og Etna-vinen er blant de mest omtalte i Italia akkurat nå av den grunn.
De fleste gårdene tar imot besøk, men bare etter avtale. Det er ikke Toscana, der man kan stikke innom en kjeller med skilt ved veien. Ring eller skriv en dag eller to i forveien, og regn med at omvisningen er på italiensk eller engelsk og ender med en smaking av tre–fem viner. Hvordan slike besøk vanligvis foregår, og hva som er god skikk, er nyttig å kjenne til før du reiser, og vinsmaking i Italia følger stort sett samme mønster overalt. Har du ikke tid til å avtale, er en vinbar i Randazzo et godt alternativ: der får du smakt flere produsenter ved siden av hverandre uten å kjøre mellom gårdene.
Advarsel. Veiene mellom gårdene er smale, svingete og uten belysning, og promillegrensen for ferske førere er null. Vil begge smake, bestill en organisert tur eller avtal at gården henter dere.
Hva er Alcantara-juvet?
En smal kløft i et gammelt lavalag, der elven Alcantara har gravd seg ned gjennom basalten og blottlagt søyler med fem- og sekskantet tverrsnitt, som rør i et orgel. Ifølge Ente Parco Fluviale dell'Alcantara er juvet rundt 400 meter langt, noen få meter bredt og har vegger opptil 50 meter høye. Søylene ble dannet da lava fra en sidekrater på Etna størknet sakte og sprakk opp i regelmessige mønstre, og elven har siden skåret seg gjennom dem.
Det spesielle er at man kan gå inne i juvet. Parken selv kaller vannet iskaldt og ber folk unngå å bli lenge i det, og det renner raskt mellom steinene. Om sommeren, når vannstanden er lav, vasser folk inn i kløften i vadebukser eller bare med bare bein, og det er dette bildene fra stedet viser. Juvet ligger i kommunen Motta Camastra, og den kjente delen heter lokalt Gole di contrada Larderia.
Hvordan kommer du ned i juvet?
Det er to måter, og forskjellen er pris og komfort. Den ene er den private parken ved juvet, Parco Botanico e Geologico Gole Alcantara, med heis ned til elven, utsiktsplattformer, et lite museum og utleie av vadebukser. Hele pakken kostet 30 euro for voksne og 25 for barn mellom 5 og 10 år i 2026. Parken holder åpent sesongvis og oppga at den stenger 31. oktober 2026. Den tilbyr også body rafting — man flyter nedover elven i våtdrakt og hjelm — for 65 euro per person i 2026, og trekking fluviale, en guidet vandring i elveleiet. Body rafting er bare for personer mellom 16 og 62 år i god form, og elvevandringen krever at man er fylt 12 eller er minst 1,50 meter høy.
Den andre måten er en offentlig adkomst med en lang trapp ned fra veien. Den er brattere og uten fasiliteter, og den har vært stengt i perioder etter flom og ras. Om den er åpen, og på hvilke vilkår, må du sjekke på stedet. For mange er den private parken verdt pengene fordi heisen sparer knærne, og fordi det er der du får leid vadebukser, men for en sprek familie som bare vil se juvet ovenfra og ta en dukkert i elveosen, er trappen nok.
Advarsel. Parken advarer selv mot sterk strøm, plutselig stigende vannstand og steinsprang langs klippeveggene. Gå aldri inn i juvet etter kraftig regn, og hold barna i hånden der strømmen tar tak. Elvebunnen er glatt, og sko med grep er viktigere enn badetøy.
Vil du gjøre mer enn å vasse, er Alcantara blant de få stedene på Sicilia med organisert elvesport, og rafting og kanjoning i Italia har strengere krav til alder og helse enn mange regner med.
Gurne, Mojo og resten av elvedalen
Juvet er bare én del av Alcantara-dalen, som er vernet som regional elvepark. Lenger opp, ved Francavilla di Sicilia, ligger le gurne, en rekke runde kulper der elven har slipt ut bassenger i lavaen. De er mindre kjente og langt roligere enn juvet, og om sommeren bader lokale folk der. Ved Mojo Alcantara ligger Monte Mojo, en liten vulkansk kjegle som Ente Parco regner blant Etnas sidekratre, selv om den ligger utenfor selve vulkanbygget. Det går en kort merket sti rundt den.
Parken har lagt ut flere enkle turer langs elven, og ingen av dem er krevende. Det er turer for en formiddag, ikke for en dag, og de passer godt sammen med et besøk på en vingård i nærheten. Ellers på øya finnes det mer å gå for den som har gått seg varm her, og vandring på Sicilia handler mest om Etna, Madonie og kyststiene i vest.
Kan du komme dit uten bil?
Til Randazzo, ja, men med tålmodighet. Ferrovia Circumetnea, den smalsporede banen som en gang gikk rundt hele Etna, kjører i 2026 tog mellom Santa Maria di Licodia og Randazzo, og strekningen Linguaglossa–Riposto er midlertidig stengt for togtrafikk. Fra Catania tar du først selskapets buss fra metrostasjonen Nesima til Santa Maria di Licodia, deretter toget gjennom Adrano og Bronte. FCE oppgir rundt 45 minutter på bussen og en time og et kvarter på toget. Videre fra Randazzo går FCEs busser til Giarre og Riposto på kysten, og derfra går Trenitalias regionaltog tilbake til Catania. Hele sløyfen er en dag i seg selv, og den går bare mandag til lørdag — FCE kjører ikke på søndager og helligdager.
Til Alcantara-juvet er det lettest med bil eller organisert tur fra Taormina. Kollektivt er det tungvint: Trenitalias regionaltog går langs kysten forbi Taormina og Giarre, men ikke inn i dalen, og bussene opp elvedalen går sjelden. Med leiebil kjører du fra Taormina opp dalen langs elven, og fra juvet videre til Randazzo gjennom vingårdene.
En dag rundt nordsiden: slik henger det sammen
Den beste dagen her begynner tidlig i juvet, før bussene fra Taormina kommer. Om sommeren betyr det å være der når parken åpner. Etter et par timer i vannet kjører du oppover dalen til Francavilla eller Castiglione di Sicilia for lunsj, og om ettermiddagen er det vingård eller vinbar i Randazzo. Kvelden kan du ta tilbake til kysten, eller bli i Randazzo og ta en tur opp på nordsiden av vulkanen dagen etter.
Fra Randazzo kjører du via Linguaglossa opp til Piano Provenzana, utgangspunktet for turene opp på Etna fra nord, og byen er en bedre base for den siden av fjellet enn noe sted ved kysten. På vestsiden ligger Bronte, kjent for pistasjen, og pistasjnøttene fra Bronte modnes i lavamarkene rett sør for Randazzo. Har du med barn, er juvet et av de få stedene på Sicilia der de selv vil inn i vannet, og det passer godt inn i en tur til Sicilia med barn.
Innvendingen er sesongen. Juvet er best fra juni til september, når vannet er lavt nok til å vasse. Om våren og etter regn er det for mye strøm, og om vinteren er den private parken stengt. Randazzo er et helårssted, og om høsten, når vinhøsten pågår i oktober, er den på sitt beste.
