Voksne og barn går i vannkanten på en bred sandstrand i motlys, med bygninger og trær i disen bak.
Sicilia

Sicilia med barn

Øya er stor. To baser er minimum med barn.

Sicilia fungerer godt med barn, men den fungerer dårlig hvis du planlegger den som en liten øy. Den er i samme størrelsesorden som Belgia, fjellryggen i midten gjør at du stort sett kjører rundt og ikke tvers over, og motorveien mangler på store deler av sørkysten. To baser er minimum på en uke, og med små barn er tre for mange.

Den andre tingen å ta inn over seg er varmen. Juli og august er reelt varmt, og verst er det ikke ved kysten, men inne i landet og i de skyggeløse arkeologiske anleggene. Legger du opp dagen slik folk på øya selv gjør — ut tidlig, inne midt på dagen, ut igjen etter fem — får du en helt annen ferie enn den som prøver å gå fra ni til fem.

Hvor mange baser, og hvor bør de ligge?

To på en uke, tre på ti dager. Hver flytting koster deg en halv dag: utsjekking, kjøring, innsjekking, og en ettermiddag der ingen finner noe. Med barn koster den mer enn det, fordi rutinene brytes.

Den kombinasjonen som fungerer best på en uke er én bykjernebase på østsiden og én strandbase — for eksempel tre netter i Catania-området eller Taormina, og fire netter på nordkysten ved Cefalù. Da får du Etna, en gresk ruin eller to og en barokkby fra den første basen, og sand og bading fra den andre. Skal du til vestsiden i stedet, er San Vito lo Capo strandbasen som gir mest med barn.

Rekkefølgen betyr noe. Legg byen og innholdet først, mens alle har energi, og stranden sist. Motsatt vei fungerer sjelden — det er tungt å begynne på museer og trapper etter fire dager i vannet. Med barn er dessuten valget av base halve ferien, og basene på Sicilia skiller seg mer fra hverandre enn avstandene tilsier.

Hvilke strender fungerer med barn?

De på nord- og vestkysten. Bystranden i Cefalù er lys sand med et langsomt fall, slik at du kan gå tjue meter ut og fortsatt ha vann til livet. San Vito lo Capo er det samme i større format. Mondello utenfor Palermo har fin sand og grunt vann, men er full på søndager og hele august.

Østkysten er den vanskeligste. Strendene ved Taormina er singel og stein, vannet blir dypt nesten med én gang, og badesko er nødvendig. Har du barn som er vant til sand, si det på forhånd — det er en av de vanligste skuffelsene på øya. Sørøst for Siracusa finnes det til gjengjeld ordentlige sandstrender ved Fontane Bianche og Lido di Noto, begge med grunt vann.

Nesten alle strendene er delt mellom private anlegg med solsenger og parasoll mot betaling, og frie striper imellom. Med små barn er det verdt å betale for et anlegg: du får skygge hele dagen, toalett og som regel dusj, og du slipper å bære parasoll. Hvordan systemet fungerer og hva du kan forvente å betale, viser hvordan en italiensk strand fungerer.

Etna med barn — hvor høyt bør dere gå?

Etna er den enkeltopplevelsen barn husker fra Sicilia, og den kan doseres. Nederste nivå er Silvestri-kraterne ved Rifugio Sapienza på sørsiden: to sidekratere du går rundt på et kvarter, gratis, i svart lavagrus, rett ved parkeringen. Det holder for de minste, og det er allerede et helt annet landskap enn de har sett før.

Neste nivå er kabelbanen opp til 2 500 meter, som i seg selv er en opplevelse. Der oppe kan dere gå litt på merkede spor og snu når dere vil. Det høyeste nivået, med terrengbuss og guide videre oppover mot toppområdet, passer fra skolealder og oppover — det er kaldt, det tar tid, og det er lite å gjøre for et barn som kjeder seg.

Advarsel. Regn med rundt tjue graders forskjell mellom kysten og toppstasjonen, pluss vind. En augustdag med 33 grader i Catania kan bety enkeltsifrede temperaturer og kraftig trekk på 2 500 meter. Ta med lue, jakke og lange bukser til alle, uansett hva termometeret sier nede ved sjøen, og sko med solid såle — lavagrus fyller lave sko på minutter. Adgangen reguleres dessuten etter aktivitetsnivået på fjellet, som forklart i gjennomgangen av Etna.

Hva gjør dere når det er for varmt til å være ute?

Sicilia har flere innendørs steder som faktisk fungerer med barn, og de er verdt å spare til timene mellom tolv og fem.

Ruiner slår kirker — og barokkbyene er trapper

Ruiner slår kirker. Det greske teateret i Siracusa, tempelryggen i Agrigento og de veltede søylene i Selinunte er steder barn kan gå og klatre i stedet for å stå stille og hviske, og de forteller en historie som lar seg gjenfortelle på tre setninger. Barokkbyene er det motsatte: de handler om fasader, og de består av trapper.

Det siste er en praktisk beskjed verdt å ta på alvor. Ragusa Ibla, Modica Alta og Erice har ingen flat rute gjennom seg. Barnevogn fungerer ikke i noen av dem, og med en toåring i bæresele i tretti grader blir en formiddag i en barokkby en dårlig idé. Legg heller ett slikt sted inn i uka, ikke tre.

Visste du? Utenfor Aci Trezza nord for Catania stikker det opp en gruppe svarte klippeøyer av havet. Etter fortellingen er det steinene kyklopen Polyfemos kastet etter Odyssevs da han rømte fra hulen. Klippene er i virkeligheten rester av et gammelt lavautbrudd, men historien fungerer utmerket fra en strandkant, og det går båtturer ut til dem fra havnen.

Mat, måltider og klokkeslett

Maten er sjelden problemet på Sicilia. Pizza, pasta med tomat, friterte riskuler og grillet kjøtt finnes overalt, og pasta alla Norma med tomat og stekt aubergine er en av de få grønnsaksrettene barn faktisk spiser. Til frokost får dere granita med et søtt brød til — knust is i mandel, sitron eller morbær — og det er fullt akseptabelt at et barn spiser is klokken åtte om morgenen her.

Klokkeslettene er det som krever tilvenning. Kjøkkenene åpner sjelden før halv åtte om kvelden, og de fylles først etter ni. Med små barn har du tre utveier: en tidlig middag på et sted med turistpublikum, en pizza til å ta med, eller en stor lunsj klokken ett og noe lett på rommet om kvelden. Den siste er den de fleste ender på, og den fungerer godt. Hvordan du kjenner igjen ekte iskrem fra den industrielle varianten, forklarer gelato.

Bil, barneseter og de tingene som koster penger

Du trenger bil på Sicilia med mindre hele ferien ligger i én by. Barnesete bestilles på forhånd og betales per dag — det blir fort et betydelig beløp på to uker, og det lønner seg ofte å ta med eget sete hjemmefra hvis flyselskapet frakter det gratis. Sjekk vilkårene før du bestemmer deg.

De to postene folk glemmer, er parkering og bøter. Alle de større byene har trafikkbegrenset sone i sentrum med kamera, og boten kommer i posten et halvt år senere via utleiefirmaet, med gebyr på toppen. Book overnatting med parkering inkludert, eller bo et sted du ikke trenger bil. Hva som er verdt å betale for i leiekontrakten, ligger i leiebil i Italia.

Når på året bør dere reise?

Slutten av mai, juni og september er de beste månedene med barn. Sjøen er badbar fra slutten av mai og holder seg varm ut oktober, temperaturen er til å gå i, og prisene ligger langt under høysommerens. September har i tillegg den fordelen at vannet er på sitt varmeste.

Juli og august er den perioden vi fraråder hvis dere står fritt. Det er ikke bare varmen — det er at de skyggeløse anleggene blir umulige midt på dagen, at strendene er fulle, og at leiebil og overnatting koster to til tre ganger så mye. Må dere reise da, velg kysten framfor innlandet, hold dere til nordkysten, og planlegg dagen rundt varmen i stedet for mot den. Hvordan hetebølgene har utviklet seg og hva de betyr i praksis, tar hetebølger i Italia.

Påsken er verdt en egen vurdering. Da er det prosesjoner i nesten hver by, med kostymer, korps og figurer båret gjennom gatene, og for barn er det et skue. Til gjengjeld er en del strandanlegg fortsatt stengt og sjøen for kald til å bade i. Hvordan Sicilia står mot resten av landet for en familieferie, er vurdert i Italia med barn.