Italias billigste reisemål ligger sør og øst for de klassiske: Puglia, Calabria, Sicilias innland, Abruzzo og Umbria. Forskjellen mot Toscana og Amalfikysten er reell, men den ligger ikke der folk tror. Kaffen koster det samme overalt. Det som skiller, er overnatting, solseng på stranden, turistskatt og restaurantregningen når du spiser der lokale spiser.
Det er verdt å si med en gang at ingen del av Italia er billig sammenlignet med for eksempel Hellas eller Portugal. Landet er dyrt for italienere flest, og turistpriser er turistpriser overalt. Men avstanden mellom en uke på Amalfikysten og en uke i Puglia er stor nok til å avgjøre om ferien blir én uke eller to. Under går vi gjennom hvor forskjellen faktisk ligger, region for region.
Hvor mye billigere er sør egentlig?
Målt i økonomi er avstanden stor: verdiskapingen per innbygger i de nordvestlige regionene ligger rundt det dobbelte av nivået i sør, med rundt 40 000 euro mot rundt 21 000 euro (2023-tall). For deg som besøkende slår ikke dette gjennom med det halve, fordi de tingene turister kjøper er priset etter etterspørsel og ikke etter lokalt lønnsnivå.
Der forskjellen er tydelig, er i fire poster: overnatting utenfor de kjente stedene, prisen på solseng og parasoll, turistskatten per natt, og hva en middag koster på et sted uten engelsk meny. Prisbildet for hele landet er brutt ned i prisnivået i Italia sammenlignet med Norge, og hva en vanlig dag koster i praksis, viser hva en dag i Italia koster.
| Post | Puglia, Calabria og Sicilia | Amalfi, Capri og Costa Smeralda |
|---|---|---|
| Solseng og parasoll per dag | 25–45 euro | 60–150 euro |
| Turistskatt per natt | Lav, ofte under 4 euro | Blant landets høyeste |
| Espresso ved disken | 1,10–1,60 euro | 1,10–1,60 euro |
| Coperto per person | 1,50–3,50 euro | 1,50–3,50 euro |
| Bompenger på hovedaksen | Gratis mellom Salerno og Reggio | Ikke aktuelt, men parkering er dyr |
Legg merke til at de to midterste radene er like. Kaffen og dekketøyavgiften er de samme i Tropea som i Positano. Det er stranden, sengen og natteavgiften som skiller, og de fire postene til sammen utgjør mesteparten av budsjettet ditt.
Puglia: den enkleste billige ferien
Puglia er den regionen som gir mest igjen per krone uten å kreve noe ekstra av deg. Avstandene er korte, veiene er gode, flyplassene i Bari og Brindisi har rutetilbud gjennom sommeren, og overnattingen er variert: fra leilighet i en gammel bykjerne til masseria, en ombygget befestet gård med basseng i olivenlunden.
Stranden er der forskjellen mot Amalfikysten er størst. En solseng med parasoll på et vanlig anlegg i Puglia, Calabria eller på Sicilia ligger på 25 til 45 euro per dag, mens tilsvarende på Amalfikysten, Capri, i Portofino eller på Costa Smeralda ligger på 60 til 150. Forskjellen ligger i beliggenheten, ikke i hva du får for pengene: solsengen, parasollen og betjeningen er den samme. På de frie strendene, spiaggia libera, betaler du ingenting noe sted, men da må du ta med parasoll og håndkle selv. Hvor i regionen du bør legge basen, er drøftet i hvor du bør bo i Puglia.
Calabria: billigst, og lengst unna
Calabria er den italienske kystregionen som får færrest utenlandske turister i forhold til hvor mye kyst den har, og prisnivået følger av det. Overnatting, mat og strandutstyr ligger under Puglia, og motorveien A2 fra Salerno til Reggio Calabria er avgiftsfri hele veien — over 400 kilometer uten en eneste bomstasjon.
Prisen betaler du i reisetid. Fra Roma er det seks til sju timer i bil til de nordlige delene og over ni til Reggio, og det finnes ingen direkterute fra Norge. Flyplassen i Lamezia Terme ligger midt på og dekker begge kyster, men rutetilbudet er sesongavhengig. Hva regionen faktisk er, og hvorfor den er tungvint, tar Calabria.
Sicilias innland og de små byene
Sicilia er to prisnivåer i samme øy. Taormina er blant landets dyreste steder; en time unna, i Randazzo eller Nicolosi på nordsiden av Etna, betaler du en brøkdel for det samme rommet. Det samme gjelder barokkbyene i sørøst mot kystbyene, og Palermos gamlebydeler mot hotellene ved sjøen.
Det er også her gatematen er best i Italia, og den er billig: en arancina eller en porsjon panelle koster noen få euro og er en fullverdig lunsj. Bor du i innlandet og kjører ut til kysten på dagtid, får du en betydelig billigere uke enn den som bor med havutsikt — hvor de ulike basene ligger, er satt opp i hvor du bør bo på Sicilia, og Sicilia er veid mot Puglia i sammenligningen av Puglia eller Sicilia.
Abruzzo: fjell og kyst halvannen time fra Roma
Abruzzo er den billigste regionen som ligger nær en stor flyplass. Halvannen time i bil fra Roma har du Apenninenes høyeste topp på 2 912 meter, tre nasjonalparker, en tredel av arealet vernet, og en adriatisk kyststripe med rimelige badesteder. Prisene ligger langt under Toscana, og det er nesten ingen utenlandske turister.
Solseng og parasoll på Adriaterhavskysten ligger dessuten i det laveste kystbåndet i landet, 20 til 30 euro per dag. Kombinasjonen fjell og kyst i samme region gjør at én base kan dekke to ulike ferier. Hva som finnes der, og hvor du sover, viser Gran Sasso og Abruzzos nasjonalparker.
Umbria: Toscana til lavere pris
Umbria ligger rett ved siden av Toscana, har det samme åslandskapet, de samme middelalderbyene og mange av de samme vinene — og priser som ligger merkbart under. Perugia, Assisi, Orvieto, Spoleto og Todi ligger tett, regionen er liten nok til å kjøres på en uke, og agriturismo koster mindre enn i Chianti.
Forskjellen mot Toscana er at Umbria mangler en Firenze. Det finnes ingen enkeltby som bærer en hel ferie alene, og kysten er fraværende — regionen er den eneste på fastlandet uten havkontakt. De to er satt direkte opp mot hverandre i sammenligningen av Toscana eller Umbria, og hovedstaden er Perugia.
Hva er det som faktisk koster i Toscana og på Amalfikysten?
Tre ting. Overnatting i høysesong, fordi utvalget er begrenset og etterspørselen ikke er det. Strandanleggene på Amalfikysten og Capri, som ligger i landets dyreste prisbånd. Og turistskatten, som er høyest i de store byene og på de mest besøkte kystene.
Restaurantene er derimot ikke så mye dyrere som ryktet sier, så lenge du går bort fra hovedgaten. En primo koster 9 til 14 euro og en secondo 14 til 22 over hele landet; det er beliggenheten og ikke regionen som avgjør. Hva en dagstur til den dyreste av øyene faktisk koster, viser Capri.
Der sør ikke er billig
Fire steder i Sør-Italia ligger blant landets aller dyreste: Capri, Positano, Taormina og Costa Smeralda. De ligger alle sør for Roma, og de motbeviser hele regelen. Reiser du dit, betaler du nordeuropeiske luksuspriser uansett hva statistikken sier om regionen rundt.
Det samme gjelder juli og august overalt. Sesongen flytter prisene mer enn geografien gjør: et rom i Tropea i august kan koste mer enn det samme rommet i Firenze i mars. Vil du ha den store forskjellen, flytt reisen til mai, juni eller september før du flytter den sørover. Hvordan de to halvdelene av landet skiller seg ellers, er tema i Nord-Italia eller Sør-Italia.
Slik senker du prisen uansett hvor du drar
Spis lunsj som hovedmåltid, der mange steder har fastpris på dagens rett. Ta kaffen ved disken i stedet for ved bordet, der samme kopp koster flere ganger så mye. Kjøp vann i butikk og ikke på stranden. Bo en gate fra torget i stedet for på det. Og velg en base med kjøkken hvis dere er flere enn to.
Den største enkeltbesparelsen er likevel sesongen, ikke stedet. Samme leilighet i samme by koster ofte det halve i mai som i august, og været er bedre. Er du fri til å velge uke, er det den avgjørelsen som flytter budsjettet mest — mer enn valget mellom Puglia og Toscana.
Tips. Se på reiseveien før du regner på stedet. En billig uke i Calabria med to flybytter og fem timers kjøring kan ende dyrere enn en dyrere uke i Umbria med direktefly til Roma, når du legger inn to ekstra overnattinger og en dag tapt i hver ende. Regn hele reisen, ikke hotellprisen.
Til slutt et forbehold verdt å ta med: billig og enkelt er ikke det samme. De rimeligste delene av Italia er også de som krever leiebil, har kortest sesong og færrest avganger fra Norge. Er dette den første turen din til landet, kan det være riktig å betale mer for å slippe logistikken — og ta det billige året etter, når du vet hva du liker.