Italia ser lite ut på et kart over Europa, og er det ikke. Fra alpegrensen i nord til hælen i sør er det rundt 1 300 kilometer, og kjører du helt fra Milano til Palermo blir det over 1 500. Det er den ene opplysningen som redder flest ferier: avstandene synes ikke i et flybillettsøk, og de dukker først opp når du sitter i bilen.
Formen forklarer det meste. Italia er en lang, smal halvøy med en fjellkjede ned ryggen, en bred slette øverst og to store øyer utenfor. Landet dekker rundt 302 000 kvadratkilometer — litt mindre enn fastlands-Norge — men rommer nesten 59 millioner mennesker og 7 900 kilometer kystlinje. Alt du reiser mellom, ligger enten langs kysten eller i en dal, og det er grunnen til at ruter som ser rette ut på kartet ikke er det i virkeligheten.
Fjellene som bestemmer hvor veiene går
To fjellkjeder styrer all transport i Italia. Alpene lukker landet i nord i en bue fra Frankrike til Slovenia, med Mont Blanc på rundt 4 800 meter som høyeste punkt, og slipper trafikken gjennom noen få pass og tunneler. Apenninene løper deretter hele halvøya nedover, rundt 1 350 kilometer, med Corno Grande i Abruzzo på 2 912 meter som topp.
Mellom dem ligger Posletten, den eneste store flate delen av landet, og der går både motorveiene og høyhastighetsbanen rett fram. Sør for Bologna gjør de det ikke lenger. Halvøya er sjelden mer enn 250 kilometer bred, og i Calabria er den under 40 kilometer på det smaleste — men å kjøre de førti kilometrene tvers over tar lengre tid enn å kjøre hundre langs kysten.
De avstandene folk undervurderer
Tabellen under er kjørelengder og kjøretider på motorvei i normal trafikk, uten pauser. De er hentet fra det samme datagrunnlaget som ligger bak avstandsverktøyet, der du kan slå opp hvilken som helst kombinasjon selv.
| Strekning | Bil | Direkte tog |
|---|---|---|
| Milano–Roma | 575 km, 5 t 50 min | 3 timer |
| Roma–Napoli | 225 km, 2 t 25 min | 1 t 10 min |
| Firenze–Venezia | 260 km, 3 t 05 min | 2 t 05 min |
| Roma–Lecce | 600 km, 6 t 10 min | 5 t 20 min |
| Milano–Napoli | 770 km, 7 t 50 min | 4 t 20 min |
| Roma–Reggio Calabria | 700 km, 7 t 15 min | 4 t 40 min |
| Roma–Catania (med ferge) | 805 km, 9 t 20 min | Ingen direkte |
| Milano–Palermo (med ferge) | 1 510 km, 16 t 45 min | Ingen direkte |
Tre av dem overrasker folk hver gang. Milano–Palermo er lengre enn kjøreturen Oslo–Bodø og tar nesten sytten timer bak rattet, ferga over Messinasundet medregnet. Roma–Lecce ser ut som en kort tur nedover hælen og er seks timer. Og Milano–Napoli, som mange planlegger som en formiddagskjøring, er nesten åtte timer i ett strekk.
Advarsel. Kjøretidene over gjelder motorvei uten pauser og uten kø. På strekninger over seks–sju timer skal du legge på minst en time for stopp, og inn mot Milano, Roma og Napoli i rushtiden ytterligere en halv. Ferga fra Villa San Giovanni til Messina går minst hvert 40. minutt og tar rundt tjue minutter over, men i august kan køen på land bli like lang igjen.
Hvor mye raskere er toget?
Mellom de store byene nord for Napoli er toget raskere enn bilen, ofte med god margin. Roma–Milano tar tre timer med Frecciarossa eller Italo mot nesten seks i bil, og du kommer inn på en stasjon midt i byen i stedet for å lete etter parkering utenfor en ZTL. Roma–Firenze tar halvannen time. På denne aksen er bil rett og slett feil verktøy.
Sør for Salerno snur bildet. Høyhastighetsbanen slutter, kystlinjen ned til Calabria er treg, og innlandet i Basilicata har knapt togtilbud. På Sicilia finnes ingen høyhastighetsbane i det hele tatt: Palermo–Catania tar rundt tre timer med regionaltog, og bussen er raskere. Hvordan billettene og de to selskapene fungerer, står i artikkelen om tog i Italia, og en rundreise uten bil er skissert i Italia med tog.
Nord–sør går fort, øst–vest gjør det ikke
Den viktigste enkeltinnsikten om italiensk geografi er denne: langs land går det raskt, tvers over går det sakte. Motorveien A1 og høyhastighetsbanen følger begge vestsiden fra Milano til Napoli, og A14 følger Adriaterhavet på østsiden. Skal du fra den ene siden til den andre, må du over Apenninene på smale veier med lav fart.
Firenze til Ravenna er 185 kilometer og nesten to og en halv time, fordi veien går over Apenninene. Roma til Perugia er 200 kilometer og to og en halv time — på ren motorvei ville de samme 200 kilometrene tatt godt under to. Legger du en rute som hopper fram og tilbake mellom vestkysten og østkysten, taper du en halv dag hver gang. Velg én side og hold deg til den, eller kryss én gang.
Det samme gjelder i sør. Puglia ligger på østsiden, Napoli og Amalfikysten på vestsiden, og mellom dem ligger Apenninene. Napoli til Bari er 260 kilometer og under tre timer på motorvei, men skal du fra Amalfikysten til Lecce nederst i hælen, er det 415 kilometer og fire og en halv time før du har stoppet én gang. Mange planlegger de to som samme ferie fordi de begge er «Sør-Italia», og oppdager først etterpå at de ligger på hver sin side av landet.
Bilen, fergene og de to øyene
Sicilia nås med bilferge over Messinasundet fra Villa San Giovanni ved Reggio Calabria. Overfarten er tolv kilometer og går kontinuerlig, så øya er i praksis knyttet til veinettet — men den ligger uansett 700 kilometer sør for Roma, og hele Sicilia-runden er en egen ferie, ikke et tillegg. Rutene er lagt opp i forslaget til Sicilia på en uke.
Sardinia har ingen veiforbindelse overhodet. Nattfergene går fra Civitavecchia nord for Roma og fra Genova og Livorno, og overfarten fra Civitavecchia tar rundt åtte timer med bil om bord. For de fleste er fly det riktige svaret, som forklart i avveiningen mellom ferge og fly til Sardinia. Hvordan fergene bookes og hva de koster, viser oversikten over ferger i Italia. Capri tar ikke imot turistbiler i det hele tatt.
Hvor bør du fly inn og ut?
Regelen som sparer flest dager er å fly inn ett sted og ut et annet. En rute fra Venezia i nord til Roma i sør er en rett linje sørover; den samme ruten med retur til Venezia betyr fire timer ekstra på tog for å komme tilbake dit du startet. De fleste selskaper priser en slik åpen billett tilnærmet likt to enveisbilletter.
Landet har flere titalls flyplasser med rutetrafikk, og valget påvirker hele opplegget: Pisa framfor Firenze, Bari framfor Napoli for Puglia, Catania framfor Palermo hvis du skal til Etna og østkysten. Hvilken flyplass som hører til hvilket reisemål, er satt opp i oversikten over flyplasser og reisemål.
Hvor langt er Italia fra Norge?
Luftlinjen fra Oslo til Roma er rundt 2 000 kilometer, og flyturen tar i underkant av tre timer. Milano ligger nærmest av de store byene med rundt to og en halv time i luften; Catania og Palermo på Sicilia ligger lengst unna med rundt fire. Forskjellen fra nord til sør i Italia er altså halvannen time med fly — omtrent den samme som fra Oslo til Tromsø.
Det som avgjør reisedagen er ikke flytiden, men om ruten er direkte. En mellomlanding i Amsterdam eller Frankfurt legger på tre til fem timer, og en billig billett til feil flyplass kan koste deg en hel feriedag i den andre enden. Sesongrutene sørover flyr dessuten bare fra mai til september de fleste år. Hvilke direkteruter som faktisk finnes, og fra hvilke norske byer, står i oversikten over fly til Italia fra Norge.
Slik legger du en rute som faktisk holder
Begynn med å tegne linjen, ikke listen. Sett stedene du vil se inn i geografisk rekkefølge og se om ruten går én vei. Går den fram og tilbake, stryk noe. Deretter setter du tre netter som minstemål per sted, og regner en halv dag for hver forflytning under tre timer og en hel dag for alt over.
Tre praktiske grenser er verdt å huske. Over fire timer i bil på én dag er en kjøredag, ikke en dag med innhold. Over 300 kilometer mellom to overnattinger betyr at du ikke rekker en severdighet underveis. Og en ferge kan innstilles i kuling — legg aldri en fergeoverfart på dagen før hjemreisen. Ferdige bilruter med etapper som holder disse grensene finnes i forslagene til bilferie i Italia, og hva turen koster i drivstoff og bom er regnet ut i artikkelen om bompenger og bensin. Skal du velge landsdel først, er forskjellene veid opp mot hverandre i Nord-Italia eller Sør-Italia.