En vid, gresskledd høyslette uten trær strekker seg mot en takket, lys fjelltopp i bakgrunnen under klar himmel.
Abruzzo

Gran Sasso og Abruzzos nasjonalparker

Bjørn og ulv en time fra Roma. Og en høyslette som ser ut som Tibet.

Foto: Bouke ten Cate · CC BY 4.0 · Wikimedia Commons · skalert

Halvannen time fra Roma i bil finnes det bjørn og ulv i frittlevende bestander, en høyslette på 1 800 meter som ser ut som Sentral-Asia, og Apenninenes høyeste topp på 2 912 meter. Abruzzo har tre nasjonalparker og en tredel av arealet vernet, og det er den italienske regionen som har minst til felles med bildet folk har av landet.

Fjellmassivet Gran Sasso d'Italia ligger nord i regionen, med byen L'Aquila på vestsiden og Adriaterhavet under to timer østover. Motorveien A24 fra Roma går gjennom fjellet i en av Europas lengste veitunneler og setter deg av rett ved foten. Det er nærheten til hovedstaden som gjør stedet uventet: du kan stå i Colosseum om morgenen og på en høyslette uten trær om ettermiddagen.

Campo Imperatore: høysletten uten trær

Campo Imperatore er en høyslette på rundt 1 800 meters høyde som strekker seg atten kilometer langs sørsiden av massivet. Den er nesten helt uten trær, dekket av gress og stein, og beitet av sau og hest gjennom sommeren. Om vinteren ligger den under snø og er skiterreng.

Landskapet har fått kallenavnet «det lille Tibet» i Italia, og det er ikke helt malplassert: du ser flere kilometer i alle retninger uten et eneste hus. Sletten har vært filmlokasjon i en lang rekke italienske og internasjonale produksjoner nettopp fordi den kan spille hva som helst.

Det er også et sted som er lett å undervurdere. Været skifter raskt, det finnes ingen skygge, og det er ingen butikk eller kafé mellom hotellet på toppen og bygdene nede i dalen. Ta med vann og noe varmt uansett hva termometeret viste da du kjørte fra.

Visste du? Hotellet på 2 130 meter ved kabelbanens toppstasjon er stedet Mussolini ble holdt i forvaring sommeren 1943, etter at han var avsatt. I september samme år landet tyske soldater i seilfly på selve høysletten og hentet ham ut. Bygget står der fortsatt og drives som hotell.

Under den høyeste toppen ligger dessuten Calderone, som lenge ble omtalt som Europas sørligste isbre. Den har krympet dramatisk gjennom 1900- og 2000-tallet og regnes i dag ikke lenger som en egentlig bre, men som to gjenværende isflekker. Det er en av de tydeligste illustrasjonene på klimaendring man kan se på en dagstur i Italia.

Kommer du opp med kabelbane?

Som regel ja, men det er verdt å sjekke. Kabelbanen fra Fonte Cerreto til Campo Imperatore er tre kilometer lang, stiger rundt tusen høydemeter og tar sju minutter. Den tar over hundre passasjerer per vogn.

Banen har imidlertid vært ute av drift i perioder for vedlikehold og oppgradering — senest åpnet den igjen 15. juni 2026 etter et slikt opphold. Den stenges også i sterk vind. Er kabelbanen ute av drift, finnes det en bilvei helt opp til høysletten, og den er åpen om sommeren; om vinteren kan den være stengt i snø.

Fra toppstasjonen går stier videre inn på sletten og opp mot toppene. Normalveien til Corno Grande starter herfra og er en krevende fjelltur med bratte partier og løs stein — den er ikke en spasertur, og den krever fjellerfaring, sko og at du snur i tide. Hvordan italiensk fjellvandring er merket og organisert, er beskrevet i gjennomgangen av vandring i Dolomittene, og prinsippene er de samme her.

Hva er sjansen for å se bjørn eller ulv?

Liten på en vanlig tur, men ikke null. Den marsikanske brunbjørnen er en egen underart som bare finnes i Apenninene, og bestanden er svært liten — noen få titalls dyr, konsentrert i og rundt nasjonalparken Abruzzo, Lazio og Molise lenger sør. Apenninulven er langt mer tallrik, men den er sky.

Vil du øke sjansen, gjør du det ved å dra til besøkssentrene i Pescasseroli eller Civitella Alfedena i den sørlige parken, gå med lokal guide i grålysningen eller skumringen, og velge oktober framfor juli. Da er bjørnene aktive før hiperioden, og turistmengden er borte.

Det du derimot ser lett er gaupespor i snø, gribber og kongeørn over ryggene, og apenninsk gemse — en fjellantilope som var nesten utryddet og som er satt ut igjen med hell i flere av parkene. Nasjonalparken Abruzzo, Lazio og Molise ble opprettet i 1922 og er en av de eldste i Europa.

Advarsel. Møter du bjørn, skal du ikke nærme deg for å fotografere. Den marsikanske bjørnen er sjelden aggressiv, men hvert eneste individ betyr noe for en bestand så liten, og dyr som venner seg til mennesker ender som regel dårlig. Hold avstand, gå rolig unna, og la være å legge igjen mat.

Rocca Calascio og landsbyene

På en fjellrygg på 1 460 meter, over dalen sør for massivet, står Rocca Calascio — en ruin av en festning i lys kalkstein, uten tak og uten adkomstvei for bil helt opp. Den er blant de høyest beliggende borganleggene i Italia, og formen mot himmelen er den mest fotograferte i regionen. Anlegget er kjent fra flere filmer. Adkomsten er en kort, bratt gange fra landsbyen under.

I nærheten ligger Santo Stefano di Sessanio, en middelalderlandsby i samme lyse stein, som fra 2000-tallet er drevet delvis som et spredt hotell der rommene ligger i restaurerte hus rundt i bygda. Landsbyens tårn falt i jordskjelvet i 2009 og er senere gjenreist. Hvordan denne overnattingsformen fungerer i praksis, er beskrevet i artikkelen om masseria, trullo og albergo diffuso, og andre landsbyer av samme slag i oversikten over Italias vakreste landsbyer.

L'Aquila etter 2009

Regionshovedstaden L'Aquila ble truffet av et jordskjelv 6. april 2009 som tok over tre hundre liv og skadet eller ødela store deler av den historiske bykjernen. Byen har vært under gjenoppbygging siden, og arbeidet er ikke ferdig.

Det du møter i dag er en by i to lag: restaurerte gater og plasser som er tilbake i bruk, og kvartaler som fortsatt står med stillas, stiver og gjerder. Katedralen og flere av kirkene har vært stengt i lange perioder. Basilikaen Santa Maria di Collemaggio, med sin rosa og hvite fasade utenfor sentrum, åpnet igjen i 2017 etter omfattende arbeid og er den ene bygningen som er verdt en omvei.

Byen er verdt et stopp, men den er ikke et vanlig turistbesøk, og den bør omtales som det den er. Universitetet holder den i live, og det finnes et normalt bysentrum å spise i.

Laboratoriet under fjellet

Inne i selve massivet, ved siden av motorveitunnelen, ligger Laboratori Nazionali del Gran Sasso — et fysikklaboratorium gravd inn under 1 400 meter fjell. Bergmassen over stenger ute kosmisk stråling, og anlegget brukes til forsøk med nøytrinoer og til søk etter mørk materie. Det er blant de største underjordiske laboratoriene i verden.

Det er ikke åpent for uanmeldt besøk, men det tar imot grupper etter avtale, og det finnes et informasjonssenter utenfor. Nevner du fjellet for en italiener med naturvitenskapelig bakgrunn, er det dette de tenker på først.

Arrosticini, safran og resten av kjøkkenet

Abruzzos signaturrett er arrosticini: små spyd av saue- eller lammekjøtt grillet over en smal kullrenne og spist med fingrene, gjerne i mengder. De hører sammen med den lange tradisjonen for sauedrift i disse fjellene — sesongflyttingen langs de gamle drivveiene, tratturi, ble ført opp på UNESCOs liste over immateriell kulturarv i 2019.

På sletten ved Navelli dyrkes safran, som er blant de dyreste i Italia og selges direkte fra produsentene. Til det kommer pecorino fra fjellene, og vin: Montepulciano d'Abruzzo er regionens røde og gir uvanlig mye for pengene, mens Cerasuolo er den mørke rosévarianten av samme drue. Betegnelsene er forklart i gjennomgangen av italiensk vin forklart, og regionenes kjøkken i oversikten over italiensk mat region for region.

Slik kommer du hit, og når

Bil er nødvendig. Motorveien A24 fra Roma til L'Aquila tar rundt halvannen time, og derfra er det kort vei til både Fonte Cerreto og landsbyene. Bomsatsene og hvordan bensinstasjonene på autostradaen fungerer, står i gjennomgangen av bompenger, bensin og motorvei i Italia, og hva du bør avtale med utleieren i artikkelen om leiebil i Italia.

Beste tid er juni til september for fjellet, og oktober for farger og dyreliv. Om vinteren er Campo Imperatore skiterreng, og Roccaraso lenger sør er regionens største anlegg — hvordan italienske skisteder skiller seg fra hverandre, står i gjennomgangen av skiferie i Italia. Kommer du fra hovedstaden, er området et av alternativene som ligger utenfor de vanlige listene over dagsturer fra Roma, men det fortjener mer enn en dag.

Tips. Sov én natt oppe i høyden i stedet for å kjøre opp og ned samme dag. Campo Imperatore og landsbyene rundt har svært lite lysforurensning, og stjernehimmelen der er den beste du får i Midt-Italia. Det er også derfor det ligger et astronomisk observatorium på sletten.