Pesaro og Fano er to badebyer i nord i Marche, noen få togstopp fra hverandre, og de er det Adriaterhavskysten er når den ikke er Rimini: lange strender med italienske familier, men med gamle bykjerner rett bak sanden. Pesaro er Rossinis fødeby og lever av musikken hans hver august. Fano har en romersk port, et museum for Via Flaminia og utgravninger av det som trolig er basilikaen arkitekten Vitruvius skrev at han selv ledet byggingen av.
Byene ligger der Via Flaminia fra Roma når havet, rett sør for grensen mot Emilia-Romagna. Pesaro er den største, en provinshovedstad med havn og industri. Fano er mindre, lavere og mer preget av fiskerihavnen. Begge har sandstrand, badeklubber og sykkelveier, og begge er rimeligere enn kysten lenger nord. De fungerer godt som base for innlandet også, fordi Urbino og åsene i Marche ligger rett bak dem.
Pesaro: byen som Rossini ga navn
Gioachino Rossini ble født i Pesaro i 1792, og byen har bygget identiteten sin rundt ham. Kommunen har lagt en egen Rossini-rute gjennom sentrum: fødehuset i via Rossini, som har vært nasjonalmonument siden 1904 og i dag er et fornyet museum; Teatro Rossini på piazza Lazzarini, som Rossini selv åpnet som Teatro Nuovo i 1818 med La gazza ladra; konservatoriet i Palazzo Olivieri, grunnlagt etter hans ønske som musikkskole i 1882; og et nytt Rossini-museum med ti saler i Palazzo Montani Antaldi i via Passeri.
Siden 31. oktober 2017 har Pesaro vært UNESCO-by for musikk, og i 2024 var byen Italias kulturhovedstad. Du merker det i form av konserter, utstillinger og skilt, men Pesaro er fortsatt en vanlig by med et vanlig sentrum. Hovedtorget, Piazza del Popolo, har hertugpalasset fra Della Rovere-tiden, og gatene rundt er fulle av butikker og barer som lever av folk som bor der.
Rossini Opera Festival
I august fylles byen av operagjester. Festivalen spiller innendørs, i Teatro Rossini og i en større hall, og den er kjent for å sette opp de sjeldne Rossini-operaene med sangere som mestrer den vanskelige stilen. Den er det smaleste valget blant operafestivalene om sommeren: ingen stjernehimmel og ingen kulisser for tusenvis, men musikk du sjelden hører andre steder. Husk at august også er høysesong på stranden, så overnatting må bestilles tidlig.
Strandpromenaden og kunsten langs den
Pesaros strand er lang, med fin sand, grunt vann og rekker av badeklubber avbrutt av frie felt. Den ligner resten av den flate Adriaterhavskysten, og prisene for parasoll og solseng er de samme som ellers på denne strekningen. Vannet er grunt og varmes fort opp, men det er sjelden klart — det er den samme avveiningen som gjelder langs hele Adriaterhavskysten, som slett ikke er én sammenhengende sandstrand.
Det som skiller Pesaro, er kunsten ute i byen. Midt på Piazzale della Libertà ved stranden står Arnaldo Pomodoros store bronsekule, Sfera Grande, som kommunen kaller byens symbol. Langs promenaden og i sentrum står flere skulpturer laget for byrommet fra 1960-tallet og fram til i dag, og kommunen har lagt dem inn i en egen rute. Pesaro er også motorsykkelby: Benelli ble grunnlagt her, og i den gamle fabrikken i via Mameli ligger et museum for merket.
San Bartolo: den bratte kysten nord for byen
Rett nord for Pesaro stiger kysten til en lav fjellrygg med skog og klipper ned mot havet, vernet som naturparken Monte San Bartolo. Den panoramiske veien over ryggen går mot Gabicce Mare på grensen til Romagna, og kommunen anbefaler den for motorsykkel og scooter. Den er smal og svingete, med utsiktspunkter over havet og landsbyer som Casteldimezzo og Fiorenzuola di Focara.
Nedenfor ryggen ligger små steinstrender du må gå ned til. De er det stikk motsatte av bystranden: ingen rekker av parasoller, kaldere vann og mer stein. For en sykkeltur er veien krevende, med bratte partier; for bil er den et fint alternativ til motorveien en ettermiddag.
Fano: porten til Via Flaminia
Fano het Fanum Fortunae i romertiden, og byen var endepunktet der Via Flaminia fra Roma nådde Adriaterhavet. Du går fortsatt inn i sentrum gjennom Porta di Augusto, porten keiser Augustus lot bygge, og rett ved den ligger Museo della Via Flaminia, som forklarer veien og byens romerske historie. Veiene, broene og tunnelene langs Flaminia hører sammen med de andre romerske ruinene utenfor Roma, men her ser du hvor den endte.
Det store nye er Vitruvius. Han var arkitekten som skrev De architectura, det eneste verket om arkitektur fra antikken som er bevart, og der forteller han at han selv ledet byggingen av en basilika i Fano. Utgravninger i sentrum har de siste årene avdekket rester som forskerne knytter til nettopp den bygningen, og det kommunale museet har laget egne arkeologiske ruter rundt funnene, som de kaller «Alla scoperta di Vitruvio». Arbeidet pågår, så hva du får se, avhenger av når du kommer.
Palazzo Malatestiano og billettene
Byens hovedmuseum, Museo Archeologico e Pinacoteca, ligger i Palazzo Malatestiano fra første halvdel av 1400-tallet ved Piazza XX Settembre, med romerske funn, keramikk og mynter og en malerisamling fra 1400- til 1600-tallet. Kommunens museumsside oppgir i september 2026 8 euro for museet, 5 redusert for besøkende mellom 18 og 26 år, 4 euro for Via Flaminia-museet og 10 euro for begge. Under 18 går gratis inn, og alle går gratis inn den andre søndagen i måneden. Vinteråpningen gjelder fra 16. september, og museet er stengt på mandager.
Hva gjør Fano annerledes enn Pesaro?
Den er mindre, og havnen er fortsatt en arbeidshavn. Stranden er delt i to: Lido nord for havnen har sand, mens Sassonia i sør har småstein og grus og er der mange lokale bader. Maten er fisk, og byens egen fiskesuppe, brodetto alla fanese, er en av de mange lokale variantene langs kysten, og den viser hvordan fisk og skalldyr i Italia følger havnen mer enn regionen.
Fano har også sin egen kaffe. Moretta fanese er espresso med en skvett likør eller rom, sukker og sitronskall, og den ble drukket av fiskerne før de dro ut om morgenen. Den bestilles ved disken som enhver annen kaffe, og prisen ligger over en vanlig espresso, men reglene for kaffe i Italia gjelder ellers som overalt: stå ved disken, betal i kassen først der det er skilt om det.
Om vinteren er det karnevalet som gjelder. Fano har et gammelt karneval med store vogner og en tradisjon for å kaste godteri ut i folkemengden, og det regnes lokalt blant de eldste i landet. Det er et familiekarneval, og det er en av få grunner til å reise til denne kysten i februar.
Hvilke dagsturer passer herfra?
Urbino er den åpenbare, med hertugpalasset og Rafaels fødeby en busstur inn i landet. Mindre kjent er Gradara, en middelalderborg med hel bymur på en ås rett nordvest for Pesaro. Borgen forbindes med Paolo og Francesca, det ulykkelige paret Dante møter i helvetets andre krets i Den guddommelige komedie, og det er den historien de fleste kommer for. Gradara er liten og blir full på sommerettermiddager; kom om morgenen.
Lenger inn i landet ligger San Marino på sitt fjell, og det er kortere vei dit fra Pesaro enn mange tror. Sørover langs kysten, forbi Senigallia, kommer du til Ancona og Conero, der kysten endelig blir bratt og vannet klart.
Hvordan kommer du dit?
Med tog er det enkelt. Pesaro og Fano ligger begge på jernbanen langs Adriaterhavet mellom Bologna og Ancona, og det går hyppige regionaltog mellom dem og videre til Rimini i nord og Ancona i sør. Fra Pesaro går det buss til Urbino. Med bil ligger begge ved motorveien A14.
Nærmeste flyplasser er Rimini og Ancona, men utvalget av ruter dit er lite, og mange flyr til Bologna og tar toget videre langs kysten. Når du skal velge mellom de tre, er det togtiden videre og ikke flytiden som avgjør — et poeng som går igjen når du sammenligner flyplassene mot reisemålene.
Hvem passer Pesaro og Fano for?
De passer for deg som vil ha en klassisk italiensk strandferie med grunt vann, men også vil ha en by å gå i om kvelden og korte turer til innlandet. De passer for operafolk i august. De passer dårlig hvis du vil ha klart vann og klipper, for det finner du ikke før ved Conero sør for Ancona, og dårlig hvis du vil unngå italienske familieferier i juli og august.
Innvendingen er at ingen av byene har én stor severdighet som gjør reisen verdt det alene. Styrken er summen: sand om formiddagen, Rossini eller romersk historie om ettermiddagen, og en kveldstur på torget. Bo i Pesaro hvis du vil ha mest by, i Fano hvis du vil ha havn og fisk, og ta toget mellom dem en dag.