Montefeltro er åslandet mellom Urbino, Rimini og San Marino, der kalksteinsklipper stikker opp av leirbakkene og nesten hver topp har en borg. Det er stedet hertugene av Urbino kom fra og tok navnet sitt fra. Hovedgrunnen til å kjøre hit er San Leo, en liten by på toppen av en fjellblokk med en av de mest dramatiske festningene i Italia — og fengselscellen der eventyreren Cagliostro døde i 1795.
Navnet kommer av det latinske Mons Feretri, som etter tradisjonen viser til et tempel for Jupiter Feretrius på klippen der San Leo ligger i dag. Byen het rett og slett Montefeltro i middelalderen, og grevene som slo seg ned der på 1100-tallet tok tittelen sin fra den. Federico da Montefeltro, hertugen som bygget palasset i Urbino, var altså oppkalt etter en klippe noen mil lenger nord. Få nordmenn kommer hit, selv om stranden i Rimini bare er en drøy halvtime unna.
Hvor går grensene for Montefeltro?
Montefeltro er ikke et fylke og har aldri vært én administrativ enhet. Det er et gammelt bispedømme og et historisk landskap, og grensene følger elvedalene Marecchia, Conca og Foglia mer enn noe kart. San Leos egen turistside regner tjue kommuner som Montefeltro i dag, fra Carpegna og Sassocorvaro i sør til Pennabilli og Sant'Agata Feltria i vest. Sagnet sier at helgenene Leo og Marino kom sammen fra Dalmatia på slutten av 200-tallet og grunnla hver sin by på hver sin klippe. Marinos klippe ble til San Marino, Leos ble til San Leo.
Det som forvirrer, er regionsgrensen. San Leo hører ikke lenger til Marche. Ved lov 3. august 2009 nr. 117 ble sju kommuner i øvre Marecchia-dal — Casteldelci, Maiolo, Novafeltria, Pennabilli, San Leo, Sant'Agata Feltria og Talamello — flyttet fra Marche til Emilia-Romagna og provinsen Rimini, etter en folkeavstemning. Montecopiolo og Sassofeltrio fulgte etter med lov 28. mai 2021 nr. 84. Den sørlige halvdelen, med Carpegna, Sassocorvaro og Macerata Feltria, ligger fortsatt i provinsen Pesaro og Urbino. For en besøkende betyr det at busser og turistkontorer følger regionsgrensen: San Leo markedsføres fra Rimini, Sassocorvaro fra Urbino.
Foto: Diego_Baglieri · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert
San Leo: byen på klippen
Du ser San Leo lenge før du kommer dit. Byen ligger på en flat topp av en kalksteinsblokk med loddrette vegger på alle sider, og den eneste veien opp er skåret inn i fjellet. Det er dette som har gjort stedet viktig gjennom hele historien: klippen er en festning før noen har murt en stein. Mellom 961 og 963 satt kong Berengar II beleiret her av Otto I, og i de årene var San Leo i praksis hovedstaden i det italienske kongeriket.
Selve byen er bare et par gater rundt Piazza Dante Alighieri, og den tar en time å gå gjennom. Det som er verdt tiden, er de to romanske kirkene ved siden av hverandre nederst på plassen. Pieve di Santa Maria Assunta regnes som den eldste kirkebygningen i hele Montefeltro, bygget i karolingisk tid og ombygd i romansk stil, og den sitter bokstavelig talt på en fjellknaus, slik at det er plass til et rom under hvert av endene. Katedralen like bak ble fornyet i 1173 i lombardisk-romansk stil, og klokketårnet står for seg selv på et høyere punkt. Inne er begge nakne stein, uten barokk pynt.
Dante nevner byen i Skjærsilden, fjerde sang, som eksempel på et sted man må klatre for å komme til: «Vassi in Sanleo» — man går opp til San Leo. Plassen er oppkalt etter ham, og byen gjør et poeng av sitatet: Dante var landflyktig i nettopp denne delen av Italia, og flere av stedene i diktet ligger innenfor en dagsreise herfra.
Festningen Federico lot bygge om
Festningen ligger på den høyeste delen av klippen, et stykke fra byen, og er den du ser på alle bilder. Romerne hadde allerede en befestning her, og i middelalderen gikk den på skift mellom Montefeltro-grevene og Malatesta-familien fra Rimini. I 1441 tok den unge Federico da Montefeltro borgen tilbake ved å klatre opp fjellveggen om natten, ifølge historien byen selv forteller. Senere lot han den sienesiske arkitekten Francesco di Giorgio Martini tegne den om for et nytt våpen: kanonen.
Resultatet, fra 1479, er en festning med runde tårn og en spiss forborg mot sør, bygget for å skyte på kryss fra flere kanter. Det er et tidlig eksempel på en borg tilpasset krutt. Cesare Borgia tok den for noen måneder i 1502, florentinerne i 1516–17, og da hertugdømmet Urbino falt tilbake til Pavestaten i 1631, ble festningen gjort om til fengsel. Det var den til 1906. Under Pavestaten var San Leo stedet Roma sendte de fangene den ville ha langt unna.
Billetten koster 11 euro for voksne fra 26 år, 2 euro for 18–25 år og er gratis til og med 17 år (2026), ifølge kommunens turistside. Ta med legitimasjon hvis du skal ha den reduserte prisen. Fra 14. september til 31. oktober 2026 er det åpent hver dag fra 10.00 til 18.45 på hverdager og til 19.45 i helgene; om vinteren er tidene kortere, og i januar–mars 2026 var det stengt på tirsdager. Tidene endres per sesong, så sjekk før du kjører.
Cellen til Cagliostro
Den mest berømte fangen var Giuseppe Balsamo fra Palermo, som kalte seg greve Alessandro di Cagliostro. Han var alkymist, frimurer og lykkejeger og ble blandet inn i halsbåndsaffæren som skadet Marie Antoinette. Inkvisisjonen i Roma dømte ham til døden for kjetteri i 1790; paven omgjorde dommen til livstid i San Leo. Han satt først i cellen som kalles il Tesoro, og deretter i il Pozzetto, et rom på rundt tre ganger tre meter der den eneste inngangen var en luke i taket. Vinduet har tre lag gitter og vender mot de to kirkene, slik at det skulle være det eneste han så.
Han døde der 26. august 1795, etter fire år og fire måneder. Han ble nektet kirkelig begravelse og lagt ned på vestspissen av klippen. Felice Orsini, mannen som senere forsøkte å drepe Napoleon III, satt her som ung patriot i 1844, og cellen hans vises også. Han var en av mange Risorgimento-patrioter som satt i pavens fengsler før Italia ble samlet.
Advarsel. Festningen har mange trapper, ujevne steingulv og trange passasjer, og cellene ligger lavt i anlegget. Med barnevogn ser du lite av interiøret.
Frans av Assisi og klosteret utenfor byen
I 1213 kom Frans av Assisi til San Leo under en fest i borgen. Der møtte han greve Orlando Cattani, som etter fortellingen ga ham fjellet La Verna i Toscana, der Frans senere fikk stigmata. Episoden er grunnen til at San Leo står på kartet over fransiskanske steder, og den henger sammen med alt som skjer i Assisi lenger sør.
Ute på landet, under Monte Severino, ligger fransiskanerklosteret Sant'Igne med en liten klostergård. Legenden sier at navnet betyr «hellig ild» etter et lys som viste Frans veien; byens egen side forklarer tørt at navnet er et vanlig stedsnavn, belagt som Santegna i 1300. Klosteret er stille og lite besøkt; kom sent på ettermiddagen.
Sassocorvaro: borgen der kunsten ble gjemt
I den sørlige delen av Montefeltro, en halvtime fra Urbino, ligger Rocca Ubaldinesca i Sassocorvaro. Den ble bygget for Federico da Montefeltro fra 1474, tilskrives også Francesco di Giorgio Martini og er knyttet til Federicos nære fortrolige Ottaviano degli Ubaldini, som styrte stedet. Formen er så rund at den lokalt kalles skilpadden, og den er den mest uvanlige borgen i regionen.
Det som gir den en plass i nyere historie, skjedde under andre verdenskrig. Fra 1939 brukte statens kunstforvalter i Urbino, Pasquale Rotondi, borgen som gjemmested for kunst fra museer over hele Italia. Ifølge borgens eget museum ble nesten 10 000 verk tatt vare på i Sassocorvaro, Urbino og senere Carpegna, og fra vinteren 1943 ble mye av det fraktet i hemmelighet til Vatikanet. Det siste verket ble levert tilbake i 1946. Museet i borgen forteller historien med dagboken hans. Det er en av de få gode historiene fra krigsårene i Italia, og den er nesten ukjent utenfor Marche.
Borgen er åpen onsdag–søndag fra april til september og bare i helgene fra oktober til mars, med pause midt på dagen (oppgitt av borgen, 2026).
Landskapet i Piero della Francescas bilder
Bak hertugparet i Piero della Francescas dobbeltportrett i Uffizi ligger et landskap med åser, elver og små byer. Lokale forskere har de siste årene hevdet at flere av Pieros bakgrunner kan identifiseres med bestemte utsiktspunkter i Montefeltro. Kunsthistorikere er langt fra enige, og noe bevis i streng forstand finnes ikke. Men Piero della Francesca arbeidet for hoffet i Urbino i årevis, og det er en god grunn til å kjøre de smale veiene mellom Urbino og Pennabilli med et bilde av maleriet på telefonen. Landskapet ligner i alle fall.
Pennabilli, i øvre Marecchia-dal, var hjemmet til manusforfatteren Tonino Guerra, som skrev flere av Fellinis filmer, og byen har små installasjoner etter ham rundt i gatene. Carpegna, under Monte Carpegna, er kjent for skinken sin, prosciutto di Carpegna, som har beskyttet opprinnelsesbetegnelse. Høsten bringer trøffel fra de samme skogene som leverer til markedene rundt Acqualagna; vil du være med ut i skogen, går en organisert trøffeljakt med hund og fører om morgenen, mens jorda er fuktig.
Hvordan kommer du deg til San Leo uten bil?
Det går, men det krever planlegging. Fra jernbanestasjonen i Rimini går Start Romagnas linje 160 til Pietracuta i dalen, og derfra går en lokal buss opp til San Leo — ifølge kommunen bare på hverdager. Søndag er du uten forbindelse. Avstanden fra Rimini er 33 kilometer, fra San Marino 22 og fra Pesaro 70, etter kommunens egne tall.
Med bil er Montefeltro et av de beste områdene i Italia å kjøre i: lite trafikk, svingete veier og en borg på hver ås. San Leo nås fra avkjøringen Rimini Sud mot San Marino, og Sassocorvaro ligger 25 kilometer fra Urbino. Selvrisikoen på leiebilen er verdt å sjekke før du henter nøklene: steinsprut og skrammer fra smale murer er de vanligste skadene her.
Er Montefeltro verdt en egen dag?
Ja, hvis du bor i Rimini, Urbino eller San Marino og vil se noe annet enn strand og palass. San Leo alene fyller en halv dag; legg til Sassocorvaro eller Pennabilli, og dagen er full. Festningen i San Leo er det sterkeste enkeltbesøket, og den slår borgene i San Marino på både historie og utsikt.
Innvendingen er at det er lite å gjøre om kvelden, at bussene nesten ikke går, og at mye er stengt i ukedagene om vinteren. Det er et område for den som har bil og liker å stoppe. Liker du borger, er San Leo blant de fremste festningene i Italia som kan nås på en dagstur fra en badeby. Kjør til San Leo tidlig, ta festningen før klokken tolv, og spis lunsj på plassen nedenfor mens bussene fra kysten kommer inn.