Ancona er hovedstaden i Marche og den viktigste fergehavnen på Italias østkyst: herfra går fergene over Adriaterhavet til Split og Zadar i Kroatia og til Igoumenitsa og Patras i Hellas. De fleste som kommer hit, er på vei et annet sted, enten ut på en ferge eller sørover til klippekysten ved Monte Conero. Byen over havnen fortjener likevel en ettermiddag, og en natt hvis fergen går tidlig eller sent.
Ancona ligger på et nes som stikker ut i Adriaterhavet, og navnet kommer fra gresk for albue, etter formen på bukta. Det gjør byen til en av de få stedene på østkysten der du kan se solen gå ned i havet. Havnen ligger i buen, gamlebyen klatrer opp bakkene rundt, og katedralen står øverst på høyden Guasco. Byen ble hardt skadet av bombing under andre verdenskrig og av et jordskjelv i 1972, så forvent en blanding av middelalderkirker og etterkrigsblokker, ikke en velbevart kunstby.
Fergene fra Ancona: hvor de går, og hvordan det fungerer
Havnen har to typer utenlandsruter. Mot Kroatia kjører det kroatiske rederiet Jadrolinija linjen til Split hele året; i vintertabellen for 2026 går fergen fra Ancona tirsdag og fredag kveld 19.45 og er i Split klokka sju neste morgen, mens tabellen endres flere ganger gjennom året. Om sommeren kommer flere avganger og sesongruter, blant annet til Zadar. Mot Hellas går det ferger til Igoumenitsa og Patras også utenom sommeren, og overfarten tar store deler av et døgn, så du bestiller lugar eller flysete og regner det som en natt på reisen.
Rutetabellene endres med sesongen og publiseres ofte sent. Sjekk alltid avgangen på rederiets egen side dagen før, ikke på en samleside du fant i vinter. Hvordan fergene i Italia ellers bestilles, og hvilke regler som gjelder for bil og innstillinger, har vi gått gjennom under ferger i Italia. Står du og veier landene mot hverandre, er Italia eller Kroatia den relevante sammenligningen.
Advarsel. Utenlandsfergene går fra kaier et godt stykke fra sentrum og jernbanestasjonen, og innsjekking stenger lenge før avgang, særlig med bil. Kommer du med tog, regn med tid til buss eller drosje gjennom havneområdet, og ha pass eller nasjonalt ID-kort klart. Kroatia og Hellas er Schengen-land, men rederiene krever gyldig legitimasjon ved innsjekking.
Kommer du med tog til fergen?
Ancona stasjon ligger på kystbanen fra Bologna og Rimini og på linjen over Apenninene fra Roma, med både fjerntog og regionaltog. Stasjonen ligger sørvest for havnen, og det er for langt til å gå med bagasje. Det går bybuss fra stasjonen til havneterminalen, der rederiene har billettkontorer. Hvordan togbillettene og reservasjonen fungerer, forklarer tog i Italia. Byens flyplass i Falconara har et tynt rutetilbud, og de fleste flyr til Bologna og tar toget.
Hva er verdt å se i Ancona?
Katedralen San Ciriaco, triumfbuen ved havnen og Passetto, i den rekkefølgen. Katedralen står helt øverst på Guasco-høyden, en romansk kirke med gresk kors og kuppel som ser rett ut over havet. Veien opp går gjennom de eldste gatene, og utsikten fra plassen foran er den beste i byen. Ta den i sen ettermiddag, når lyset kommer fra vest over bukta.
Nede ved havnen står Trajans bue, en romersk triumfbue fra 100-tallet reist for keiseren som utvidet havnen. Den står fortsatt på moloen, med containerskipene som bakgrunn, og det er et av de mest uvanlige romerske monumentene i landet nettopp fordi den er i bruk som en del av en arbeidende havn. I samme område ligger Mole Vanvitelliana, en femkantet karantenestasjon bygget ute i havnebassenget på 1700-tallet. I dag er den kulturhus og har Museo Tattile Statale Omero, et museum der skulpturene skal berøres.
Mellom de to ligger Piazza del Plebiscito og gatene rundt, der byen bor. Nasjonalmuseet for arkeologi i Marche har samlinger fra folkene som bodde langs denne kysten før romerne. Ancona lå dessuten i Kirkestaten i århundrer og var en av pavens viktigste havner mot øst, og hvordan pavestaten styrte Midt-Italia er bakgrunnen for mye av det du ser i gamlebyen.
Passetto: bystranden under klippene
Øst i byen ender den lange alleen Viale della Vittoria ved Passetto, en utsiktsplass på klippekanten med et hvitt krigsminnesmerke. Derfra går trapper ned til en steinete strand og flate berghyller der byens folk bader om sommeren. I klippene langs vannet er det hugget ut små grotter som fiskerne har brukt som båtnaust i generasjoner, og det er et av de mest særpregede badestedene på hele den flate Adriaterhavskysten.
Innvendingen er at Passetto er et byens badested, ikke en sandstrand. Det er stein, det er bratte trapper, og det er ikke tilrettelagt for små barn. Vil du ha klart vann og bukter, er det Conero du skal til, et kvarter til en halvtime sørover. Og vil du ha lang, flat sand, har resten av Adriaterhavskysten nesten ikke annet.
Mat i en havneby: brodetto og villmuslinger
Ancona spiser fisk, og særlig to retter. Brodetto all'anconetana er fiskesuppen byen regner som sin egen, laget på mange fiskeslag og servert med ristet brød. Stoccafisso all'anconetana, tørrfisk kokt langsomt med tomat, poteter og oliven, er mer overraskende for en nordmann: tørrfisken kom opprinnelig fra Norge gjennom handelen over havnen, og byen verner om oppskriften som en del av sin identitet. Om sommeren står moscioli, villmuslinger som vokser på klippene ved Portonovo, på tavlene.
Til fisken drikker du Verdicchio, den hvite vinen fra åsene rundt Jesi, i innlandet vest for byen. Den er et av de sikreste kjøpene i italiensk vin til prisen, og italiensk hvitvin forklarer forskjellen på de to Verdicchio-områdene. Spis ute langs havnen og i gatene opp mot katedralen, og se etter steder med dagens fangst på tavlen i stedet for en lang, laminert meny.
Ancona som base for Conero, Frasassi og Urbino
Byen ligger midt i Marche, og det gjør den til et praktisk utgangspunkt uten å være et naturlig feriested. Conero-kysten med Portonovo, Sirolo og Numana ligger rett sør, med buss fra byen. Frasassi-grottene nås med regiontog på linjen mot Roma. Urbino ligger lenger nord, med tog til Pesaro og buss videre.
For en hel ferie er det likevel bedre å bo på Conero eller i en av åsbyene enn i Ancona selv. Byen er en havn og en regionhovedstad, med de trafikkproblemene og den blandingen av gammelt og nytt det gir. Men har du en ferge kvelden etter, eller kommer du i land tidlig om morgenen, er en natt i Ancona langt bedre enn en natt i bilen på kaia, og byen har mer å gi enn de fleste som bare kjører gjennom får med seg.
Natten før fergen: hvor du bør bo, og hva du gjør med bilen
Valget står mellom to deler av byen. Rundt jernbanestasjonen ligger de enkle, praktiske hotellene, med kort vei til toget og buss til havnen, men området er en vanlig stasjonsby uten noe å gå ut til om kvelden. I sentrum mellom Piazza del Plebiscito, Corso Garibaldi og havnen bor du nærmere både restaurantene og fergekaiene, og det er det bedre valget hvis du har en kveld å bruke. Se på kartet hvor rederiet ditt faktisk legger til før du bestiller, for kaiene ligger spredt, og en adresse «ved havnen» kan bety en lang omvei med bil.
Har du leiebil eller egen bil, er det to ting å passe på. Det første er ZTL-sonene: som i de fleste italienske byer er deler av sentrum stengt for vanlig trafikk, og kameraene sender boten hjem til deg lenge etter at du er i Split eller Patras. Spør hotellet om adkomst og parkering før du kjører inn. Det andre er at mange leiebilselskaper ikke tillater at bilen tas med ut av Italia på ferge, eller krever eget tillegg og papirer for det. Sjekk kontrakten før du bestiller billett for bil, ikke ved innsjekkingen. Planlegger du å fortsette i Hellas i stedet for Kroatia, er Italia eller Hellas verdt å lese først.
Når passer det best å være i Ancona?
Juni og september, når fergene går etter sommertabell uten den verste trengselen, og vannet ved Passetto og Conero er varmt nok til å bade. Juli og august er travle på fergene, særlig til Kroatia og Hellas i helgene, og da må bil og lugar bestilles i god tid. Om vinteren er byen stille og fergene færre, men de går, og Ancona er da en vanlig italiensk arbeidsby med åpne restauranter og uten turister. Vinterstormer kan innstille overfarter på kort varsel, så legg ikke fergen dagen før et fly hjem.