Adriaterhavskysten fra Po-deltaet og sørover er én lang, flat sandstrand med hoteller på rekke. Så, rett sør for Ancona, stiger et hvitt kalkfjell 572 meter rett opp av havet, og i noen få kilometer ser italiensk østkyst ut som noe annet: klipper, steinstrender og vann som faktisk er klart. Det heter Monte Conero, og det er den eneste avbrytelsen på flere hundre kilometer.
Området ligger i Marche, en region få nordmenn har vært i, og består av en regionalpark rundt fjellet og tre-fire småsteder ved foten av det. Det er ikke stort — hele kyststrekningen er rundt tjue kilometer — og det er nettopp derfor det fylles opp i juli og august.
Hvorfor ser det annerledes ut her?
Fordi geologien er en annen. Resten av kysten er bygget opp av sedimenter fra elvene som renner ned fra Apenninene, og bunnen skråner umerkelig utover. Conero er en kalksteinsblokk som er skjøvet opp og som faller rett i havet, med dypt vann tett på land og uten sandbanker foran.
Det gir tre praktiske forskjeller. Vannet er klart, fordi det ikke er finpartikler i det. Det blir dypt raskt, som betyr at det ikke er en barnestrand slik Rimini og Adriaterhavskysten er. Og strendene er dekket av hvite, glatte steiner i stedet for sand.
Fjellet er dessuten dekket av skog — steineik, jordbærtre og buskvegetasjon — som går helt ned til klippekanten. Kombinasjonen av middelhavsskog rett over turkis vann finnes ikke andre steder på denne kysten.
Strendene, og hvorfor du trenger badesko
Underlaget er småstein og rullestein, ikke sand, og noen av strendene har større blokker i vannkanten. Det gjør badesko til utstyr og ikke luksus, særlig med barn — de skarpeste partiene ligger nettopp der du går uti.
De viktigste strendene, fra nord mot sør:
- Mezzavalle er en lang, halvvill strand som nås ned en bratt sti fra veien. Stien har vært stengt i perioder på grunn av rasfare, og status bør sjekkes lokalt.
- Portonovo ligger i en bukt med skog helt ned til vannet, og har både badeklubber og frie avsnitt.
- Sassi Neri og Urbani under Sirolo har badeklubber, kiosk og badevakt i sesongen.
- Due Sorelle er den berømte, med to kalksteinsformasjoner stikkende opp av vannet — og den er bare tilgjengelig sjøveien.
Systemet med betalte badeklubber og frie avsnitt fungerer som ellers i landet, og er beskrevet i hvordan en italiensk strand fungerer. Hvor Conero plasserer seg mot resten av landet, viser Italias beste strender.
Kommer du til Due Sorelle?
Bare med båt. Stiene ned til bukta fra land, blant annet den over Passo del Lupo, har vært sperret av sikkerhetsgrunner, og de er ikke et alternativ selv om du finner beskrivelser av dem i eldre turguider. Kommer du gående, kommer du ikke ned.
Fra havnen i Numana går det passasjerbåter til stranden i sesongen, med retur på faste tidspunkter, og turen tar en drøy halvtime hver vei. Prisen har ligget rundt tjue euro tur-retur per person (2026). Du kan også padle eller ta brett fra Numana, Sirolo eller Portonovo, men det er en reell distanse og ikke noe du gjør uten erfaring.
I den travleste delen av sommeren er antallet besøkende på selve stranden begrenset, med nummerert adgang gjennom båtoperatørene. Det er innført for å skåne bukta og for sikkerhetens skyld, og det betyr at du ikke kan møte opp på kaia og regne med plass i august. Book dagen før.
Portonovo: kirken i skogen og blåskjellene
Portonovo er en bukt uten landsby — et par badeanlegg, noen restauranter og et gammelt napoleonsk fort, klemt mellom fjellsiden og vannet. Inne i skogen noen hundre meter fra stranden står Santa Maria di Portonovo, en romansk klosterkirke fra rundt 1034, i lys kalkstein, uten annen bebyggelse rundt seg.
Bygget er uvanlig: en kirke med kuppel og krypt i en byggeskikk med normanniske trekk, oppført av benediktinere, og i dag omgitt bare av trær og havlyd. Den er som regel åpen i sesongen og lukket ellers, og adkomsten er en kort skogssti fra parkeringen ved bukta. Det tar ti minutter fra strandstolen til et rom det har vært holdt messe i i tusen år.
Buktas andre særtrekk er moscioli, ville blåskjell som vokser fast på klippene under vannoverflaten og høstes for hånd av et lite antall fiskere. De er større og kraftigere i smaken enn oppdrettsskjell, sesongen går fra sen vår til tidlig høst, og de serveres på restaurantene rett ved. Det er den ene retten du skal bestille her.
Sirolo og Numana
Sirolo ligger oppe på klippekanten over strendene, en liten murby med torg, utsikt rett ned i havet og en gate å gå i om kvelden. Den er den beste basen for området hvis du vil ha en by og ikke bare en strand. I skogen ovenfor ligger et friluftsteater i et gammelt steinbrudd, med forestillinger om sommeren.
Numana ligger like sør, lavere og flatere, med havn, ferger til strendene og et bredere tilbud av overnatting. Sør for den igjen fortsetter Marcelli med vanlig sandstrand — der slutter fjellet, og kysten blir seg selv igjen. Numana har dessuten et lite arkeologisk museum med funn fra picenerne, folket som bodde i Marche før romerne, og det tar tjue minutter på en dag det blåser for mye til å bade.
Ancona i nord er regionens hovedstad og havneby, med ferger til Kroatia og Hellas, en romersk triumfbue på moloen og en katedral på høyden over byen. Den er ikke en severdighet av rang, men den er knutepunktet du reiser gjennom, med jernbanestasjon, fergehavn og flyplass like utenfor byen.
Bilen er problemet om sommeren
Veiene ned til buktene er smale og har få parkeringsplasser, og i høysesongen er trafikken til Portonovo regulert: veien stenges for privatbiler i deler av dagen, og du må bruke skyttelbuss fra oppstillingsplasser lenger oppe. Ordningen justeres fra år til år, og skiltene på stedet er det som gjelder.
Regn med at parkeringsplassene ved strendene er fulle innen ni om morgenen i juli og august. Kommer du seinere, blir det skyttelbuss uansett. Bilen er likevel eneste måte å nå flere av buktene på, og leiebil i Italia går gjennom det du bør avklare før avreise.
Fjellet har også et nett av merkede stier gjennom parken, og de er den beste grunnen til å komme utenom badesesongen. Ruten opp til toppunktet og videre til utsiktspunktet over Due Sorelle gir deg bukta ovenfra, som mange synes er bedre enn å ligge i den. Stiene går i skog uten mye skygge på de øverste partiene, og de er tørre og glatte på kalkstein etter regn — bruk sko med grep, ikke sandaler.
Vinen og resten av kjøkkenet
Åsene bak fjellet gir Rosso Conero, en mørk rødvin laget hovedsakelig på montepulciano-druen, med god struktur og en pris som ligger langt under det tilsvarende viner fra kjentere områder tar. Den passer til grillet kjøtt og til den kraftige fiskesuppen brodetto, som lages i flere lokale varianter langs kysten.
Ellers er Marche-kjøkkenet en blanding av kyst og innland: fisk ved havet, gris og pasta noen kilometer inn i landet. Betegnelsene på flaskene er forklart i italiensk vin forklart, og hvordan regionene skiller seg, i italiensk mat region for region.
Når bør du komme?
Juni og september. Da er vannet varmt nok, strendene tilgjengelige, båtene i drift og folketettheten en helt annen enn i høysesongen. Området er lite, og det tåler ikke like mye publikum som resten av kysten — i august er både veier, parkering og strender fulle.
Utenom sesongen, fra oktober til april, er badeklubbene demontert, båtene ligger i opplag, og flere av spisestedene har stengt. Fjellet og stiene er derimot fine å gå i hele året. Månedene, med vær og vanntemperatur, er gjennomgått i beste reisetid til Italia.
Advarsel. Uken rundt 15. august er den travleste i hele Italia, og Conero er et av de stedene der det merkes mest fordi arealet er så begrenset. Både båtene til Due Sorelle og parkeringen ved strendene er da utsolgt tidlig. Mekanismen er forklart i artikkelen om Ferragosto.
Toget til Ancona, buss videre
Toget går til Ancona, som ligger på kystbanen med hyppige avganger fra Bologna og Rimini — se gjennomgangen av tog i Italia. Derfra går det buss videre til Sirolo og Numana, med flere avganger i sommersesongen enn ellers. Selve strendene nås deretter til fots eller med skyttelbuss.
Kombinerer du kysten med innlandet, ligger Urbino halvannen time nordvestover og Frasassi-grottene en time inn i landet — den siste er dessuten redningen på en dag det regner, siden hele besøket foregår under bakken.