Ascoli Piceno er en middels stor provinsby helt sør i Marche, bygget nesten i sin helhet av lys travertin, og den har et av de vakreste torgene i Italia. Den er lite kjent i Norge fordi den ligger langt fra flyplassene og ikke har noe enkeltmonument som selger billetter i millioner. Det er nettopp det som gjør den god: en by med et levende sentrum, gode kafeer, en riddergiostra om sommeren og fjellene rett bak.
Byen ligger i en dal der elvene Tronto og Castellano møtes, med Monti Sibillini i vest og Monti della Laga i sør, og Adriaterhavet ved San Benedetto del Tronto noen mil østover. Romerne hadde en by her ved Via Salaria, saltveien fra Roma til kysten, og gatenettet følger fortsatt det romerske rutenettet i den gamle kjernen. Det som gjør stedet egnet som base, er kombinasjonen: du kan bo i en ekte by med folk i gatene om kvelden og kjøre ut på dagsturer til fjell og strand.
Piazza del Popolo og fargen på steinen
Det første du legger merke til, er steinen. Nesten alt i den gamle bykjernen er travertin, den samme kalksteinen som ble brukt i Colosseum, brutt i fjellene like ved. Gatesteinen, fasadene, trappene og søylene har samme lyse, varme farge, og etter et regnskyll blir den nesten hvit. Det gir byen et samlet preg få italienske byer har, fordi de fleste har bygget med det som var for hånden til enhver tid.
Piazza del Popolo er et langt, rektangulært torg med buegang langs sidene, lagt om på 1500-tallet med en ensartethet som var ganske moderne for sin tid. Langsiden domineres av Palazzo dei Capitani del Popolo, og i hjørnet står kirken San Francesco med en flank av søyler og en sidedør mot torget. Gulvet er blankslitt travertin, og torget brukes som stue: barn på sykkel, eldre menn på benkene, folk som spaserer fram og tilbake før middag. Den lokale versjonen av passeggiata, kveldsspaserturen, foregår her og ikke langs en strandpromenade.
På torget ligger også Caffè Meletti, en av de historiske kafeene i Marche, med interiør fra tidlig 1900-tall. Her drikker man anisetta, den søte anislikøren byen er kjent for, gjerne med en kaffebønne i glasset. Kafeen er dyrere enn baren rundt hjørnet, slik historiske kafeer alltid er, men den er stedet å sitte en gang. Reglene for å drikke kaffe ved disken eller ved bordet gjelder fullt ut her — kaffe i Italia har sine egne uskrevne lover, og prisforskjellen mellom de to er størst nettopp på et slikt torg.
Foto: Stefano Vigorelli · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert
Piazza Arringo og de kommunale museene
Ascoli har et torg til, og det er eldre. Piazza Arringo er det religiøse og administrative sentrum, med katedralen Sant'Emidio, et frittstående romansk baptisterium og Palazzo dell'Arengo, som rommer byens Pinacoteca civica. I katedralen henger Carlo Crivellis store polyptyk, og Crivelli er maleren du bør se i Ascoli: en venetiansk kunstner som slo seg ned i Marche og malte madonnaer med frukt, juveler og gulltegl så detaljert at det grenser til det overlessede. Han finnes i store museer i London og Milano, men her er han hjemme.
Pinacotecaen har to triptykoner av Crivelli, en Tizian, en Guido Reni og en messekåpe fra 1200-tallet laget i England og gitt til katedralen av pave Nikolas IV i 1288. Den sistnevnte er det sjeldneste i samlingen og lett å gå forbi. Rommene er møblert som et adelspalass, med lysekroner og 1700-tallsmøbler, og samlingen er større enn de fleste venter. Fra juni 2026 går inngangen midlertidig gjennom porten i Via Tornasacco, fordi torget foran pusses opp.
Billetten koster 10 euro for voksne og 7 euro redusert (2026, oppgitt av de kommunale museene). Om vinteren er det stengt på mandager og åpent med pause midt på dagen på hverdager. Har du bare tid til ett museum i byen, er det dette.
Hvorfor kalles Ascoli byen med de hundre tårnene?
Fordi den i middelalderen hadde svært mange familietårn, slik San Gimignano og Bologna hadde. Tradisjonen snakker om hundre, men det tallet er en talemåte og ikke en opptelling. Som i de fleste italienske byer ble tårnene senere kappet ned eller bygget inn i nyere hus, og det er få igjen i full høyde. Ser du etter, finner du dem likevel: firkantede murer som stikker en etasje over nabotakene og har smale skyteskår i stedet for vinduer. Fenomenet er felles for hele landet, og italienske tårn forteller mye om hvem som hadde makt i en by.
Romertiden er synlig på en annen måte. Ponte di Solestà, broen over Tronto ved den nordlige byporten, er romersk og fortsatt i bruk, og ved sørsiden av byen står restene av et romersk teater. Utenfor kjernen, over Castellano, ligger Forte Malatesta, en festning som Antonio da Sangallo den yngre ga ny stjerneform i 1543 for pave Paul III. Den var fengsel fram til 1978 og har i dag et museum for funnene fra den langobardiske gravplassen ved Castel Trosino, med gravgodset til en kvinne og en rytter fra 500–700-tallet. Billetten der koster 7 euro, redusert 5 (2026).
Når går Quintana, og er det verdt å planlegge etter?
Quintana er en riddergiostra med middelalderopptog, og den går to ganger hver sommer: i juli til ære for Madonna della Pace, og i august til ære for skytshelgenen Sant'Emidio, som feires 5. august. Seks ryttere, én fra hver av byens sestieri, bydeler, rir mot en figur av en saraser og skal treffe skjoldet hans med lansen, tre angrep per runde. Før giostraen går et kortesje med det arrangøren oppgir som 1 500 personer i 1400-tallsdrakter gjennom byen. Augustgiostraen i 2026 var den 102. i rekken.
Ja, det er verdt å planlegge etter, hvis du liker folkefester mer enn du misliker trengsel. Quintana er mindre kjent enn Palio di Siena, billettene til tribunen kan kjøpes på nett, og byen er lettere å bo i de dagene enn Siena er i juli. Fanesvingerne og bueskytterne har egne konkurranser i juni og juli. Overnatting i sentrum bør likevel bestilles tidlig for de to helgene.
Oliven, anis og det sørlige Marche-kjøkkenet
Ascoli har gitt navn til én rett som spises over hele Italia: olive all'ascolana. Store grønne oliven av sorten Tenera Ascolana steinfjernes for hånd, fylles med en farse av flere slags kjøtt, paneres og frityrstekes. Oliven har beskyttet opprinnelsesbetegnelse, og de du får her, er noe helt annet enn de frosne versjonene som serveres som barsnacks andre steder. De selges i kremmerhus på gaten og som forrett på nesten alle restauranter, ofte sammen med fritto misto all'ascolana med lammekoteletter, grønnsaker og søt krem i frityr. Kremmerhuset med oliven er Marches svar på Romas supplì og Siciliens arancini, og blant all italiensk gatemat er det en av de få rettene som har eget opphavsvern.
Ellers er det innlandsmat: lam, gris, trøffel fra fjellene, og vinene fra Piceno-åsene, særlig de røde fra montepulciano- og sangiovese-druer. Anisetta drikkes etter maten, eller som caffè con la mosca — med en kaffebønne i. Prisnivået er merkbart lavere enn i Toscana og Umbria.
Hvordan kommer du deg til Ascoli Piceno?
Ascoli ligger ved enden av en sidebane fra San Benedetto del Tronto på kystbanen mellom Bologna og Lecce, med regionaltog med jevne mellomrom. Det betyr at du må bytte på kysten, og at reisen fra Bologna eller Ancona tar en god del av dagen. Med bil tar du motorveien A14 til San Benedetto del Tronto og raccordo-veien inn til byen; fra Roma går du via A24 mot Teramo. Det går også direktebusser fra Roma, inkludert fra flyplassene. Nærmeste større flyplass er Ancona eller Pescara, og begge krever videre transport.
Sentrum er en sone med begrenset trafikk, og byens turistside lister flere parkeringsanlegg i utkanten av kjernen, blant annet ved det gamle seminaret. Parker der og gå. Boten for å kjøre inn i sonen kommer i posten måneder senere via utleiefirmaet — ZTL-sonene er den vanligste kilden til slike overraskelser i småbyer som denne, fordi skiltene er små og kameraene ikke er det.
Hva gjør du utenfor byen?
Ascoli fungerer som base for den sørlige delen av Marche, og det er det tilreisende som har oppdaget byen bruker den til. I vest ligger Monti Sibillini med vandreturer og høysletta ved Castelluccio, og i sør Gran Sasso og Monti della Laga — Abruzzos nasjonalparker er en kort kjøretur unna. Badebyene ved San Benedetto del Tronto ligger på den sørlige delen av Adriaterhavskysten og har lange sandstrender med strandklubber.
Innvendingen er jordskjelvet. Skjelvene i 2016 rammet hele området, og landsbyer i provinsen, som Arquata del Tronto, ble nesten utslettet. Ascoli selv sto, men flere kirker har vært under reparasjon i årevis, og noe kan være stengt når du kommer. Fjellandsbyene vest for byen er fortsatt preget av gjenoppbyggingen, med brakkebyer og stengte sentrum. Det er verdt å vite før du legger opp en rundtur, og det er en god grunn til å legge pengene igjen i området.
Ascoli passer for den som vil se Italia uten kø og har bil eller tid. Bo to netter, gå på Piazza del Popolo om kvelden, se Crivelli i katedralen og i Pinacotecaen, og kjør til fjellet den andre dagen. Blant byene i det minst turistiske Italia er Ascoli den som gir mest igjen for minst planlegging.