En rekke hvite passasjerbåter ligger fortøyd ved kaia på en innsjø, med blikkstille vann foran og en bratt, tettbebygd fjellside som stiger rett opp bak.
Oversikt og inspirasjon

Italia uten leiebil

Halve Italia går på tog. Den andre halvparten gjør ikke.

Halve Italia fungerer helt uten leiebil. Byene, kysten i Liguria, innsjøene, Amalfikysten og strekningen mellom de store severdighetene nås med tog, buss og båt, ofte raskere enn med bil. Den andre halvparten gjør det ikke: Toscanas landsbygd, Puglias innland, Sardinias kyst og fjellene krever bil, og der hjelper det ikke hvor godt du planlegger.

Grensen går ikke mellom nord og sør, og heller ikke mellom by og land. Den går mellom steder som ligger på en jernbanelinje eller ved en båtbrygge, og steder som ikke gjør det. Under går vi gjennom hvilke reisemål som havner på hver side, hvor grensen faktisk løper, og hva du sparer på å la bilen stå.

Hvor toget faktisk går

Ryggraden er aksen Torino–Milano–Bologna–Firenze–Roma–Napoli–Salerno. Der går høyhastighetstog flere ganger i timen, Milano–Roma tar tre timer og Roma–Napoli under en time på de raskeste avgangene (Italo, 2026). Fra denne aksen greiner det seg ut til Venezia, Verona, Genova, Bari, Lecce, Reggio Calabria og videre til Sicilia.

I tillegg finnes et tett nett av regionaltog som binder sammen de mellomstore byene. Toscana, Umbria, Veneto og Emilia-Romagna er godt dekket; Liguria har en kystbane som stopper i hver eneste landsby. Systemet med Trenitalia, Italo og de fire togtypene er beskrevet i gjennomgangen av tog i Italia.

Byene som fungerer helt uten bil

Alle sammen, uten unntak. Roma, Firenze, Venezia, Milano, Napoli, Bologna, Torino, Genova, Verona, Padova, Palermo, Catania, Bari og Lecce har alle sentralstasjon i eller ved sentrum, og de har alle kollektivtransport innad. I flere av dem er bil ikke bare unødvendig, men aktivt til hinder: bykjernene er stengt for gjennomkjøring, parkering er dyr, og bilen står ubrukt.

Det samme gjelder kunstbyene i Toscana og Umbria som ligger ved en linje: Pisa, Lucca, Arezzo, Cortona, Orvieto, Perugia og Assisi nås alle med tog, selv om enkelte av stasjonene ligger nede i dalen med buss eller rulletrapp opp til byen. Siena er det klassiske grensetilfellet: byen har stasjon, men den ligger et stykke under bymuren, og bussen fra Firenze er både raskere og hyppigere enn toget.

Kysten og innsjøene: der båten erstatter bilen

Cinque Terre er stedet der toget er klart bedre enn bil. De fem landsbyene ligger på samme kystbane med få minutter mellom hver, veiene ned til dem er smale og parkeringen er nesten fraværende. Folk som kommer med bil, ender med å sette den fra seg i Levanto eller La Spezia og ta toget likevel.

På innsjøene overtar båten. Comosjøen nås med tog til Como eller Varenna, og derfra går rutebåtene til Bellagio, Menaggio og villaene. Gardasjøen har togstasjoner i Desenzano og Peschiera i sørenden, og båtruter nordover langs begge sider. På begge sjøene er båten raskere enn bilen på tvers, fordi veien går rundt.

Sicilias byer hører også hjemme her. Palermo, Catania, Siracusa, Taormina, Cefalù og Ragusa er alle knyttet sammen med tog eller direktebuss, og flere av bussene går rett fra flyplassene. Det som ikke går uten bil på øya, er innlandet, de små strendene og de arkeologiske anleggene som ligger for seg selv i landskapet.

Amalfikysten er det tredje eksemplet. Kystveien er smal, parkeringen er dyr og delvis forbudt for tilreisende om sommeren, mens SITA-bussene og båtene går hele sesongen — hvordan det henger sammen i praksis, står i gjennomgangen av Amalfikysten uten bil.

Hvor går grensen?

Still ett spørsmål om reisemålet: finnes stedsnavnet i en rutetabell? Har landsbyen egen stasjon, eller en bussrute med mer enn to avganger om dagen, klarer du deg. Har den ikke det, trenger du bil, eller du må regne med drosje i hver retning fra nærmeste stasjon.

Det praktiske skillet går ved overnattingsstedet, ikke ved reisemålet. Du kan se Val d'Orcia på en organisert dagstur fra Firenze uten bil. Du kan ikke bo på en agriturismo tolv kilometer utenfor Pienza uten bil, for det finnes ingen buss opp dit, og det er ingen som henter deg klokken elleve om kvelden. Bor du i en by og reiser ut, holder kollektivtransporten. Bor du på landet, gjør den det ikke.

Det finnes en mellomvei mange overser: bo i by uten bil hele turen, og lei bil for en enkelt dag der du trenger den. Utleiekontorer finnes i alle mellomstore byer, en dagsleie er billig sammenlignet med en uke, og du slipper at bilen står ubrukt i et parkeringshus i fem netter. To dagsleier på en toukersferie dekker som regel alt som ikke går med tog.

ReisemålUten bil?Hvorfor
Roma, Firenze, Venezia, NapoliJa, uten forbeholdTog inn, kollektivt innad
Cinque TerreJa, bedre enn med bilKystbanen stopper i alle fem
Comosjøen og GardasjøenJaTog til sjøen, båt videre
Amalfikysten og SorrentoJaLokaltog, SITA-buss og båt
Sicilias byerJaDirektebusser mellom byene
Toscanas landsbygdNeiGårdene ligger utenfor rutenettet
Sardinias kystNeiTynt busstilbud, lange avstander
Puglias innlandDelvisLokalbane til trullibyene, lite ellers
Dolomittene om sommerenDelvisGod dalbusstjeneste, men fast base kreves

De områdene som krever bil

Toscanas landsbygd er det tydeligste tilfellet. Chianti, Val d'Orcia og Maremma består av gårder og småbyer med kilometer imellom, og hele poenget med å være der er å kjøre mellom dem. Uten bil ser du én landsby og en utsikt.

Sardinia er det andre. Øya har et busstilbud innrettet på skolebarn og pendlere, ikke på turister, og strendene ligger for seg selv ved enden av en grusvei. Cagliari fungerer som base uten bil; resten av øya gjør det ikke, som drøftet i oversikten over hvor du bør bo på Sardinia.

Det tredje er innlandet i sør: Basilicata utenom Matera, Calabrias fjellstrøk, Molise og store deler av Abruzzo. Der er togtilbudet tynt, bussene går én gang om dagen, og søndagene er tomme. Trullibyene i Valle d'Itria er et mellomtilfelle: en lokalbane går til Alberobello, Locorotondo og Martina Franca, men avgangene er få og helgetilbudet er dårlig.

Bussene som fyller hullene

Italienske langdistansebusser er undervurdert av nordmenn. De går mellom byer der toget er tregt eller ikke finnes, de er billige, og de går ofte fra terminaler ved jernbanestasjonen. På Sicilia er bussen raskere enn toget mellom Palermo og Catania, og det går direktebusser fra flyplassene til Taormina, Siracusa og Ragusa.

Regionale busselskaper dekker dessuten strekninger som ser umulige ut på kartet: Firenze–Siena, Napoli–Sorrento, Salerno–Amalfi, Perugia–Assisi. De er sjelden godt synlige i internasjonale søkemotorer, så let opp det regionale selskapets egen side eller spør på hotellet.

Hva sparer du på å la bilen stå?

Mer enn selve leieprisen. Du slipper drivstoff, bompenger på motorveien, parkering i by, og du slipper hele risikoen for bot fra en trafikkbegrenset sone som kommer i posten et halvt år senere. Du slipper også å kjøre etter en dag med vin til middag.

Til gjengjeld betaler du per person. Er dere fire, er bil ofte billigere enn fire togbilletter på lange strekninger, og forskjellen vokser jo lenger dere skal. Er dere to, vinner toget nesten alltid. Regnestykket og de tre kostnadene folk glemmer, er satt opp i gjennomgangen av Italia med bil.

Fellene: søndager, streik og stasjoner som ligger feil

Tre ting går galt oftest. Det første er søndager og helligdager, da regionaltog og lokalbusser kjører sterkt redusert eller ikke i det hele tatt. Det andre er streik: sciopero varsles på forhånd, rammer som regel en avgrenset periode, og et minstetilbud opprettholdes — men planen din holder ikke den dagen.

Det tredje er stasjoner som ikke ligger der navnet antyder. Enkelte småbyer har stasjon flere kilometer utenfor sentrum, ofte nede i dalen mens byen ligger på en høyde. Sjekk avstanden fra stasjonen til overnattingsstedet før du booker, ikke etterpå.

Tips. Fly inn til én by og hjem fra en annen, og legg ruten som en linje i stedet for en sløyfe. Uten bil er det ingen grunn til å komme tilbake til utgangspunktet, og du sparer en hel dag. Ferdige opplegg som utnytter dette, står i gjennomgangen av Italia med tog.

En uke uten bil, i praksis

Den enkleste ukesruten er Venezia, Firenze og Roma, med tog mellom. Den nest enkleste er Roma, Napoli og Sorrento, med båt til Capri underveis. Begge fungerer året rundt, begge krever null planlegging utover togbillettene, og begge går fortere enn med bil.

Skal du reise mye med tog, kan et togpass lønne seg, men bare på visse ruter — regnestykket er satt opp i artikkelen om Interrail og togpass i Italia. Skal du til en av øyene, er ferge et alternativ som tar bilen ut av ligningen på en annen måte.