Caltagirone

Publisert 31. august 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Caltagirone er Sicilias keramikkby, en barokk innlandsby på en høyde sørvest for Catania, og den er kjent for én ting fremfor alt: Scalinata di Santa Maria del Monte, en trapp på 142 trinn der hvert trinn er kledd med håndmalte fliser. Byen er en av de åtte barokkbyene i Val di Noto på UNESCOs verdensarvliste, og den er lett å besøke på en dag.

Keramikken er ikke pynt lagt på for turistene. Byen har laget brukskeramikk og fliser i århundrer, navnet kommer etter en vanlig forklaring fra arabisk og viser til krukker, og i dag er gatene fulle av verksteder og butikker. Men det er også en vanlig siciliansk by med mange kirker, bratte smug og ingen strand, og den er best for den som liker å gå. Tre ganger i året blir trappen noe annet enn en trapp — med blomster om våren og med lys om sommeren.

Trappen: 142 trinn og tusen år med fliser

Scalinata di Santa Maria del Monte forbinder den nedre byen, der rådhuset og hovedtorget ligger, med den gamle kirken Santa Maria del Monte på toppen. Trappen ble anlagt på 1600-tallet for å knytte de to delene av byen sammen, og flisekledningen er langt nyere enn selve trappen. Hvert opptrinn har et eget mønster, og til sammen viser de stilene i siciliansk keramikk gjennom tidene, fra arabisk-normanniske motiver til barokk og 1800-tall. Regionens turistkontor beskriver den som keramikkens historie gjennom ti århundrer.

Gå opp langsomt. Mønstrene ser du på opptrinnene, ikke på tråkkflaten, så det er når du går oppover at du får med deg rekkefølgen. Trappen er bratt og uten skygge, og midt på dagen om sommeren blir den varm. På begge sider ligger keramikkbutikker, og mange av dem har verksted innerst i lokalet.

På toppen ligger kirken Santa Maria del Monte og det som var byens gamle festningskvarter, med utsikt over dalen og jordene rundt. Kom opp dit før du begynner å kjøpe noe; utvalget er stort, og prisene varierer mer enn kvaliteten gjør.

Når er trappen dekket av blomster og lys?

Tre ganger i året, og datoene er ikke de samme hvert år. Om våren legges la Scala Infiorata, et blomsterteppe over hele trappen. I 2026 var det 37. gang, og kommunen brukte 2 020 levende planter i et motiv til ære for republikkens 80-årsjubileum. Teppet ble lagt i slutten av april og ble stående til mandag 15. juni 2026, lenger enn planlagt fordi det ble godt mottatt. Det er ikke et teppe av løse blomsterblader som i Noto; plantene står i potter og tåler flere uker.

Om sommeren kommer la Scala Illuminata. Til festen for byens skytshelgen San Giacomo tennes tusenvis av små oljelamper i fargede glass, lagt ut i et mønster over trinnene, og hele trappen blir et lysbilde som ses best nedenfra. I 2026 var datoene 24. og 25. juli, og de siste årene er lysene også tent 14. og 15. august, til festen for Maria Santissima del Ponte. Lysfesten innledes med et opptog med hester, vogner og byens seremonielle stavbærere i livré.

Visste du? Blomstertepper er en utbredt vårtradisjon i Italia, men de fleste legges i gatene til Kristi legems fest og ryddes samme dag. Den store infiorata-tradisjonen i Noto, Spello og Genzano bruker blomsterblader som visner på dager, mens trappen i Caltagirone står i uker.

Lysfesten trekker mye folk, og bykjernen blir stengt for trafikk. Kommer du med bil, parker i god tid før det blir mørkt, og regn med at det tar lang tid å komme ut igjen etterpå.

Keramikken: hvordan du kjenner igjen den ekte varen

Caltagirone-keramikk er tinnglasert fajanse, maiolica, malt for hånd. Fargene er klare: kobolt- og ultramarinblått, gult, grønt og rustrødt. Motivene er blomster, geometriske mønstre, fugler og løvverk, og de mest solgte gjenstandene er fliser, fat, apotekkrukker og de store hodene av en mann og en kvinne som kalles teste di moro, maurerhoder, knyttet til en siciliansk legende om en kjærlighetshistorie som endte med et halshogd hode.

Det finnes mye billig vare i butikkene, også i Caltagirone. Snu gjenstanden. En håndmalt bit har synlige penselstrøk og små ujevnheter i mønsteret, og gjerne verkstedets navn eller merke i bunnen; en trykt bit har helt jevne linjer og gjentar seg eksakt. Kjøp helst der du ser at det males. Hvordan Caltagirone skiller seg fra Deruta, Vietri og Grottaglie, og hvordan du får en tallerken hjem uten å knuse den, står i gjennomgangen av keramikk og glass fra Italia.

Byen har også en lang tradisjon for figurer i brent leire. På 1800-tallet laget verkstedene små, detaljerte figurer av bønder, gjetere og musikanter, og de ble brukt i julekrybber. Krybbene er fortsatt en del av byens identitet, og rundt jul stilles det ut krybber i kirker og utstillinger — samme tradisjon som preger julen i Italia sørover i landet.

Museet og resten av byen

Museo Regionale della Ceramica ligger i utkanten av de offentlige hagene, Giardino Pubblico, og viser keramikk fra forhistorien og fram til nyere tid. Det er et regionalt museum, ikke et statlig. Rabattene for unge voksne som gjelder på statlige museer, gjelder derfor ikke automatisk, så spør i luken og ta med legitimasjon. Pris og åpningstider fikk vi ikke kontrollert mot museets egen kilde.

Selve hagene er verdt en tur for seg. De ble anlagt på 1800-tallet og er pyntet med keramikk: benker, vaser og balustrader i glasert leire. Nede i sentrum ligger Piazza Municipio og katedralen San Giuliano, med en fasade fra tidlig 1900-tall og et høyt klokketårn, og langs Via Luigi Sturzo ligger flere av de barokke kirkene. Presten og politikeren Luigi Sturzo, som grunnla det katolske folkepartiet i 1919, var fra Caltagirone.

Byen ble ødelagt av jordskjelvet i 1693 og bygget opp igjen i barokk stil, som resten av Val di Noto. Derfor står den på verdensarvlisten sammen med Noto, Modica og Ragusa, Catania, Militello, Palazzolo Acreide og Scicli. Den er likevel mindre polert enn Noto og har færre turister.

Hva spiser man i Caltagirone?

Innlandsmat, ikke fisk. Byen har en tradisjon for søtsaker knyttet til de kirkelige høytidene, og det er dem du bør se etter i bakeriene. Cuddureddi er kjeks med honning, mandler eller kokt druemost, og cubaita er en hard nougat av sesam eller mandler og honning, en arabisk arv som finnes flere steder på øya. Til påske lages kurver av brød med egg bakt inn, og til jul lages små figurer og kaker som følger krybbetradisjonen.

Til middag er kjøkkenet det samme som i resten av det sicilianske innlandet: pasta med grønnsaker og ricotta, lam og svin, og grillet pølse. Øyas mat skifter fra kyst til innland, og her oppe er det regionale kjøkkenet bygget på korn, ost og kjøtt mer enn på sjømat. Skogen Bosco di Santo Pietro sør for byen ga i sin tid ved til keramikkovnene, og i dag er den et naturreservat med turstier for den som vil ut av byen en ettermiddag.

Slik kommer du deg dit

Med bil er det enklest. Caltagirone ligger i innlandet mellom Catania og Gela, og veien fra Catania går gjennom slettene og opp i åsene. Nærmeste store flyplass er Catania. Bykjernen er bratt og trang, og det er lurt å parkere nede ved hagene eller ved sentrum og gå resten.

Uten bil går det buss fra Catania, men avgangene er få, særlig i helgene, og en dagstur krever at du sjekker returen før du drar. Det er ingen god by å bo i uten bil hvis du vil se mer av området.

Er Caltagirone verdt en dagstur?

Ja, og den passer godt inn i en rute gjennom innlandet. Byen ligger på vei mellom Catania og Piazza Armerina, der Villa Romana del Casale har de berømte mosaikkene, og de to lar seg kombinere på én lang dag. Legg Caltagirone til morgenen, før trappen blir varm, og villaen til ettermiddagen.

Innvendingen er at det meste av byen er trappen og butikkene rundt. Er du ikke interessert i keramikk, er to til tre timer nok. Er du det, kan du bruke en hel dag, og da er det verdt å legge besøket til en av datoene med blomster eller lys. Kjører du Sicilia rundt på en uke, passer byen best på dagen mellom østkysten og Agrigento.