Tettpakkede steinhus ligger i etasjer oppover en bratt åsside, med kirkekupler og klokketårn stikkende opp mellom takene, sett fra motsatt side av dalen.
Sicilia

Modica og Ragusa

Sjokolade laget etter aztekisk metode. Og to byer i kløfter.

Foto: Chris Down · CC BY 4.0 · Wikimedia Commons · skalert

Modica og Ragusa ligger tolv kilometer fra hverandre i det sørøstlige hjørnet av Sicilia, begge bygget nedover sidene av dype kløfter i kalkfjell. Det er terrenget som gjør dem verdt turen: husene ligger i etasjer i bratte skråninger, kirkene står på toppen av lange trapper, og du ser hele byen på én gang fra motsatt side av dalen. Ragusa er dessuten to byer, ikke én, og forskjellen mellom dem er det første du bør forstå.

Begge ble gjenreist etter jordskjelvet i 1693 og hører til de åtte verdensarvbyene i Val di Noto, som er nærmere beskrevet i artikkelen om Noto. Men der Noto ble anlagt fra bunnen av på en ny og flat tomt, ble disse to bygget opp igjen der de sto — oppå og inntil det som var igjen. Det er derfor de er så krevende å gå i, og det er også derfor de ser helt annerledes ut.

Ragusa er to byer med en trapp imellom

Da byen skulle gjenreises, ble innbyggerne uenige. Adelen og en stor del av befolkningen ville bygge opp igjen på det gamle stedet nede i kløften. En annen gruppe ville ha en ny by oppe på platået, med rette gater og plass til å vokse. Begge fikk viljen sin, og resultatet ble to atskilte byer som var to selvstendige kommuner helt fram til 1926.

Ragusa Ibla er den nedre og eldre. Den ligger på en langstrakt fjellrygg med bratte fall på begge sider, har smale svingete gater, over femti kirker og et gatenett som fortsatt er middelalderens. Ragusa Superiore ligger oppe på platået nordvest for den, med brede gater i rutenett, butikker, offentlige kontorer og de fleste av byens innbyggere. Mellom dem er det rundt hundre høydemeter.

Den klassiske forbindelsen er trappen ned fra den øvre byen, forbi kirken Santa Maria delle Scale, som ligger omtrent halvveis og har en terrasse foran seg. Derfra ser du Ibla i sin helhet: hustakene i lag nedover ryggen, kuppelen på San Giorgio midt i, og kløften bak. Det er byens ene uunnværlige utsiktspunkt, og det er gratis. Trappen er lang og ujevn, og den er tyngre opp enn ned — det går bybuss mellom de to bydelene hvis du ikke vil gå begge veier.

San Giorgio i Ibla — og hvorfor fasaden buer

Nede i Ibla ligger Duomo di San Giorgio for enden av et skrått, trekantet torg, på toppen av en bred trapp, og med fasaden vendt på skrå mot gaten. Kirken ble tegnet av Rosario Gagliardi, arkitekten som satte preg på hele denne delen av Sicilia, og arbeidet begynte i 1738.

Fasaden buer utover i midten. Det er ikke bare form for formens skyld: kirken står på et trangt sted i en skråning, og den konvekse fronten gjør at bygningen fanger blikket fra hele torget nedenfor i stedet for bare rett forfra. Sammen med den høye midtdelen som stiger som et tårn over inngangen, gir det en fasade som virker mye større enn kirken er. Går du gjennom Ibla, ser du varianter av det samme grepet på et dusin mindre kirker.

I den østlige enden av ryggen ligger Giardino Ibleo, en offentlig hage fra 1800-tallet med palmealléer, tre kirker inne på området og en balkong ut mot dalen. Det er det beste stedet i byen å sitte midt på dagen, og det koster ingenting.

Modica: en by bygget over en elv

Modica ligger i en Y-formet kløft der to elveleier møtes, og byen fyller begge armene og skråningene over dem. Elvene er ikke synlige lenger. Etter en flom tidlig på 1900-tallet ble de lagt i kulvert og dekket til, og oppå det gamle elveleiet ble hovedgaten Corso Umberto I anlagt. Går du der i dag, går du altså i en bred, flat gate som ligger på bunnen av en kløft — med byen stigende rett opp på begge sider.

Det gir Modica en helt annen bevegelse enn Ragusa. Her går alt opp og ned fra én akse: hovedgaten er flat og lett, alt annet er trapper. Byen deles i Modica Bassa nede langs gaten og Modica Alta oppe i skråningen, og forskjellen merkes både i temperatur og i hvor mange som går der.

Kirken San Giorgio ligger i Modica Alta, for enden av en monumental trapp som svinger seg opp skråningen i flere løp med terrasser imellom. Den er også et Gagliardi-arbeid, og den er den mest fotograferte bygningen i byen. Nede i Modica Bassa ligger San Pietro med en tilsvarende, kortere trapp kantet av statuer av apostlene. To trapper, to kirker, samme arkitektoniske idé — kirken skal ses nedenfra og i vinkel.

Hva gjør sjokoladen i Modica annerledes?

Den lages kaldt. Kakaomassen blandes med sukker ved lav temperatur, høyst 50 grader etter konsortiets regler, og den varmes aldri nok til at sukkerkrystallene smelter. Massen conches heller ikke — den lange elteprosessen som gir vanlig sjokolade den glatte konsistensen, sløyfes helt. Kakaosmøret, minst 25 prosent, kommer fra selve kakaomassen, og det brukes ikke melkefett.

Resultatet er en sjokolade som knirker mellom tennene, smuldrer i stedet for å smelte, og smaker kraftigere av kakao enn den er søt. Metoden kom med spanjolene, som hadde hentet den fra Mexico, og Modica var i flere hundre år under spansk styre gjennom grevskapet som hadde sete her. Byen holdt på framgangsmåten etter at resten av Europa gikk over til moderne produksjon. Siden 2018 er cioccolato di Modica en beskyttet geografisk betegnelse i EU.

De tradisjonelle smakstilsetningene er kanel og vanilje, og siden begynnelsen av 1800-tallet også chili. I dag finnes det titalls varianter, fra sitrusskall til salt og karob. Antica Dolceria Bonajuto på hovedgaten, grunnlagt i 1880, er den eldste sjokoladeprodusenten på Sicilia og den de fleste oppsøker. Merk deg en kuriositet: Bonajuto har valgt å stå utenfor den beskyttede betegnelsen, og kan derfor ikke merke varene sine som «di Modica» selv om de er laget i Modica etter den gamle metoden.

Tips. Smak før du kjøper mye. Sjokoladen er en helt annen konsistens enn folk venter seg, og noen liker den ikke. Alle butikkene setter fram smaksprøver, og en plate er lett å ha i kofferten.

Hva mer spiser du i denne delen av øya?

Området har et kjøkken som skiller seg fra østkysten. Her brukes svinekjøtt mer enn fisk, og osten som går igjen er ragusano, en fast kumelksost som modnes i store rektangulære blokker og selges i alt fra ung og mild til lagret og skarp. Retten du bør se etter er scacce, tynt utkjevlet brøddeig brettet flere ganger rundt et fyll av tomat og ost, ricotta og løk eller aubergine, og bakt til den er sprø. Den selges i bakerier per stykke og er en billig lunsj.

Modica har dessuten en salt spesialitet som overrasker folk: 'mpanatigghi, små bakverk med et fyll av malt kjøtt, sjokolade, mandler og kanel. Det høres galt ut og fungerer. Hvordan resten av det sicilianske kjøkkenet henger sammen med fastlandets, er gjennomgått i oversikten over italiensk mat region for region.

Er dette Montalbano-landet?

Ja, dette er området fjernsynsserien om kommissær Montalbano er spilt inn i, og skiltingen minner deg jevnlig på det. Rådhuset i nabobyen Scicli spiller politistasjonen, gatene i Ragusa Ibla dukker opp i utallige scener, og huset til Montalbano ligger i fiskerlandsbyen Punta Secca ved kysten en halvtimes kjøring unna.

Er du kjent med serien, gir det en ekstra dimensjon, og det finnes organiserte turer til innspillingsstedene. Er du ikke det, mister du ingenting — stedene er verdt å se uansett. Scicli er den tredje av verdensarvbyene i dette hjørnet og den minst besøkte av dem: én gate under en klippevegg, med kirker og palasser i samme stil som naboene og en brøkdel av folkene.

Hvor lenge trenger du, og bør du bo her?

Én dag rekker begge byene hvis du er effektiv: Ragusa Ibla på formiddagen, kjør de tolv kilometrene, Modica på ettermiddagen og kvelden. Det blir en dag med mange trapper, og du bør ha sko som tåler ujevn stein.

To netter er bedre, og da bør du bo nede i Ibla eller i Modica Bassa. Begge byene er langt roligere om kvelden enn på dagtid, og begge er billigere enn kysten. Ragusa Ibla har dessuten et uvanlig godt utvalg av restauranter for en by på den størrelsen — dette er den delen av Sicilia med flest anerkjente spisesteder per innbygger. Hvordan måltidet er bygget opp og hva som forventes av deg, står i artikkelen om hvordan du spiser ute i Italia.

Bruker du Siracusa som base, er dette en lang dagstur på halvannen time hver vei, og du rekker i praksis bare én av de to byene ordentlig. Avveiningen mellom basene på øya er gjort i artikkelen om hvor du bør bo på Sicilia.

Praktisk: bil, trapper og varme

Du trenger bil. Det går tog mellom Ragusa og Modica, men stasjonene ligger ugunstig til i forhold til de gamle bydelene, og bussene mellom småbyene er få og går ikke om søndagen. Kjøretidene: Ragusa til Modica tolv kilometer og et snaut kvarter, Modica til Noto rundt førti minutter, Ragusa til Agrigento rundt to timer på landevei. Hva som er verdt å betale for i leiekontrakten, står i leiebil i Italia.

Advarsel. Parker oppe i Ragusa Superiore eller ved innkjørselen til Ibla, ikke inne i den gamle bydelen. Gatene i Ibla er delvis trafikkbegrenset sone og delvis så trange at en vanlig leiebil ikke kommer gjennom uten skader. Det samme gjelder Modica Alta. Er du dårlig til beins eller har med barnevogn, bør du vite på forhånd at ingen av disse byene lar seg gjøre uten trapper — det finnes ingen flat rute gjennom noen av dem.

Ligger besøket i juli eller august, legg Modica til ettermiddagen og kvelden. Byen ligger i en kløft uten trekk, og temperaturen på bunnen av gaten midt på dagen er merkbart høyere enn på platået rundt. Hvordan sommervarmen på øya har utviklet seg og hva det betyr for planleggingen, står i artikkelen om hetebølger i Italia, og hvordan disse stoppene passer inn i en lengre rute, i forslaget til Sicilia rundt på en uke.