Kyststien mellom de fem landsbyene heter Sentiero Verde-Azzurro og har nummer 592. Den er aldri åpen i sin helhet lenger. Deler av den har vært stengt siden 2012 etter ras, en del åpnet igjen i 2024 etter tolv års sikringsarbeid, og enkeltstrekninger stenger på timers varsel når det regner. Planlegger du en dag på stien, må du sjekke status i uka før du reiser og igjen samme morgen.
Det gjør ikke turen dårligere, men det gjør at du må vite hva du planlegger. Den betalte kyststien er bare én av to stier gjennom området: over den ligger et nett av gratis høydestier gjennom vinmarkene, og de er ikke billettert. De fleste som blir skuffet i Cinque Terre, er skuffet fordi de bare visste om den nederste.
Fire etapper, og bare tre av dem finnes
På papiret binder sti 592 sammen Monterosso, Vernazza, Corniglia, Manarola og Riomaggiore i fire etapper. I praksis er situasjonen slik: de to nordlige etappene har vært i drift, den sørligste åpnet igjen sommeren 2024, og strekningen mellom Corniglia og Manarola har vært stengt i over ti år uten at det finnes en dato for gjenåpning. Fra 24. august 2026 er dessuten et parti ved Servano på etappen Monterosso–Vernazza stengt etter en forskrift. Mellom Corniglia og Manarola må du ta toget; høydestien om Volastra er ikke noe sikkert alternativ, for sti 586 fra Volastra til Case Pianca har vært stengt siden 17. november 2025.
Det er verdt å ta inn over seg hvorfor. Terrassene som holder skråningen oppe er murt opp for hånd gjennom tusen år, og når de ikke lenger vedlikeholdes, glir de ut. Rasene i 2011 og 2012 tok med seg hele stipartier, og sikringen av drøyt en kilometer sti tok tolv år. Bakgrunnen for landsbyene og terrassene har vi skrevet om i Cinque Terre og de fem landsbyene.
Hvilke deler er åpne akkurat nå?
Det er nasjonalparken, Parco Nazionale delle Cinque Terre, som fører status for hele stinettet, og som stenger og åpner strekninger. Parken publiserer en løpende oversikt, og kommunene stenger i tillegg stier på eget initiativ ved uvær. Ved oransje eller rødt farevarsel for regn stenges hele stinettet automatisk, også stier som er tørre der du står.
Praktisk betyr det to sjekker. Den første gjør du uka før avreise, så du vet hvilke etapper som i det hele tatt er i drift den sesongen. Den andre gjør du samme morgen, på hotellet eller ved billettluken på stasjonen, fordi det er den som fanger opp stengninger som ble bestemt i går kveld. Ingen av dem kan hoppes over. En stengt sti er stengt med bot, ikke med en oppfordring.
Vær forsiktig med det du leser andre steder. Reiseguider og blogginnlegg gjentar årevis gamle statusbeskrivelser, og en artikkel fra 2019 som sier at hele kyststien er åpen, har vært feil i hele sin levetid. Det samme gjelder motsatt vei: teksten som sier at Via dell'Amore er stengt, ble riktig i 2012 og feil den dagen stien åpnet igjen. Det eneste som holder, er parkens egen oversikt den dagen du skal gå.
Etappene, med lengde og stigning
| Etappe | Sti | Lengde | Tid | Stigning | Kort |
|---|---|---|---|---|---|
| Monterosso–Vernazza | 592 | 3,7 km | 2 timer | 217 m | Ja |
| Vernazza–Corniglia | 592 | 4,1 km | 1 t 45 min | 269 m | Ja |
| Via dell'Amore, Riomaggiore–Manarola | 592 | 1,1 km | 25 min | 20 m | Ja, med tidsbestilling |
| Monterosso–Levanto over Punta Mesco | 590/591 | 5,8 km | 3 t 30 min | 450 m | Nei |
Monterosso–Vernazza er den vakreste etappen og den bratteste. Den har smale partier med fall ned mot havet, og den er middels krevende — ikke en spasertur. Vernazza–Corniglia går gjennom vinmarksterrasser hele veien og gir det klassiske tilbakeblikket mot Vernazza. Etappen ender i Corniglia, den eneste av landsbyene som ligger oppe på klippen og ikke nede ved vannet; kommer du dit med tog i stedet, er det 377 trinn opp Lardarina-trappen fra stasjonen.
Via dell'Amore er noe helt for seg selv: drøyt en kilometer flat klippesti mellom Riomaggiore og Manarola, med rekkverk hele veien og plass til barnevogn. Den er den eneste strekningen som er tilgjengelig for folk som ikke går i fjellet. Til gjengjeld er antall besøkende begrenset, og tid må bestilles på forhånd.
Hvilket kort trenger du, og til hva?
Cinque Terre-kortet finnes i to varianter. Cinque Terre Trekking Card gir adgang til de billetterte stiene, til nasjonalparkens busser mellom landsbyene og opp til høydebygdene, og til toaletter og enkelte tjenester. Cinque Terre Treno Card gir det samme pluss ubegrenset reise med lokaltogene på strekningen mellom Levanto og La Spezia. Prisen avhenger av sesong og antall dager, og settes av parken.
Det du må vite, er hvilke strekninger kortet faktisk kreves på. Sti 592 er billettert på alle etapper som er i drift — også Via dell'Amore, som i tillegg krever at du bestiller et klokkeslett. Stiene over, altså 501, 590, 591 og resten av høydenettet, er gratis og krever ingenting — men også de kan være stengt. Går du fra Monterosso til Levanto over Punta Mesco, betaler du ikke en euro.
Tips. Treno Card lønner seg raskt hvis du bor utenfor de fem landsbyene, for eksempel i Levanto eller La Spezia. Bor du i selve Cinque Terre og går mer enn du kjører, holder Trekking Card. Hvor du bør legge basen, har vi veid opp i hvor du bør bo i Cinque Terre.
Høydestiene er gratis, og ofte bedre
Over kyststien går sti 501 som en rygg gjennom hele området, med sidestier ned til hver landsby. Turen fra Monterosso ut til Levanto over Punta Mesco er snaue seks kilometer med rundt 450 høydemeter, tar tre og en halv time, og gir utsikt tilbake over alle fem landsbyene på en gang. Den er brattere enn kyststien, den er uten skygge på sørsiden, og den er nesten folketom. Det er den turen vi ville valgt hvis vi bare hadde én dag.
En time lenger nord ligger en annen tur i samme klasse: fra Portofino over halvøya til klosteret San Fruttuoso, som verken har vei eller jernbane og bare nås med båt eller sti. Fem og en halv kilometer, to og en halv time, fire hundre og femti høydemeter, steinete og utsatt i partier. Den hører til Portofino. Begge turene, og resten av utvalget, kan filtreres på lengde, stigning og utsatte partier i vandringsvelgeren.
Utstyr, varme og hva som gir bot
Stiene i Cinque Terre er ikke turveier. De er ujevne, steinete, ofte våte i skyggen, og de smale partiene har fall rett ned mot havet uten rekkverk. Har du høydeskrekk, er Monterosso–Vernazza feil sti for deg, og det er et sikkerhetsspørsmål, ikke et spørsmål om komfort.
Advarsel. Det er ikke lov å gå stiene i sandaler eller flipflopp. Kommunene har innført forskrifter som gir bot for å gå ut på stinettet uten egnet fottøy, etter en rekke redningsaksjoner. Vandresko eller joggesko med grep er minstekravet, og det håndheves ved stiinngangene i høysesongen.
Varmen er den andre fellen. Store deler av stinettet ligger sørvendt og uten skygge, og i juli og august er strekningene midt på dagen ubehagelige nok til at folk må snu. Gå tidlig, ta med mer vann enn du tror, og les gjerne rådene i hetebølger i Italia før du legger en sommertur hit.
Slik legger du opp en dag på stien
Den enkleste gode dagen begynner i Monterosso tidlig om morgenen. Gå etappen til Vernazza på to timer, spis der, fortsett til Corniglia på under to timer til, og ta toget tilbake eller videre sørover. Til sammen er det knapt åtte kilometer og under fem hundre høydemeter, og du rekker begge de nordlige etappene av kyststien uten å ha det travelt — så lenge de er i drift den dagen.
Vil du ha en roligere variant, gjør du det motsatt: tog til Corniglia, én etappe nordover, og resten av dagen på stranden i Monterosso. Går du med barn, er Via dell'Amore det eneste realistiske alternativet på kyststien, og den tar rundt tjuefem minutter. Er formen god og høydeskrekken fraværende, er den mer krevende ligurske kyststien et naturlig neste steg — og etter den, Gudenes sti på Amalfikysten, som er den andre store italienske kyststien.
Når bør du gå?
April, mai, september og oktober. Da er temperaturen håndterlig, stiene er tørre nok, og trengselen er mindre enn i høysommeren, der de åpne etappene kan bli en kø i gåfart. Vinteren er mildere enn folk tror, men det er også årstiden med flest stengninger, siden regnet utløser dem. Hvordan de fire skuldermånedene slår ut ellers i landet, viser beste reisetid til Italia.
Praktisk opplegg: bo én natt i området i stedet for å komme på dagstur fra Genova eller Firenze. Toget mellom landsbyene tar noen få minutter og går ofte, så du kan gå én etappe, ta toget videre, og bade et sted underveis. Hvordan lokaltogene fungerer og hva som er verdt å vite om billettene, står i gjennomgangen av tog i Italia. Vil du kombinere gåing med bading, er Monterosso den eneste av landsbyene med en ordentlig strand, og den er tatt med i utvalget av Italias beste strender.