Corniglia – landsbyen på toppen

Publisert 15. september 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Av de fem Cinque Terre-landsbyene er Corniglia den eneste som ikke ligger nede ved vannet. Den ligger på en klippe rundt hundre meter over havet, uten havn og uten båtanløp, og fra stasjonen kommer du opp enten via en lang sikksakk-trapp, langs bilveien eller med en liten buss. Trappene skremmer bort en stor del av dagsturistene, og det er nettopp derfor Corniglia er den roligste landsbyen i Cinque Terre.

Corniglia ligger i midten av rekken, mellom Vernazza i nord og Manarola i sør, og hører administrativt til Vernazza kommune. Landsbyen er bygget langs én lang gate på en rygg omgitt av vinterrasser på tre sider. Den er ikke like fotogen som naboene sett fra sjøen, fordi du ikke ser den fra sjøen, men den er den eneste der du kan sitte på en terrasse og se utover hele kysten i begge retninger.

Landsbyen som ble bygget for vinen, ikke for sjøen

De fire andre landsbyene vokste fram rundt et sted der båtene kunne trekkes på land. Corniglia gjorde ikke det. Klippen under landsbyen går rett ned i en steinur, og nasjonalparken beskriver den som den eneste landsbyen som er nesten utilgjengelig fra sjøen. Det som holdt folk her, var jorda: terrassene rundt landsbyen er blant de bredeste og mest solvendte på hele strekningen.

Parken knytter navnet til romertiden, til en vinprodusent ved navn Cornelius, og viser til at det i utgravningene i Pompeii ble funnet vinamforaer merket «Cornelia». Om historien stemmer i detalj, er vanskelig å si, men den forteller hva landsbyen levde av. Druene fra terrassene her går fortsatt inn i hvitvinen som selges under Cinque Terre-betegnelsen.

Hvordan kommer du opp fra stasjonen?

På tre måter, og de tar ulik tid. Den kjente er Lardarina, en murt trapp i sikksakk opp fra stasjonen. Nasjonalparken oppgir 33 ramper og 377 trinn. Trappen er jevn og ikke bratt i hvert trinn, men den er lang, og i juli midt på dagen ligger den i full sol uten skygge. Med bagasje er den en prøvelse, og med barnevogn er den uaktuell.

Den andre er bilveien, som går i sløyfer fra stasjonen og opp til landsbyen. Den er lengre, men slakere, og et bedre valg hvis du har koffert med hjul eller vondt i knærne. Den tredje er den lille bussen som pendler mellom stasjonen og landsbyen. Bussene i landsbyene er inkludert i begge variantene av Cinque Terre-kortet, og det er en av de få gangene turkortet alene gjør nytten; har du ikke kort, kjøper du billett. Bussen er liten og fylles fort når et fullt tog har kommet inn, så vent ikke på den hvis køen er lang.

Tips. Gå trappen opp om morgenen og ta bussen ned om ettermiddagen, eller motsatt hvis du skal gå kyststien til Vernazza. Trappen ned til stasjonen er ingen belastning, og du slipper å stå i bussholdeplassen i heten.

Via Fieschi, San Pietro og utsiktsterrassen

Landsbyens ryggrad er Via Fieschi, en smal gate som går fra kirken gjennom hele landsbyen og ut til spissen av klippen. Den er kort, med småbutikker, et par gelaterier, vinbarer og husvegger du nesten kan ta på fra begge sider. Midtveis åpner den seg mot det lille torget Largo Taragio, fra 1700-tallet ifølge parken, med oratoriet Santa Caterina.

Ytterst i landsbyen ender gaten i en utsiktsterrasse høyt over havet. Derfra ser du nordover mot Vernazza og Monterosso og sørover mot Manarola, og om kvelden går sola ned i havet rett foran deg. Det er det beste stedet i Cinque Terre å se solnedgangen uten å stå skulder ved skulder med andre, i hvert fall utenfor juli og august.

I den andre enden ligger sognekirken San Pietro, som parken regner som et av de fineste eksemplene på ligurisk gotikk på hele kysten. Den ble reist i 1334, og rosevinduet i hvit Carrara-marmor kom i 1351. Innvendig er døpefonten fra 1100-tallet, altså eldre enn selve bygningen. Kirken er et godt sted å starte, siden kyststien til Vernazza går forbi den.

Stien til Vernazza starter ved kirken

Etappen fra Corniglia til Vernazza på kyststien Sentiero Verde Azzurro er den mest landlige av de to som er åpne. Nasjonalparken oppgir 4,1 kilometer og 269 høydemeter, en og en halv time fra Corniglia til Vernazza og et kvarter mer motsatt vei, og klassifiserer den som krevende. Den går gjennom oliven- og vinterrasser, over bekkedaler og forbi et utsiktspunkt der du ser Corniglia bak deg, stranden Guvano under deg og grenda San Bernardino høyt oppe til høyre.

Stien krever Cinque Terre-kortet, og kontrollposten står der stien krysser bilveien like utenfor landsbyen. Per 14. september 2026 viste parken etappen som åpen. Siste del ned mot Vernazza gir det tilbakeblikket på havna og tårnet som gjør det verdt å gå denne veien i stedet for motsatt: du går mot Vernazza og havna, ikke bort fra den.

Hvorfor kan du ikke gå til Manarola?

Fordi kyststien mellom Corniglia og Manarola er stengt etter ras, og har vært det i over ti år. Nasjonalparken beskrev strekningen som sperret på grunn av skred i sin stioversikt 14. september 2026. Parken har ingen dato for gjenåpning. Traseen gikk nede ved stasjonen og langs stranden, over en hengebro gjennom den ustabile steinura, og det er nettopp det terrenget som har gitt seg.

Vil du gå sørover likevel, må du opp. Sti 587 går fra Corniglia opp gjennom terrassene til ryggen, med 502 høydemeter på to timer og tjue minutter etter parkens tall, og krysser høydestien fra Volastra over Manarola. Partiet mellom Volastra og Case Pianca ble stengt for vedlikehold i november 2025; har parken ikke meldt det åpent, må du velge en annen rute ned. Ellers tar du toget: Manarola er ett stopp sør, og du kan fortsette til Manarola og Via dell'Amore derfra. Høydestiene er gratis og nesten folketomme, og de er ofte et bedre valg enn kyststien; se hvilke stier i Cinque Terre som krever kort før du går.

Advarsel. Sperringen under Corniglia står der fordi terrenget er farlig, ikke av formelle grunner, og å gå forbi den kan gi bot. Gå ikke forbi sperringene ved stasjonen for å komme ned til stranden.

Bør du bo i Corniglia?

Ja, hvis du vil ha den roligste kvelden og den laveste prisen av de fem landsbyene, og ikke har mye bagasje. Når de siste dagsturistene har gått ned trappene til toget, er det bare de som bor her igjen. Restaurantene er færre og stenger tidligere enn i Riomaggiore, men du kan spise på en terrasse over havet uten å bestille bord en uke i forveien.

Prisen for roen er trappene, hver gang du skal noe annet sted. Vil du bade, spise i en annen landsby eller ta et tidlig tog, går du ned til stasjonen og opp igjen senere. Det finnes ingen båt, ingen strand å ligge på og ingen havn å sitte ved. Hvordan Corniglia står mot de fire andre landsbyene og byene rundt som base, avhenger mest av hvor mange trinn du orker med koffert, og det er hovedpoenget når du skal velge hvor du skal bo i Cinque Terre.

Vinen, bading og varmen

Corniglia er den av landsbyene der vinen er mest synlig. Terrassene går helt inntil husene, og vinbarene langs Via Fieschi skjenker den lokale hvitvinen i glass. Den er lett, tørr og mineralsk, laget på druene bosco, albarola og vermentino, og den passer til ansjos og fisk. Hvordan den skiller seg fra vermentinoen på Sardinia og i Toscana, er forklart når vi tar for oss italiensk hvitvin region for region.

Badingen er det svakeste punktet. Stranden under landsbyen ligger i området som er stengt, og det som er igjen, er klippene nede ved sjøen, som du når via en lang trapp. Vannet er klart og dypt, men det er ingen badevakt, og veien opp igjen etter en dag i sola er tung. Vil du ligge på stranden, er Monterosso to stopp nord.

Varmen er den siste innvendingen. Corniglia ligger fritt til i sørvendt terreng, med lite skygge både på trappen og på stien, og i juli og august er midt på dagen den verste tiden å komme. Planlegg oppstigningen og stien til morgenen eller sen ettermiddag, og ta med vann. Kommer det en av sommerens hetebølger i Italia mens du er her, er det bedre å flytte stidagen enn å gå likevel.