Monterosso al Mare

Publisert 15. september 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Monterosso al Mare er den av de fem Cinque Terre-landsbyene du velger for stranden. Den ligger lengst nord, er størst og er den eneste med en ordentlig sandstrand, og den eneste der du kan gå fra toget til hotellet uten å bære kofferten opp en eneste trapp. Til gjengjeld er den minst dramatisk å se på, og om sommeren føles den mer som et badested enn som en fiskerlandsby.

Landsbyen ligger helt i nordenden av nasjonalparken, rett sør for neset Punta Mesco, som skiller den fra Levanto. Den består av to deler med en odde imellom: den gamle bykjernen i dalen mot øst, og Fegina, den nyere badebydelen langs stranden mot vest, der jernbanestasjonen også ligger. Mellom dem går du på noen minutter langs sjøen og gjennom tunnelen under odden. De fleste som bor her, bor i Fegina og spiser middag i gamlebyen.

Gamlebyen og Fegina: to landsbyer med en odde imellom

Fegina er flat, rett og ganske anonym: en strandpromenade med hoteller, badeanlegg og restauranter, bygget ut i løpet av det forrige århundret. Det er her du finner de vanlige hotellene med resepsjon og heis, som ellers er mangelvare i Cinque Terre. Gamlebyen er det motsatte, med trange carruggi (smug) mellom høye, fargede hus, og en hovedgate som følger bekkeløpet opp dalen.

Ifølge nasjonalparken er Monterosso første gang omtalt i 1201, da herrene av Lagneto, som eide borgen her, inngikk en avtale med Genova. Fra 1214 ble landsbyen befestet mot sjørøvere, og parken regner forsvarsverket her som det største i hele Cinque Terre. Resten av det står fortsatt: murene rundt borgen på odden, to tårn og det kraftige Torre Aurora nede på klippene mellom de to bydelene.

Midt i gamlebyen ligger sognekirken San Giovanni Battista, med den stripete fasaden i hvit og mørk stein som er typisk for genovesisk gotikk. Parken daterer kirken til 1220. Klokketårnet var opprinnelig et forsvarstårn, og det ble bygget høyere på 1400-tallet. Gå inn i ti minutter selv om du ikke er opptatt av kirker; det er det stilleste stedet i landsbyen midt på dagen.

Hvordan fungerer stranden i Monterosso?

Som resten av Liguria-kysten: det meste av stranden er delt opp i stabilimenti, betalte badeanlegg med solsenger og parasoller i rekker, og mellom dem ligger kortere strekninger med fri strand der du legger håndkleet ned gratis. Underlaget er grov sand og småstein, ikke den fine sanden fra Adriaterhavet, og vannet blir dypt raskere enn på de flate strendene lenger sør.

Solseng og parasoll i Liguria koster typisk 35–60 euro for dagen (2026), og Monterosso ligger ikke i den billige enden. Den frie stranden fylles opp tidlig, og i juli og august er den tett fra formiddagen. Kom før klokka ti, eller betal for plassen og slutt å tenke på det. Hva som er inkludert i leien, og hva som er lov på den frie delen, følger de uskrevne reglene på en italiensk strand, og de gjelder her som i Versilia.

Stranden i Fegina er den lengste og den mest familievennlige, med kort vei til toaletter, kiosker og toget. Stranden foran gamlebyen er mindre og roligere. Monterosso er med blant de strendene som faktisk er tilrettelagt for barn, og det er ingen tilfeldighet: Ingen av de fire andre landsbyene har noe som minner om en strand der en treåring kan gå rett ut i vannet.

Tips. Vil du bade uten å dele stranden med tusen andre, gå til gamlebyens ende av bukta tidlig om morgenen, eller ta en kajakk fra stranden og padle sørover langs klippene mot Vernazza når sjøen er rolig.

Montale, klosteret på odden og kjempen i Fegina

Monterosso er Eugenio Montales landsby. Poeten, som fikk Nobelprisen i litteratur i 1975, tilbrakte somrene her som barn og ung mann, og landskapet rundt, med de tørre steinmurene, sitronhagene og det harde lyset, går igjen i diktene hans. Parken kaller Monterosso «landsbyen Montale elsket», og han beskrev den selv som et nøkternt tilfluktssted for fiskere og bønder.

Oppe på odden mellom de to bydelene, på høyden San Cristoforo, ligger kapusinerklosteret fra 1600-tallet og kirken San Francesco. Stien opp er bratt og kort, og utsikten over begge strendene er den beste du får uten å gå ut på turstiene. Klosteret er et bedre utsiktspunkt enn noe du betaler for.

I motsatt ende, ytterst i Fegina, står Il Gigante, en stor og forvitret skulptur av en havgud i klippen over stranden. Mye av figuren er borte, men den er fortsatt Monterossos kjennetegn, og det er her stien over Punta Mesco begynner.

Stien til Vernazza starter i gamlebyen

Den nordligste etappen av kyststien Sentiero Verde Azzurro, sti 592, går fra Monterosso til Vernazza. Nasjonalparken oppgir 3,7 kilometer og 217 høydemeter, to timer fra Vernazza hit og et kvarter mer fra Monterosso dit, og klassifiserer den som krevende, for erfarne turgåere. Det skyldes ikke høydemeterne, men at stien er smal og luftig i partier, med bratte trappeløp opp fra landsbyen. Etappen krever Cinque Terre-kortet, enten Cinque Terre Trekking Card (10 euro på vanlige dager og 15 på høysesongdager for én dag, 2026) eller Cinque Terre Treno Card, som også dekker toget.

Her må du sjekke status. Etter uvær i august 2026 stengte kommunen i Monterosso et parti av stien ved Servano med ordførerforskrift nr. 77 av 24. august 2026. Parken meldte at stien fortsatt kunne nås fra inngangen i Via Corone, og viste etappen som åpen per 14. september 2026. Slike stengninger kommer og går, ofte på et døgns varsel. Les parkens oversikt kvelden før, og vit at én etappe lenger sør har vært stengt i årevis — stiene etappe for etappe viser hvilke alternativer du har.

Advarsel. Å gå forbi en sperring kan gi bot, og kommunene i Cinque Terre håndhever krav til fottøy på stinettet. Gå ikke i sandaler eller badetøfler, og regn ikke med å kunne snu uten problemer midt på etappen hvis varmen tar deg: det er få steder å gå av.

Punta Mesco og Soviore: turene som ikke krever kort

Monterosso har to gode turer som går opp i terrenget bak landsbyen i stedet for langs kysten, og ingen av dem ligger på strekningene kortet dekker. Den første går fra Il Gigante i Fegina opp til ruinene av eremittkirken Sant'Antonio del Mesco ytterst på neset, sti 590. Parken oppgir to og en halv kilometer, 301 høydemeter og en time og et kvarter opp. Herfra ser du alle de fem landsbyene på rekke sørover, og like bortenfor står en forlatt militær signalstasjon.

Vil du videre, fortsetter sti 591 ned til Levanto, drøyt tre kilometer til og to timer og et kvarter etter parkens tall. Hele turen blir 5,8 kilometer og tar tre og en halv time, og du kan ta toget tilbake fra Levanto på fire minutter. Det er en god halvdag med få folk. Byen i andre enden er flat, billigere og utenfor parken, og Levanto er et godt sted å spise lunsj før toget hjem.

Den andre turen er pilegrimsveien opp til helligdommen Santuario di Santa Maria di Soviore, sti 509. Den starter ved Torre Aurora og følger en gammel trapp gjennom oliven- og sitronterrasser og videre gjennom kastanjeskog til helligdommen, som ligger 470 meter over havet. Parken oppgir 2,5 kilometer, 468 høydemeter og en time og tre kvarter opp, men bare en time ned. Stigningen er tung, men går mye i skog, og det gjør den til et bedre valg enn kyststien på en varm dag.

Ansjos, sitroner og det Monterosso spiser

Landsbyens egen spesialitet er ansjosen. Saltet ansjos fra det liguriske havet har beskyttet opprinnelsesbetegnelse, og den fra Monterosso er i tillegg tatt inn i Slow Foods presidium. Du møter den overalt: marinert i sitron som forrett, stekt og fylt, og saltet i glass til å ta med hjem. Bestill acciughe al limone i gamlebyen minst én gang.

Sitronene er den andre. Terrassene langs stiene ut av landsbyen er fulle av små sitronhager, og du ser dem igjen i desserter, i likør og i marinaden på fisken. Ellers spiser du det samme som på resten av kysten: focaccia fra bakeriet om morgenen, trofie med pesto, fisk dagens fangst. Kjøkkenet langs denne kysten bruker lite kjøtt og mye urter og olivenolje, og ligurisk mat skiller seg tydelig fra naboregionene. Trofie med pesto alla genovese står på nesten hvert kart, og den er best der den er laget samme dag.

Prisnivået er det høyeste av de fem landsbyene, særlig langs strandpromenaden i Fegina. Gamlebyen er litt rimeligere og har bedre mat, og en lunsj satt sammen av focaccia og ansjos fra disken er både billigere og bedre enn den gjennomsnittlige strandrestauranten.

Er Monterosso riktig base for deg?

Ja, hvis du vil bade, har barn eller bagasje, eller vil ha et vanlig hotell. Monterosso er den eneste av landsbyene der det er normalt å ha stor koffert, og toget fra La Spezia tar rundt tjue minutter. Fra stasjonen i Fegina ruller du kofferten rett bort til de fleste hotellene langs promenaden.

Innvendingen er at du ikke bor i motivet. Monterosso er pen, men den er ikke bildet folk har i hodet når de tenker på Cinque Terre. Det bildet er Vernazza, én etappe og tre minutter med tog sørover, og har du bare én kveld i området, er Vernazza og havna det mer minneverdige valget. Vi har satt alle fem landsbyene og byene rundt opp mot hverandre for å finne den riktige basen i Cinque Terre.

Når på året fungerer Monterosso?

Fra juni til september er Monterosso et fullverdig badested, og det er den eneste av landsbyene der det er et poeng i seg selv å være der midt i sommeren. Mai og tidlig oktober gir varmt nok vær til stiene og roligere strender, men sjøen er kjølig, og de fleste badeanleggene har enten ikke åpnet eller er i ferd med å pakke sammen.

Om vinteren er Fegina nesten stengt. Hotellene langs stranden holder i stor grad lukket, og gamlebyen blir en stille landsby med noen få åpne restauranter. Da er det bedre å bo i La Spezia og ta toget ut. Samme råd gjelder de to travleste ukene i august, når prisene er på topp og stranden full: bor du i La Spezia, kan du komme hit om morgenen og reise når det blir for mye.