Manarola og Riomaggiore er de to sørligste landsbyene i Cinque Terre, og de hører sammen fordi Via dell'Amore, den korte klippestien langs sjøen, går mellom dem. Manarola er landsbyen for utsikten ved solnedgang og badingen fra svabergene. Riomaggiore er den første stasjonen fra La Spezia, den mest levende om kvelden, og stedet der Via dell'Amore begynner.
Mellom de to er det ett togstopp og drøyt én kilometer til fots. Begge er bygget i trange, bratte daler som faller rett ned i sjøen, med høye, smale hus i gult, rosa og rødt stablet oppå hverandre. Det er her de fleste bildene av Cinque Terre er tatt, og det er her dagsturistene fra La Spezia kommer først. Planlegger du bare én dag på denne kysten, er det disse to du bør prioritere, og helst i den rekkefølgen at du ender i Manarola om kvelden.
Manarola: husene på klippen og havna uten strand
Manarola er bygget på en smal klippeutstikker mellom to bekkedaler, og husene ser ut som de vokser rett opp av berget. Fra stasjonen kommer du inn i landsbyen gjennom en gangtunnel, og derfra går hovedgaten nedover til en liten havn uten kai, der båtene trekkes opp på en betongrampe og landsbyen bader om sommeren.
Nasjonalparken daterer de første skriftlige sporene av Manarola til andre halvdel av 1200-tallet, da landsbyen var under Fieschi-familien. Genova sendte en flåte på fjorten galeier mot dem i 1273, og etter det ble Manarola en av republikkens store produsenter av vin og olivenolje. Navnet kommer etter lokal tradisjon fra magna rota, et stort møllehjul, og nederst i landsbyen står den gamle oljemølla, restaurert av parken.
Øverst i landsbyen ligger kirketorget med sognekirken San Lorenzo, i ligurisk gotikk fra 1338 ifølge parken, og et frittstående hvitt klokketårn som opprinnelig var et vakttårn. Det er et stille sted midt på dagen, og derfra går vinmarkene rett opp i åssiden. Gå opp dit før du går ned til havna; det er der du forstår hvor bratt landsbyen faktisk ligger.
Hvor ser du solnedgangen over Manarola?
Fra gangveien som går fra havna ut mot neset Punta Bonfiglio, der kirkegården ligger. Derfra ser du hele Manarola falle ned mot vannet, og om kvelden har du sola i vest over havet og lyset på fasadene. Det er dette bildet som står på forsiden av halvparten av alle reiseguider om Italia, og det tar under ti minutter å gå dit fra havna.
Innvendingen er at du ikke er alene. En sommerkveld står det folk langs hele rekkverket en halvtime før solnedgang, og det beste stedet er tatt tidlig. Kom i god tid, eller gå ut dit om morgenen, når lyset er flatere, men gangveien er tom. Vi har satt dette punktet opp mot andre steder langs kysten der lyset fungerer best med sola foran deg, blant utsiktspunktene i Italia.
Tips. Spis tidlig middag i Riomaggiore, ta toget til Manarola en time før solnedgang, og ta et av de siste togene tilbake til La Spezia. Sjekk siste avgang før du går ut; utenfor høysesongen går det sjeldnere tog om kvelden.
Riomaggiore: landsbyen som står på høykant
Riomaggiore ligger klemt mellom to bratte, terrasserte åser, og husene er bygget i høyden fordi det ikke finnes plass i bredden. Nasjonalparken oppgir at landsbyen ble grunnlagt i 1251, da innbyggerne i de små grendene i lia flyttet ned til munningen av bekken, rio, som har gitt landsbyen navn. På 1800-tallet bodde det tre tusen mennesker her, ifølge parken, og den florentinske maleren Telemaco Signorini kom gjentatte ganger for å male dem.
Hovedgaten følger det gamle bekkeløpet og stiger jevnt oppover fra havna. Fra stasjonen går du gjennom en tunnel for å komme inn i landsbyen, eller til venstre langs sjøen mot Via dell'Amore. Øverst ligger sognekirken San Giovanni Battista fra 1340, og over den et utsiktspunkt ved borgen. Nede ved vannet ligger en liten havn der båtene står tett på rampen og husene står rundt som et amfi.
Riomaggiore har flest overnattingsplasser av de fem landsbyene og flest restauranter som holder åpent om kvelden. Den er også den eneste der det føles som om noe skjer etter klokka ti. Innvendingen er den samme som i Vernazza: rommene ligger i sidegatene opp fra hovedgaten, ofte høyt opp.
Hvordan går du Via dell'Amore?
Med Cinque Terre-kortet og et bestilt klokkeslett. Stien var stengt fra et ras i 2012 til sommeren 2024, og siden mars 2026 er adgangen inkludert både i Cinque Terre Trekking Card og i Cinque Terre Treno Card uten tillegg. Du må likevel reservere et tidspunkt, og kortet må du ha. Nasjonalparken slipper inn puljer hvert kvarter, med høyst hundre personer i hver.
Inngangen ligger i Riomaggiore, til venstre når du går ut av stasjonen, og stien går én vei, mot Manarola. Parken oppgir 1,1 kilometer og at du har inntil en halvtime på turen. Den er flat, med rekkverk mot stupet, og den eneste delen av kyststien som passer for folk som ikke går i fjellet. I 2026 er stien åpen hver dag 9–21 fra 29. mars til 24. oktober, med siste innslipp 20.30, og 9–18 fra 26. oktober. Stien ble hugget ut i fjellet i 1926–28, langs de luftige rutene arbeiderne hadde brukt da jernbanen ble bygget på 1800-tallet.
Er Via dell'Amore stengt, eller er tidene utsolgt, går den gamle forbindelsen mellom landsbyene over åsen: sti 531 via Beccara. Parken oppgir en time, 202 høydemeter og klassifiserer den som krevende, med en lang, bratt trapp opp fra Riomaggiore og en gammel steintrapp ned til Manarola. Den er gratis og tom. Før du velger mellom de to, se hvilke kyst- og høydestier i Cinque Terre som er i drift den uka du er der.
Kyststien nordover fra Manarola er stengt
Kyststien fra Manarola til Corniglia har vært stengt i over ti år etter ras. Per 14. september 2026 står den fortsatt som stengt hos nasjonalparken. Du kan ikke gå langs sjøen fra Manarola nordover, og det er den vanligste skuffelsen blant folk som har lest gamle turbeskrivelser.
Alternativet går oppover. Sti 506 fra Manarola til vinlandsbyen Volastra stiger bratt gjennom olivenlunder og vinterrasser, og derfra går en høydesti videre mot Corniglia. Parken stengte den delen av høydestien som går fra Volastra til Case Pianca for vedlikehold fra november 2025. Sjekk om den er åpnet igjen før du legger opp dagen, ellers ender du i Volastra og må gå samme vei ned. Resten av veien til Corniglia på klippen tar du i så fall med toget.
Advarsel. Stengte stier er stengt med bot, ikke med en oppfordring. Går du forbi en sperring på Manarola–Corniglia, går du inn i et område der rasfaren er grunnen til stengningen.
Bading fra svaberg og båtrampe
Ingen av de to har strand. I Manarola bader folk fra svabergene og betongrampen ved havna, og om sommeren hopper ungdommene i vannet fra klippene. Vannet er dypt og klart med en gang, og det er ingen badevakt. I Riomaggiore ligger flate klippehyller og en steinstrand like ved havna, med samme dype vann.
Det er fine steder å svømme, men ikke for barn som ikke svømmer godt, og ikke når sjøen står inn. Kysten utenfor er marint vernområde, og det finnes autoriserte dykkesentre i området. Vil du ligge på en strand, må du til Monterosso eller Levanto. Sand er sjelden langs hele denne kysten, og strendene i Liguria er stort sett singel.
Vinen fra terrassene over landsbyene
Terrassene over Manarola og Riomaggiore er bygget for vin, og mye av dem er fortsatt i drift. Parken peker på vinmarkene rundt Volastra, der druene fraktes ned de bratte hellingene på små skinnegående monorail-vogner. Hvitvinen fra kysten selges som Cinque Terre DOC og er tørr, lett og salt, laget på lokale druer som bosco, albarola og vermentino. Den søte Sciacchetrà er laget på tørkede druer fra de samme terrassene, i små mengder og til høy pris.
Bestill husets hvitvin i en av trattoriaene i landsbyene og drikk den til ansjos eller fisk. Den blir aldri bedre enn her, og den reiser dårlig. Vil du sammenligne med vinene fra resten av landet, fra Soave til Vermentino di Gallura, er italiensk hvitvin region for region et godt sted å begynne.
Manarola eller Riomaggiore: hvor bør du bo?
Manarola hvis du vil ha ro og utsikten om kvelden, Riomaggiore hvis du vil ha flere restauranter og kortest vei fra La Spezia. Manarola er stillere etter at dagsturistene har dratt og har kortere avstand fra stasjonen til de fleste rommene. Riomaggiore har flere senger å velge mellom, men nesten alle ligger opp bratte sidegater fra en hovedgate som selv er en lang stigning.
Begge fungerer dårlig med store kofferter, og begge er fulle i juli og august. Trappene til rommet teller mer enn utsikten fra det, og det gjelder alle de fem når du skal velge hvor du bor i Cinque Terre. Er rommene borte, eller vil du betale mindre, ligger La Spezia ett stopp sør for Riomaggiore, med et ordentlig sentrum og rimeligere middag.
