La Spezia – porten til Cinque Terre

Publisert 15. september 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

La Spezia er havnebyen i sørenden av Cinque Terre-banen, og for de fleste er den en seng og en perrong: du sover her fordi rommene er rimeligere og ledige, og du tar lokaltoget ut til landsbyene om morgenen. Det fungerer godt. Byen er ikke pen i postkortforstand, men den er en ordentlig italiensk by med marked, gågate og restauranter som lever av naboene, og det er mer å hente her enn de fleste gir den tid til.

Byen ligger helt øst i Liguria, noen få mil fra grensen mot Toscana, innerst i en dyp bukt som italienerne kaller Golfo dei Poeti. Portovenere ligger ytterst på neset mot vest, Lerici på den andre siden mot øst. Med drøyt 90 000 innbyggere er La Spezia regionens nest største by etter Genova. Italienerne sier forresten alla Spezia og della Spezia, med artikkelen bøyd inn i preposisjonen, og innbyggerne heter spezzini.

Marinebyen som ble bygget på 1800-tallet

La Spezia var en beskjeden kystby til den nye italienske staten bestemte seg for å legge en av marinens hovedbaser hit, og arsenalet som ble bygget på 1860-tallet, la beslag på hele vestsiden av bukta. Byen vokste i rette gater med bygårder fra slutten av 1800-tallet og mellomkrigstiden, og marinen er fortsatt en av de største arbeidsgiverne.

Under andre verdenskrig var arsenalet et prioritert mål for de allierte bombeflyene, og det meste av den middelalderske bykjernen forsvant. Derfor finner du ikke de smale, fargede husrekkene du kjenner fra landsbyene rett vest for byen. Du finner i stedet en by som ligner mer på Genova i miniatyr: bygårder, palmer langs havnepromenaden, gatekjøkken og kontorfolk. Forventer du en sjette Cinque Terre-landsby, blir du skuffet. Forventer du en by folk faktisk bor i, går det fint.

Er La Spezia et godt sted å bo for å se Cinque Terre?

Ja, hvis du vil ha enkel logistikk og lavere priser, og nei, hvis det du drømmer om er kvelden ved havna i Vernazza etter at dagsturistene har dratt. La Spezia Centrale er stasjonen der både fjerntogene og lokaltoget til landsbyene stopper, så du slipper å bytte med kofferten. Det er også den eneste basen i området der hotellene, restaurantene og butikkene holder åpent året rundt.

Innvendingen er at du bor i feil ende av strømmen. Dagsturistene fra Firenze, Pisa og cruiseskipene samles nettopp her om morgenen, og togene nordover fylles opp i løpet av formiddagen. Bor du i Levanto, går du motsatt vei av folkemengden; bor du i La Spezia, går du med den. Hvordan de to basene og landsbyene selv står mot hverandre, har vi veid opp i valget mellom landsbyene og byene rundt, og nordenden av linjen har egen side om Levanto som base.

Slik bruker du toget ut til landsbyene

Lokaltoget som pendler mellom La Spezia Centrale og Levanto, stopper i alle fem landsbyene, og Riomaggiore er første stopp nordover. Hele turen til Monterosso tar rundt tjue minutter, og nesten alt går i tunnel. I høysesongen går det flere avganger i timen; om vinteren er det merkbart glissere, så sjekk rutetabellen før du legger en middag langt ute på linjen.

Billetten er den delen folk roter til. Nasjonalparkens Cinque Terre Treno Card gir fri reise med lokaltoget mellom La Spezia og Levanto, pluss adgang til de betalte stiene, og koster 22 til 35 euro for én dag etter hvor travel dagen er (2026). Kortet gjelder ikke på toget du kom med til La Spezia, så en reisende fra Firenze kjøper vanlig billett fram til Centrale og aktiverer kortet derfra. Forskjellen på de to kortvariantene og hvilke dager som koster hva, står i guiden til de fem landsbyene.

Advarsel. Kyststiene mellom landsbyene stenges jevnlig etter ras og uvær, ofte på kort varsel, og strekningen Corniglia–Manarola har vært stengt i over ti år. Via dell'Amore mellom Riomaggiore og Manarola krever både kort og tidsbestilling (2026). Sjekk stistatus kvelden før — stiene, kortet og stengningene er gått gjennom etappe for etappe.

Togene er regionaltog uten plassreservasjon, og en billett gir deg rett til å reise, ikke til å sitte. En søndag ettermiddag i juni står folk i gangen fra Monterosso og hele veien inn, så legg returen utenom den sene ettermiddagen. Er det varslet sciopero den dagen du skal ut, gjelder de lovbestemte garantiperiodene også her; slik planlegger du rundt en streikedag.

Båtene fra Passeggiata Morin

Havnepromenaden Passeggiata Morin, med palmer og benker mot bukta, er stedet der passasjerbåtene går fra om sommeren. Rutene går til Portovenere, til Lerici på den andre siden av bukta, ut til øya Palmaria og nordover langs Cinque Terre. Corniglia er ikke med, fordi landsbyen ligger oppe på en klippe og ikke har brygge.

Båten er tregere og dyrere enn toget og går sjeldnere, og den innstilles når sjøen står inn, noe som skjer oftere enn rutetabellen tilsier. Til gjengjeld er det den eneste måten å se landsbyene fra den siden de ble bygget for å bli sett fra. Den gode kombinasjonen er båt ut om formiddagen og tog hjem. Om vinteren går det ikke båter i det hele tatt. Langs denne kysten slår båten bilen, men ikke alle båtturer i Italia er verdt billetten.

Hvordan kommer du deg til Portovenere og Lerici uten bil?

Med buss hele året, og med båt i sesongen. Ingen av de to har togstasjon, og det er grunnen til at de er roligere enn Cinque Terre. Bussene fra La Spezia bruker en halvtimes tid til hver av dem, går ofte på dagtid og sjeldnere om kvelden, og siste avgang tilbake er tidligere enn du regner med.

Portovenere passer som halvdagstur: ta bussen ut om morgenen, gå opp til borgen og kirken på klippen, og ta båten tilbake. Portovenere er det peneste stedet i bukta, og etter klokka seks det roligste. Lerici er badestedet, med borg og en rekke små bukter sørover mot Tellaro, og den rolige siden av bukta passer bedre for en hel dag med bading enn for en rask tur.

Hva er verdt å se i selve byen?

Mer enn ryktet tilsier, og det meste ligger i gangavstand fra hverandre. Start i Via del Prione, den lange gågata som går fra stasjonsområdet ned mot havna. Det er byens hovedgate i gammel forstand, der folk går kveldsturen sin.

• Museo Amedeo Lia i Via del Prione er grunnen til å bli en halv dag. Samleren Amedeo Lia ga kommunen samlingen sin, og museet åpnet i et gammelt kloster i 1996. Her henger malerier fra 1200- til 1700-tallet, blant dem et portrett av Tizian og venezianske byprospekter av Canaletto og Bellotto, i rom som sjelden er fulle.
• Museo Tecnico Navale ligger ved hovedporten til arsenalet og viser marinens egen samling: skipsmodeller, gamle galionsfigurer og de bemannede torpedoene italienske froskemenn brukte under andre verdenskrig. For de fleste er det et museum for en regnværsdag; for dem som er interessert i skip, er det turens høydepunkt.
• Castello San Giorgio ligger over sentrum og rommer det arkeologiske museet, med funn fra hele Lunigiana, blant dem de gåtefulle stelestatuene fra bronse- og jernalderen. Utsikten over bukta fra terrassen er en god grunn til å gå opp bakkene.
• Markedet på Piazza Cavour er byens matmarked om formiddagen, med fisk, grønnsaker og ost, og et bedre sted å kjøpe lunsj til en stidag enn noen butikk ute i landsbyene.

Byen har to egne fester som er verdt å kjenne til. Palio del Golfo, en roregatta mellom lagene fra kystbygdene rundt bukta, går den første søndagen i august foran Passeggiata Morin og avsluttes med fyrverkeri. Fiera di San Giuseppe rundt 19. mars fyller sentrum med markedsboder og har røtter tilbake til 1600-tallet.

Mescciüa, farinata og blåskjellene fra bukta

Det samme som i resten av Liguria, pluss et par ting du ikke finner andre steder. Focaccia, farinata av kikertmel og pesto står på alle kart. Den særegne lokalretten er mescciüa, en tykk suppe av bønner, kikerter og korn kokt sammen og servert med olivenolje og pepper — havnearbeidernes mat, laget av det som falt ut av sekkene ved lossingen. Fra Lunigiana bak byen kommer testaroli, en slags pannekakepasta med pesto, og sgabei, friterte brøddeigstrimler som spises som snacks.

Bukta har dessuten blåskjelloppdrett, og de lokale muscoli dukker opp stekt, i pasta og fylt. Prisnivået på trattoriaene i sentrum ligger merkbart under landsbyene, og det er her du merker mest at du har valgt riktig base. Resten av det liguriske kjøkkenet, fra pesto til fisk, finner du i gjennomgangen av ligurisk mat.

Leiebil, parkering og cruiseskip

Kommer du med bil, er La Spezia stedet der du setter den fra deg. Alle fem landsbyene har soner med begrenset trafikk, veiene ned er smale og bratte, og plassene som finnes, er fulle tidlig. Byen har parkeringsanlegg i sentrum og nær stasjonen, men også her er deler av sentrum stengt for gjennomkjøring, og en bot fra kameraene kommer i posten et halvt år senere via leiebilfirmaet. Hvordan skiltene ser ut og hvordan du unngår dem, forklarer ZTL-sonene og bøtene de gir.

Cruiseskipene legger til i havna rett nedenfor sentrum, og La Spezia er en av de få italienske cruisehavnene der du uten videre kan klare deg selv: gå til stasjonen, kjøp kortet og ta toget ut. Du rekker to til tre landsbyer på en dag i land, forutsatt at du holder god margin på returen. Vi har sammenlignet havnene i hva du rekker fra hver cruisehavn.

Når passer La Spezia best?

Mai, juni og september er de beste månedene, med båtene i drift, åpne restauranter i landsbyene og tog det går an å sitte på. I juli og august er byen en sluse for dagsturister, og da er fordelen med å bo her mest at du faktisk får et rom. Fra november til mars snur regnestykket: landsbyene er halvstengt og båtene står, og La Spezia er da den eneste basen som fungerer som normalt.

Det konkrete rådet er dette: bo i nærheten av stasjonen hvis du skal ut i landsbyene hver dag, og i gatene rundt Via del Prione hvis du vil ha byen om kvelden. Det er kort å gå mellom de to, så valget er mindre dramatisk enn prisforskjellen kan tyde på.