Det som skiller en italiensk fjelltur fra en norsk, er ikke terrenget. Det er varmen, og det er vannet. I Italia finnes det ikke bekker du kan drikke av slik du er vant til hjemme — du bærer alt vannet du skal ha, og på en varm dag i sør er det tre liter per person. Det ene forholdet endrer hele pakkelisten.
Den andre forskjellen er berget. Store deler av det som er verdt å gå i Italia, er kalkstein: Dolomittene, de apuanske alper, Supramonte på Sardinia, Cilento, Cinque Terre. Kalkstein som er slitt blank av tusenvis av sko blir speilglatt i regn, på en måte norsk granitt og gneis ikke blir. Det avgjør hvilke sko du tar med.
Hvor mye vann må du bære?
To liter per person for en halvdagstur, tre for en heldag, fire hvis det er varmt eller turen er lang. Det er en tommelfingerregel som gjelder fra Toscana og sørover, og den er ikke forsiktig — den er nødvendig.
Årsaken er geologien. Kalkstein tar unna overflatevannet, og de kildene som finnes, er sesongbetonte, umerkede på kart og ofte tørre fra juni. Der det står vann på et kart, kan det være en betongkum til dyr. I naturreservatene på Sicilia og Sardinia finnes det heller ingen kiosk å kjøpe i, og på flerdagsturer settes vann ut med bil eller båt på forhånd.
Unntaket er Dolomittene. Der ligger de bemannede hyttene tett nok til at du kan fylle underveis, og det er en av grunnene til at sekken blir så mye lettere der enn i sør. Men også der finnes skiltet acqua non potabile på hytter som går på regnvann eller smeltevann. Les skiltet.
Vannfilter er ikke svaret. Et filter forutsetter at det finnes vann å filtrere, og problemet i Italia er at det ikke gjør det. Ta med flasker eller en blære, og fyll på hver eneste vannpost du passerer i en landsby — de offentlige fontenene i Italia er trygge med mindre det står noe annet, som forklart i er springvannet i Italia trygt å drikke.
Sko: hva som faktisk holder på kalkstein
Såle med gummiblanding beregnet på fjell, og et mønster med tydelige lameller. Det er den ene tingen som betyr noe. Slitte såler er den vanligste årsaken til fall på italiensk kalkstein, og en sko som funker fint på norsk myr og lyng kan være helt gal på polert kalk i regnvær.
Ankelstøtte er et spørsmål om terreng, ikke om prinsipp. På steinete stier med løs ur — Sicilia, Sardinia, de apuanske alper — er en sko over ankelen verdt vekten. På grusveier i Toscana og på brede stier i Dolomittene holder en lav tursko. Skal du gå via ferrata, trenger du derimot stiv såle: du står på små stigetrinn i lange perioder, og en myk såle gir vondt i fotbladet på en halvtime.
Sandaler er ikke turfottøy noe sted i Italia, heller ikke på kyststier som ser flate ut. Stiene i Cinque Terre og på Amalfikysten er trapper og løs stein, og flere kommuner har innført bøter for folk som går ut på dem i uegnet fottøy fordi redningsoppdragene ble for mange.
Klær for varme, ikke for kulde
Dette er den største omstillingen for en nordmann. I Italia pakker du mot sol og varme først, og mot kulde som en reserve.
Lyse, luftige langermer beskytter bedre mot sol enn kortermet, og de gjør at du slipper å smøre armene om igjen hver time. Solhatt med brem hele året — sola i mars i sør er sterkere enn folk regner med. Solkrem i sekken, ikke bare på hotellrommet. Lange bukser i skog og kratt på grunn av flått, som finnes i Nebrodi, Madonie, Casentino og de sørlige parkene.
Og likevel et varmt lag. På 2 500 meter i Dolomittene kan det komme sludd i august, og på ryggene i Pollino blåser det kaldt i juni. Et tynt dunlag og et vindtett skall veier lite og er forskjellen på en dårlig time og en farlig time.
Hva du IKKE trenger å ta med
Like viktig som lista over. Norske turgåere pakker systematisk for norske forhold og ender med fem kilo de aldri bruker.
- Telt og sovepose. På hytte-til-hytte-turer sover du i seng med dyner. Villtelting er dessuten forbudt eller strengt regulert i nasjonalparkene.
- Kokeapparat og turmat. Hyttene lager maten, og på dagsturer er det bakeri i landsbyen.
- Vannfilter og rensetabletter. Problemet er mangel på vann, ikke kvaliteten på det som finnes.
- Tunge vinterstøvler og gamasjer. Bare aktuelt på snøpartier tidlig i juni over 2 500 meter.
- Myggnett. Mygg er sjelden et problem i fjellet; det er tigermygg i lavlandet om kvelden som plager, og der hjelper myggmiddel på huden.
- Stort førstehjelpsskrin. Gnagsårplaster, sportstape, smertestillende og en elastisk bandasje dekker det som faktisk skjer.
Det du derimot glemmer
Lakenpose, hvis du skal sove på hytte. Den er påbudt i nesten alle italienske fjellhytter, og engangsversjonen de selger i resepsjonen er dyr. Innesko eller tøfler av samme grunn: fjellskoene settes igjen i gangen. Hele lista står i rifugio: slik fungerer fjellhyttene i Italia.
Staver, som er undervurdert i Italia fordi nedstigningene er lange og harde. Hodelykt, også på dagstur — italienske gangtider er stramme, og tussmørket i sør er kort. Powerbank, fordi hyttene har begrenset strøm. Og kontanter: inngangspenger til reservater, bomveier, hytter og førere er ofte kontantøkonomi, som gjennomgått i kort, kontanter og minibank i Italia.
Advarsel. Sjekk hva reiseforsikringen dekker før du drar. Fjellredning i Italia faktureres, europeisk helsetrygdkort dekker ikke redningsutgifter, og flere norske poliser unntar via ferrata, klatring og turer over en viss høyde. Et helikopteroppdrag er en regning du ikke vil ha — se pass, helsetrygdkort og reiseforsikring.
Hvor stor sekk trenger du?
Mindre enn du tror på hytte-til-hytte-tur, større enn du tror på dagstur i sør. Det høres bakvendt ut, men det følger direkte av vannet og av at hyttene gir deg seng og mat.
På en uke fra hytte til hytte i Dolomittene holder tjue til tretti liter. Du bærer klær for to dager, lakenpose, toalettsaker, regntøy, et varmt lag og en liten vannflaske du fyller på hver hytte. Det er lettere enn en norsk helgetur med telt.
På en heldagstur på Sardinia eller Sicilia bærer du derimot tre til fire liter vann alene, altså tre til fire kilo, pluss mat for hele dagen fordi det ikke finnes noe å kjøpe. Da er tjue til tjuefem liter et minimum, og sekken bør ha en hoftesele som faktisk overfører vekt. Det er den turen folk undervurderer.
Et lite råd om vekt som faktisk virker: bytt ut én tung ting i stedet for å kutte ti små. Regntøyet og skoene er som regel de to postene der et halvt kilo er lettest å spare.
Kart og navigasjon
I Dolomittene og Alpene er stiene nummerert og godt skiltet, med gangtid i timer og minutter på skiltene i stedet for avstand i kilometer. Der klarer du deg langt på skilting alene. Lenger sør er merkingen ujevn og kommunevis, og i Pollino, Supramonte og deler av Sicilia forsvinner den helt.
Konklusjonen er den samme overalt: last ned sporet og kartet på telefonen før du drar hjemmefra, og ta med et papirkart til de områdene der du er avhengig av det. Mobildekningen faller ut i dalene og på ryggene, og et kart som ligger i skyen er ikke et kart.
Ett forhold til: stinumrene i Italia er malt på stein og trestammer i hvitt og rødt, ofte med tallet mellom stripene. De tilsvarer numrene på kartet, og de er den raskeste måten å bekrefte at du er på rett sti uten å ta opp telefonen. Lær deg nummeret på dagens rute før du starter, så slipper du å stå og lure i hver eneste kryss.
Hva pakker du forskjellig i de tre sonene?
I Alpene om sommeren: mindre vann, mer varme klær, lakenpose, staver, og eventuelt ferratasett. I Midt-Italia om våren og høsten: mer vann, solbeskyttelse, lette sko, regnjakke. På Sicilia, Sardinia og i sør: maksimalt vann, solhatt, kraftige såler, lange bukser mot kratt og flått, og kontanter.
Det er også der sesongen skiller seg mest, og de tre kalendrene står i når kan du vandre hvor i Italia. Skal du gå en langtur med bagasje du ikke vil bære, er transport av sekk mellom overnattingssteder et vanlig tilbud på pilegrimsrutene, blant annet på Via Francigena. Vil du sortere turene på lengde, stigning og utstyrskrav, ligger de i vandringsvelgeren.
Tips. Kjøp ikke gass, kartblad eller ferratasett hjemmefra. Alt dette finnes i sportsforretningene i fjelldalene, ofte til lavere pris enn i Norge og i utgaver som er laget for det terrenget du skal i. Det du derimot bør ta med hjemmefra, er sko du har gått inn og et par sokker som passer i dem.