San Clemente

Publisert 21. oktober 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

San Clemente er en kirke fem minutter fra Colosseum der du kan gå ned gjennom Romas historie i tre etasjer: en basilika fra 1100-tallet, en eldre kirke fra 300-tallet under den, og nederst romerske bygninger fra første århundre med et tempel for Mithras. Kirken øverst er gratis. Utgravningene under koster 10 euro og må bestilles på nett (2026).

Det som gjør stedet spesielt, er ikke at Roma ligger lagvis. Det gjør hele byen. Det spesielle er at du her kan gå gjennom lagene selv, på trapper, uten guide og uten å forlate bygningen. Kirken eies og drives av irske dominikanere, som har hatt den i flere hundre år, og det var en av dem som fant de nedre nivåene på midten av 1800-tallet. Besøket tar en drøy time hvis du tar deg tid, og det er et av de få stedene nær Colosseum der det sjelden er trangt.

Kirken er oppkalt etter Clemens, ifølge den eldste bispelisten den tredje etterfølgeren til Peter som biskop av Roma, og forfatteren av et brev til menigheten i Korint skrevet rundt år 96. Legenden sier at han ble forvist til gruvene på Krim under keiser Trajan og kastet i Svartehavet med et anker rundt halsen. Det er derfor han avbildes med et anker. Restene som ble regnet som hans, ble ført til Roma i 867 av brødrene Kyrillos og Metodios.

Tre etasjer, fire tidsaldre

Basilikaen beskriver selv fire lag. Øverst ligger dagens kirke fra 1100-tallet. Under den ligger en kirke fra 300-tallet, som ble fylt opp med jord og murbrokker da den nye skulle bygges. Under den igjen ligger to romerske bygninger fra første århundre, et privat hus og et stort offentlig bygg, skilt av en smal gate. Og under dem finnes et fjerde lag med bygninger som ble ødelagt i Neros brann i år 64, men det kan ikke besøkes.

Ifølge basilikaen lå dalbunnen her i første århundre rundt tjue meter lavere enn dagens gate. Etter brannen ble de utbrente husene fylt med jord og brukt som fundament for nye bygninger, omtrent på høyde med foten av Colosseum. Slik har det fortsatt: hvert nytt byggverk sto på restene av det forrige. Det er grunnen til at så mye av antikken i Roma ligger under bakken, og det er her du ser mekanismen tydeligst.

Overkirken: mosaikken og Masolino

Mange haster gjennom den øverste kirken for å komme til billettluken, og det er en feil. Apsismosaikken fra 1100-tallet er en av de fineste i Roma: et korset Kristus i midten, og ut fra korsets fot vokser en enorm akantusranke som fyller hele halvkuppelen med fugler, dyr, gjetere og små hverdagsscener. Det er verdt å stå en stund og lete etter detaljene.

Gulvet er cosmati-arbeid, mosaikk av farget marmor i geometriske mønstre. Koret midt i skipet, schola cantorum, med to prekestoler og en kandelaber til påskelyset, ble satt sammen på 1100-tallet av marmorplater fra den eldre kirken under. Ifølge basilikaen ble platene hugget i Konstantinopel på 500-tallet og bærer monogrammet til pave Johannes II. Til venstre for inngangen ligger Katarina-kapellet med freskene av Masolino fra tidlig 1400-tall, som basilikaen kaller renessansens morgengry. De er et godt eksempel på overgangen fra gotikk til renessanse, med perspektiv som ennå ikke helt sitter.

Underkirken og den eldste skriften på italiensk

Trappen ned tar deg inn i kirken fra 300-tallet. Den er bredere enn den over, med søylerekker og vegger som en gang var helt dekket av fresker. Mye er borte, men det som står igjen, er en av de største samlingene av tidlig middelaldersk veggmaleri i Roma. Basilikaen daterer dem fra 700- til 1000-tallet.

Se etter tre ting. Den første er en Madonna med barnet fra 700-tallet i en nisje, med Maria som bysantinsk keiserinne med perler og øreringer. Basilikaen forteller at det lå et yngre maleri over, og at det falt ned få dager etter at den første utgraveren hadde kommet seg inn. Den andre er Himmelfarten fra 800-tallet, med en himmel i sjelden egyptisk blått og et portrett av pave Leo IV med firkantet glorie, tegnet mens han ennå levde.

Den tredje er legenden om Sisinnius, malt mellom 1084 og 1100. En hedensk romer beordrer tjenerne sine til å slepe bort det han tror er den hellige Clemens, men som i virkeligheten er en søyle. Ordene han roper, står skrevet ved siden av, og de er en grov skjellsordsregle på folkespråket i stedet for latin. Den regnes som et av de tidligste skriftlige vitnesbyrdene om italiensk, og det er en fornøyelse at et av dem er banning.

Visste du? I underkirken ligger graven til den hellige Kyrillos, han som sammen med broren Metodios misjonerte blant slaverne og ga navn til det kyrilliske alfabetet. Han døde i Roma i 869. Derfor kommer det pilegrimer fra Øst-Europa hit hele året, og veggene er dekket av minneplater på slaviske språk.

Mithras-tempelet og vannet i dypet

Det nederste nivået er det folk husker. Du går ned en smal trapp fra underkirken og kommer inn i et romersk hus fra andre halvdel av første århundre, et murhus med små leiligheter rundt en gårdsplass. På slutten av 100-tallet ble halvkjelleren gjort om til et tempel for Mithras, en østlig mysteriereligion med innvielser i flere trinn som var populær blant soldater. Rommet er laget som en hule, med benker langs veggene der de innviede lå til bords, og i midten står alteret der Mithras dreper en okse. Kulten var en av mange østlige religioner som fikk plass ved siden av de romerske gudene, så lenge de gamle ofringene også ble holdt.

Mens kirken ble bygget over gatene ved siden av, ble Mithras fortsatt dyrket her nede, én etasje lavere. Kristendommens framvekst etter Konstantin skjedde altså i bokstavelig forstand oppå en konkurrerende religion.

På den andre siden av den smale gata ligger et mye større bygg av tuff- og travertinblokker, med rom rundt en gårdsplass. Basilikaen mener at det kan ha vært en del av det keiserlige myntverkstedet. Gjennom disse rommene renner fortsatt vann, og du hører det før du ser det. Det er en kilde eller en gammel vannledning som aldri ble stengt, og lyden av den i mørket er det mange beskriver som det sterkeste minnet fra hele Roma-turen.

Må man bestille San Clemente på forhånd?

Ja, for utgravningene. Basilikaen har innført et tak på antall besøkende per dag, og oppgir at nettbestilling er den eneste måten å være sikker på å komme inn, med valgt dato og tidsrom. Selve overkirken kan du gå inn i uten billett. Det gis ingen omvisninger; du får en brosjyre med kart ved inngangen.

Prisen er 10 euro for voksne og 5 euro for studenter med studentkort til og med 26 år. Barn til og med 16 år går gratis sammen med foreldre, men må bestilles sammen med en fullprisbillett (basilicasanclemente.com, 2026). Ordningen er kirkens egen og ikke den statlige museumsordningen, så den reduserte prisen for unge europeere gjelder ikke her.

Når bør du dra, og hva skuffer?

Basilikaen stenger midt på dagen fra 12.30 til 14.00 på hverdager og åpner først klokka tolv på søndager. Mange kommer rett fra Colosseum ved lunsjtid og står foran en stengt dør. Kom heller tidlig om morgenen, før Colosseum, eller sent på ettermiddagen. Siste innslipp er en halvtime før stenging, og du trenger mer enn en halvtime for å se alt.

Innvendingen er at utgravningene er trange og fuktige, og at skiltingen er sparsom. Det er lite å se for den som ikke vet hva den ser på, så les deg opp før du går ned. Og er du dårlig til bens, er trappene ned bratte. Til gjengjeld er det et av de beste stedene i byen når det regner, og om sommeren er det kjølig der nede.

Slik kombinerer du San Clemente med resten av området

Kirken ligger på Via Labicana og Via di San Giovanni in Laterano, gata som går i svak stigning fra Colosseum mot Laterankirken. Det naturlige er å gå hele strekningen: Colosseum om morgenen, San Clemente før lunsj, og så videre opp gata til San Giovanni in Laterano og Den hellige trapp, en knapp halvtime til fots. Nærmeste metro er Colosseo på linje B.

Har du fått smaken på Roma under bakken, er det flere steder å fortsette. Mithras-helligdommen under Caracallas termer er en av de største i byen, og katakombene langs Via Appia viser de første kristnes gravplasser. Utenfor Roma går nedstigningene enda dypere: Italia under bakken spenner fra Napolis greske sisterner til brønnen i Orvieto med to trapper som aldri møtes.