Halvparten av den italienske kysten som er verdt å se, kan ikke ses fra land. Grottene under Amalfikysten, buktene på østsiden av Sardinia og terrassene under landsbyene i Cinque Terre vender alle utover, mot sjøen, og en kajakk kommer inn der ingen båt slipper til. Den er også det billigste fartøyet du kan sitte i: et par timers leie koster mindre enn en billett til et museum.
Det som gjør kajakk og ståbrett annerledes enn en organisert båttur, er at du bestemmer alt selv — inkludert det som kan gå galt. Du er ditt eget mannskap, du leser været selv, og du har ingen motor å komme deg hjem med. Under går vi gjennom hvor det er verdt å padle, hva det koster, hvor det ikke er lov, og hva som faktisk skjer når det blåser opp.
Kajakk eller ståbrett — hva bør du velge?
Kajakk er tryggere og går lenger. Du sitter lavt, du er lite vindutsatt, og du kan padle mot vinden i timevis om du må. En sit-on-top, altså den åpne typen uten cockpit, er den du får leid nesten overalt, og den er lett å komme opp i igjen etter en velt.
Ståbrett — stand up paddle, forkortet SUP — er morsommere i stille vann og betydelig verre i vind. Du står oppreist og fungerer som et seil, og et oppblåsbart brett driver av gårde skremmende raskt når brisen kommer fra land. Velg brett på en innsjø om morgenen eller i en lukket bukt; velg kajakk hvis du skal langs en åpen kyst.
Advarsel. Fralandsvind er den ene virkelige faren. Det ser rolig ut fra stranden fordi sjøen er flat i le av landet, og det er nettopp derfor folk drar ut. To hundre meter fra land tar vinden tak, og et ståbrett lar seg ikke padle tilbake mot den. Bruk alltid fotline på brettet, og snu så snart du kjenner at det går lettere utover enn innover.
Amalfikysten og grottene
Kysten mellom Amalfi og Positano faller rett i havet og er full av innskjæringer, huler og små steinstrender uten vei. Fra Amalfi og fra bygdene rundt går det guidede padleturer langs klippene, og de går tidlig på formiddagen fordi sjøen er roligst da og fordi trafikken av gummibåter tar seg opp fra elleve.
Det mest slående punktet er fjordskaret ved Furore, en smal kløft der en gammel bro spenner over og fiskerhusene ligger klemt inne i sprekken. Det er et kort stykke å padle og et sted du ikke ser fra veien over. Sørover ligger flere grotter som bare er tilgjengelige når sjøen er helt rolig, og de stenger av seg selv ved den minste dønning. Bor du langs kysten, er utgangspunktene beskrevet i Praiano.
Golfo di Orosei på Sardinia
Tretti kilometer sammenhengende kalkklippe på østsiden av Sardinia, med bukter som Cala Luna, Cala Mariolu og Cala Goloritzé. Flere av dem har ingen vei ned og nås bare med båt eller etter en lang gange, og kajakk er den tredje måten. Det er også den eneste måten å ha en av dem for seg selv i en time om morgenen.
Dette er ikke et nybegynnerområde. Avstandene mellom buktene er lange, det finnes få steder å gå i land mellom dem, og ettermiddagsvinden står på tvers av kysten. Flere av buktene har dessuten adgangsbegrensning om sommeren med tak på antall besøkende og egen avgift, og det gjelder også om du kommer padlende. Sjekk hva som er inkludert før du leier — området og buktene hører til Golfo di Orosei.
Cinque Terre fra sjøsiden
Fra vannet ser de fem landsbyene ut slik de gjør på bildene, og du ser noe til: hvor bratt terrassene faktisk går, og hvor lite plass husene har. Utleie finnes i Riomaggiore, Vernazza og Monterosso, og en dagstur mellom to av landsbyene er fullt overkommelig for en gjennomsnittlig fersk padler når sjøen er rolig.
To forbehold. Kysten er åpen mot sørvest og har svært få steder å søke ly, så en dønning som bygger seg opp utover dagen gir deg ingen utvei. Og hele området er marint verneområde, med en indre sone der all ferdsel er forbudt. Reglene og de øvrige begrensningene i området, viser Cinque Terre.
Innsjøene i nord
Det undervurderte alternativet, og det klart beste med barn. Vannet er flatt om morgenen, det er ingen dønning, og du er aldri langt fra land. Lago d'Orta er den fineste av dem for ståbrett — en rundtur rundt klosterøya Isola San Giulio tar en times tid og går i speilblankt vann før ni.
På Comosjøen padles det langs villahagene på vestsiden, og på Gardasjøen er nordenden best om morgenen, før ettermiddagsvinden setter inn. Gardasjøen har den mest forutsigbare vinden i Italia, og det er en fordel så lenge du vet når den kommer: er du på et brett klokken tre om ettermiddagen ved nordenden, har du feilberegnet dagen.
Puglia har en fjerde variant som er lett å overse: kysten sør for Bari er lav, gjennomhullet av grotter i kalkstein og har korte avstander mellom stedene. Der padler du fra en havn til den neste på en formiddag, med bading underveis, og du er aldri mer enn noen hundre meter fra en trapp opp til en gate. Det er den mest tilgjengelige padlingen i Sør-Italia.
Hva koster det å leie?
| Post | Pris (2026) | Merknad |
|---|---|---|
| Kajakk, én time | 10–20 euro | Enerkajakk, sit-on-top |
| Kajakk, hele dagen | 30–60 euro | Toerkajakk ligger noe høyere |
| Ståbrett, én time | 12–25 euro | Padleåre og fotline inkludert |
| Guidet padletur, halv dag | 45–90 euro per person | Utstyr, guide, som regel bading |
| Guidet grottetur på Amalfikysten | 60–110 euro per person | Tre til fire timer |
Guidet er verdt pengene første gangen på en åpen kyst, og bortkastet på en innsjø. Det du betaler for, er ikke padlingen, men at noen vet hvilke grotter som er inne den dagen og når du må snu. Sjekk om redningsvest, tørrsekk og vann er inkludert; det er det ikke alltid, og en dag uten drikkevann i en kajakk er en dårlig dag.
Ta med egne solbriller med snor, en langermet trøye i tynt stoff og fottøy du kan gå på stein med. Det siste er det folk glemmer: du kommer til å gå i land i en bukt uten sand, og bare kråkebollene i vannkanten er nok til å ødelegge resten av dagen.
Hvor er det forbudt?
I sone A i de marine verneområdene er all ferdsel forbudt, også padling — det er de totalfredede kjernesonene, og de er skiltet i havna og markert på kartet du får ved utleien. Reglene og soneinndelingen er de samme som gjelder for dykking, gjennomgått i dykking og snorkling i Italia.
Ellers gjelder to praktiske regler. Du skal holde deg utenfor det avmerkede badeområdet innenfor bøyene der det er lagt ut, og du skal ikke gå i land der det er skiltet forbud — flere bukter i verneområdene er stengt for ilandstigning selv om du kan padle forbi dem. I noen havner er det dessuten forbudt å padle i innseilingen, av åpenbare grunner. Nasjonalparkene tar egne avgjørelser fra år til år, så les oppslaget der du leier i stedet for å stole på i fjor.
Når på dagen bør du dra ut?
Tidlig. Middelhavet har et helt regelmessig døgnmønster om sommeren: stille om morgenen, en bris som bygger seg opp fra sen formiddag, og et maksimum midt på ettermiddagen. Er du på vannet klokken sju, padler du i speilblank sjø i tre timer; drar du ut klokken to, padler du hjem mot vinden.
Det andre argumentet er trafikken. Fra elleve om formiddagen fylles kysten av leide gummibåter, og en kajakk er lav og vanskelig å se fra en planende båt. Hold deg nær land, kryss åpne partier vinkelrett og raskt, og bruk noe med farge. På de mest trafikkerte kystene — som strekningen ved Polignano a Mare og buktene ved San Vito lo Capo — er det den viktigste enkeltregelen.
Hva går galt?
Tre ting, i denne rekkefølgen. Vinden fra land, som er beskrevet over og som står for de fleste redningsaksjonene. Solen, fordi refleksen fra vannet dobler belastningen og fordi ingen tar med nok vann i en kajakk. Og overvurdering av egen rekkevidde: en padling ut går fort med vinden i ryggen, og hjemturen tar tre ganger så lang tid.
Legg derfor turen mot vinden først og hjem med den. Ha telefonen i en vanntett pose festet til båten, ikke i lomma. Og sjekk flaggene og strømforholdene på stranden du starter fra — hva de betyr og hvordan de leses, forklarer badeflagg, strømninger og badevakt i Italia. Vil du heller ha noen andre til å kjøre, er alternativene beskrevet i båtturer i Italia, og når på året sjøen er varmest og roligst, står i beste reisetid til Italia.