Golfo di Orosei er den delen av Sardinia der kalkfjellet faller rett i havet i flere hundre meters høyde over en strekning på rundt førti kilometer. Mellom klippene ligger et titalls bukter med hvit rullestein og turkist vann, og nesten ingen av dem har bilvei. Du kommer dit med båt, til fots ned en bratt sti, eller ikke i det hele tatt.
Det gjør denne kysten til noe annet enn en vanlig strandferie, og det er verdt å forstå før du bestiller. Her planlegger du dagene etter båtavganger, vindretning og adgangskvoter, ikke etter når du våkner. Til gjengjeld er det den delen av Middelhavet som ligner minst på resten av Middelhavet.
En kyst uten vei
Bukta strekker seg fra Cala Gonone i nord til Santa Maria Navarrese i sør, og bak den ligger Supramonte — et kalksteinsplatå gjennomboret av grotter og kløfter. Det er ingen veier langs kysten mellom de to endepunktene, og det har det aldri vært. Fjellet er for bratt, og berggrunnen er for oppsprukket.
Cala Gonone hører til kommunen Dorgali og var i praksis avskåret fra resten av øya til det ble sprengt en tunnel gjennom fjellet på 1800-tallet. Fortsatt kommer du bare dit gjennom den tunnelen, og veien ned de siste kilometerne går i hårnålssvinger. Sørover ligger Baunei oppe på fjellsiden, med høysletta Golgo bak seg, og det er derfra stiene ned til de sørlige buktene starter.
Hvilken bukt krever hva?
Dette er den opplysningen som avgjør ferien, og den er verdt å ha klar før du kommer. Buktene har ulike adgangsregler, og de endres fra sesong til sesong.
| Bukt | Slik kommer du dit | Regler (2026) |
|---|---|---|
| Cala Goloritzé | Kun til fots fra Golgo-høysletta | Tak på 250 personer per dag, billett og forhåndsbestilling. Ilandstigning fra båt er forbudt |
| Cala Mariolu | Båt, eller krevende sti fra Golgo | Tak på 700 personer per dag ved ankomst fra sjøen, med billett |
| Cala Biriola | Båt, eller sti for erfarne | Adgangsbegrensning og billett ved ankomst fra sjøen |
| Cala dei Gabbiani | Båt | Adgangsbegrensning og billett ved ankomst fra sjøen |
| Cala Luna | Båt, eller sti fra Cala Fuili | Ingen kvote, men båtplassene fylles |
| Cala Sisine | Båt, eller kjerrevei fra Golgo | Ingen kvote |
| Cala Fuili | Bil og trapp fra Cala Gonone | Fri adgang, parkering med avgift |
Legg merke til den øverste linjen. Cala Goloritzé er den mest fotograferte bukta på østkysten, og den eneste du ikke kan komme til med båt. Turbåtene kjører forbi og lar deg se den fra sjøen, men bukta er avsperret med bøyer, ankring er forbudt, og ilandstigning likeså. Skal du sette føttene i sanden der, går du.
Cala Goloritzé og stien ned
Bukta er ung. Den ble dannet av et fjellskred i 1962, som la ut rullesteinen og skapte den naturlige buen i vannkanten. Over den står Punta Caroddi, kalt Aguglia — en 143 meter høy kalksteinsnål som faller rett i sjøen og er et av Italias mest kjente klatremål.
Stien starter ved Su Porteddu på Golgo-høysletta over Baunei og går rundt 3,5 kilometer hver vei. Ned tar det en time til halvannen, opp igjen tar det lenger. Fallet er på flere hundre høydemeter, underlaget er kalkstein og løs grus, og den siste biten går i steintrapper mellom eikene. Det er ikke en teknisk vanskelig tur, men det er en ordentlig tur: sko med grep, minst to liter vann per person, og ikke midt på dagen i juli.
Advarsel. Veien opp til Golgo-høysletta fra Baunei er smal, bratt og uten autovern på lange strekninger. Den bør ikke kjøres i bobil, og den bør ikke kjøres i mørket. Parkeringen ved stistarten er avgiftsbelagt og full lenge før klokka ti i høysesongen.
Hva koster adgangen, og hvordan bestiller du?
Billetten til Cala Goloritzé koster 7 euro per person (2026), og barn under seks år og innbyggere i Baunei kommune går gratis. Taket er 250 personer per dag. Bestillingen gjøres på nett gjennom kommunens egen løsning eller appen kommunen bruker, og plassene legges ut inntil 72 timer før besøket.
Det siste er verdt å lese en gang til: du kan ikke sikre deg en plass i mars. Systemet åpner tre døgn i forveien, og i juli og august er dagens kvote borte i løpet av minutter. Sett en påminnelse, vær klar når plassene legges ut, og ha et alternativ for dagen hvis du ikke får plass. Kontrollen skjer ved stistarten, og uten billett kommer du ikke ned.
De andre buktene i Baunei-området — Mariolu, Biriola og Gabbiani — har egne kvoter og egen billett for dem som kommer sjøveien. Der ordner båtselskapet som regel billetten som en del av turen, og du merker det bare som en linje på prisen. Spør likevel når du bestiller, slik at du vet om avgiften er med.
Båtturene fra Cala Gonone
Den vanlige måten å se kysten på er en dagstur med båt. Avgangene går fra Cala Gonone i nord og fra Santa Maria Navarrese og Arbatax i sør, og de fleste turene stopper ved tre eller fire bukter med tid til bading ved hver.
Det finnes to typer. De store båtene tar mange passasjerer, koster minst og legger seg på de samme stoppene som alle andre. En gummibåt eller en liten motorbåt med et titalls plasser koster vesentlig mer, men kommer inn i grotter og bukter de store ikke rekker. Du kan også leie båt uten båtførerbevis og kjøre selv, og det er den beste løsningen hvis dere er fire eller flere — da blir prisen per hode fornuftig, og dere styrer dagen selv.
Bestill dagen før i høysesongen. Turene avlyses ved østlig vind, som står rett inn i bukta, og det skjer ofte om våren og høsten. Hvordan slike utflukter prises ellers i landet og hvor de er verdt pengene, står i oversikten over båtturer i Italia.
Grotta del Bue Marino
Like sør for Cala Gonone ligger inngangen til Grotta del Bue Marino, en havgrotte som er del av et karstsystem som strekker seg mange titalls kilometer inn i fjellet. Rundt 800 meter av den er tilrettelagt for besøk, med gangbaner langs en underjordisk innsjø og kalkformasjoner i taket.
Navnet betyr «sjøoksen» og er det sardiske ordet for munkesel. Grotta del Bue Marino var et av de siste stedene i Italia arten holdt til, og den ble sist observert her på 1990-tallet. I dag er den borte fra sardiske farvann. Grotten nås med båt fra Cala Gonone på et kvarter, eller til fots fra Cala Fuili på snaut tre kvarter, og omvisningen er guidet.
Er stien et alternativ til båten?
For Cala Goloritzé er den ikke et alternativ — den er den eneste veien. For de andre buktene er svaret nei for de fleste. Stien ned til Cala Mariolu fra Golgo er klassifisert som en tur for erfarne fjellvandrere: rundt seks kilometer hver vei, nesten 600 høydemeter, tre timer ned og opptil fire timer opp i terreng uten skygge og uten vann. Det er ikke en strandtur med håndkle under armen.
Cala Luna er den ærlige mellomtingen. Dit går det en merket sti fra Cala Fuili langs kysten, og den tar rundt to timer hver vei over stein og gjennom maki. Stranden er 600 meter lang, med seks store huler i klippeveggen bak som gir skygge — det eneste stedet i bukta der du ikke må ta med parasoll. Mange går den ene veien og tar båten tilbake, og det er den beste løsningen.
Su Gorropu og fjellet bak
Inne i landet skjærer Su Gorropu seg gjennom Supramonte, den dypeste kløften på Sardinia og en av de dypeste i Europa, med vegger på 400 til 500 meter. Du kommer inn i den fra Genna 'e Silana-passet på veien SS125 eller nedenfra ved Sa Barva-broen, og den nedre delen kan gås uten utstyr. Lenger inn kreves tau og fører.
Fra samme høyslette går også Selvaggio Blu, den lange kystvandringen fra Pedra Longa til Cala Sisine: rundt 45 kilometer fordelt på fem til sju dager, med rappellering ned klippepartier, bivuakk under åpen himmel og vann som må legges ut på forhånd. Den regnes som den vanskeligste merkede langturen i Italia, og den er ikke noe du gjør på egen hånd uten erfaring. Nevnt her fordi den forklarer terrenget: dette er en kyst der det å gå fra en bukt til den neste er en ekspedisjon.
Vestover fra Supramonte begynner Barbagia, fjellandskapet i midten av øya, og de to henger sammen både geografisk og kulturelt. Hyrdene som brukte disse kalksteinshøyslettene til beite, er de samme som holdt til i landsbyene bak, og de gamle kjerreveiene ned til buktene ble laget for tømmer og trekull, ikke for badegjester. Har du en dag der båtene ikke går, er en kjøretur innover et bedre alternativ enn å vente på kaien.
Hvor du bør bo, og når du bør komme
Cala Gonone er den enkleste basen. Det er en liten by ned mot havnen med hoteller, spisesteder og båtavganger fra kaien, og den har to strender i gangavstand. Dorgali oppe i fjellet er billigere og har mer hverdagsliv, men da må du kjøre tunnelen ned hver dag. I sør er Santa Maria Navarrese og Baunei alternativene, nærmere Goloritzé og lenger fra alt annet.
Fra Olbia er det 108 kilometer og halvannen til to timer hit, og fra Cagliari 189 kilometer og drøyt tre timer. Veien SS125 gjennom fjellet er vakker og treg — legg på tid, ikke trekk fra. Uten bil kommer du deg ikke rundt her i det hele tatt; hva leieforholdet innebærer, står i gjennomgangen av leiebil i Italia.
Sesongen er kort. Båtene går fra mai til begynnelsen av oktober, og utenom det er buktene utilgjengelige. Juni og september er de beste månedene: kvotene er lettere å få, båtene er ikke fulle, og varmen på stien er til å leve med. Hvilke måneder som ellers gir best balanse mellom vær og trengsel i Italia, står i gjennomgangen av beste reisetid til Italia. Hvordan buktene her plasserer seg mot resten av landet, står i oversikten over Italias beste strender, og hvilken del av øya som passer til hva slags ferie, i gjennomgangen av hvor du bør bo på Sardinia.
Advarsel. Rullesteinen i buktene her er like forbudt å ta med som sanden ellers på øya. Regional lov 16/2017 setter gebyret til mellom 500 og 3 000 euro, og kontrollen skjer i sikkerhetskontrollen på flyplassene. En hvit stein fra Cala Mariolu i sekken er en sak, ikke et minne.