Cagliari er hovedstaden på Sardinia, en by på nesten 146 000 innbyggere bygget på sju kalksteinshøyder — og med åtte kilometer sandstrand innenfor kommunegrensen. Du kan gå fra et pisansk festningstårn fra 1300-tallet til en solseng ved Middelhavet med en kort bybusstur. Det er det ingen annen italiensk regionhovedstad som kan tilby.
Byen ligger midt på sørkysten, i bunnen av Golfo di Cagliari, med saltdammer og laguner på begge sider. Flyplassen i Elmas ligger elleve kilometer unna og er øyas største, med togforbindelse inn til sentrum på under ti minutter. Det gjør Cagliari til det enkleste stedet å begynne en ferie på Sardinia — også for den som ikke vil leie bil første dagen.
Byen på sju høyder
Høydene deler byen i bydeler med tydelig egen karakter. Castello ligger øverst og er den befestede kjernen. Under den ligger Marina ned mot havna, Stampace mot vest og Villanova mot øst, alle tre med smale gater og lave hus. Utenfor dem ligger de moderne bydelene og til slutt Poetto langs stranden.
Det praktiske utslaget er at Cagliari er en by du går opp og ned i, ikke bortover. Det finnes flere offentlige heiser opp til Castello og bastionene, og de er verdt å bruke — særlig med bagasje, og særlig midt på dagen om sommeren.
Castello, bydelen på toppen
Pisanerne bygget en befestet by på klippen i 1216 og kalte den Castel di Castro. Det sardiske navnet på hele Cagliari er fortsatt Casteddu, altså «slottet», etter nettopp denne bydelen. Murene står, og to av tårnene kan du gå opp i: Torre dell'Elefante og Torre di San Pancrazio, begge fra begynnelsen av 1300-tallet, begge åpne på den ene siden slik at du ser rett inn i konstruksjonen.
Inne i Castello ligger katedralen Santa Maria, det arkeologiske nasjonalmuseet med de nuragiske bronsefigurene, og Bastione di Saint Remy — en stor terrasse bygget på begynnelsen av 1900-tallet på toppen av den gamle bymuren, med utsikt over hele byen og bukta. Terrassen er gratis og åpen, og den er der byen møtes om kvelden.
Nede i Stampace ligger det romerske amfiteateret, hugget rett inn i fjellet i det andre århundret slik at berget selv danner tilskuerradene. Det er sjelden folk der, og adkomsten har vært begrenset i perioder på grunn av sikring — sjekk før du går opp.
Vest for Stampace ligger Tuvixeddu, en punisk gravplass hugget ut i kalksteinen fra 500-tallet før vår tidsregning og en av de største i sitt slag i Middelhavet. Området har vært gjenstand for en langvarig strid mellom utbyggere og vernemyndigheter, og deler av det ligger fortsatt uryddet. Det er ikke pent tilrettelagt, men det er et av de eldste sporene etter at Cagliari var en kartagisk havn lenge før romerne kom i 238 før vår tidsregning.
Poetto: åtte kilometer strand med bybuss
Poetto strekker seg fra fjellknausen Sella del Diavolo i vest til Margine Rosso i nabokommunen Quartu Sant'Elena i øst, til sammen rundt åtte kilometer lys sand. Sarderne kaller den spiaggia dei Centomila, hundretusenstranden, etter hvor mange den tar.
Bybussen går dit fra sentrum flere ganger i timen, og turen er kort. Store deler av stranden er fri og gratis, med kiosker og dusjer, og innimellom ligger betalte anlegg med solsenger. Bunnen er grunn langt ut, og det gjør den til en av de tryggeste bystrendene i landet for barn. Til gjengjeld er den ikke i klasse med de virkelig klare buktene lenger ute på kysten, og de betalte anleggene tar ofte hele midtpartiet i juli og august.
Går du opp på Sella del Diavolo fra enden av stranden, får du hele bukta og byen i ett bilde. Turen tar en time opp og ned og bør gjøres tidlig om morgenen om sommeren.
Flamingoene i saltdammene
Rett bak Poetto ligger Molentargius, et gammelt saltverk som i dag er regional naturpark. Der hekker rosa flamingoer i tusentall, midt i byen, synlige fra sykkelstien og fra veien mellom sentrum og stranden.
Det er ikke en attraksjon som er satt opp for besøkende; det er en koloni som slo seg ned da saltverket ble lagt ned, og som har blitt værende. Ta med kikkert hvis du har, og gå eller sykle inn i parken tidlig på dagen. Det koster ingenting.
Hva rekker du på to dager?
Dag én holder til Castello med begge tårnene, katedralen, museet og Bastione di Saint Remy, en runde ned gjennom Marina og amfiteateret i Stampace. Det er en full dag til fots med en del høydemeter.
Dag to bør deles: formiddag i Molentargius eller på Sella del Diavolo, ettermiddag på Poetto. Har du en tredje dag, kjør ut av byen — det er da Sør-Sardinia begynner å bli interessant.
Cagliari som base for Sør-Sardinia
Fra byen når du hele sørspissen på dagsturer. Villasimius i øst ligger 62 kilometer unna, drøyt en time, med de klareste buktene på denne delen av øya. Chia og Costa del Sud i sørvest ligger 88 kilometer unna, altså halvannen time, med klitter og lange strender. Det arkeologiske anlegget Nora ved Pula, en punisk og romersk by ute på et nes, ligger 41 kilometer unna.
Nordover er det 63 kilometer og drøyt en time til Su Nuraxi ved Barumini, det best utgravde nuragiske anlegget på øya og det eneste som står på UNESCOs verdensarvliste. Det er en bronsealderborg med et sentralt tårn og fire hjørnetårn, omgitt av en landsby, og det er den enkleste måten å forstå hva nuraghene egentlig var — det finnes mellom 6 000 og 7 500 av dem på Sardinia. Hvor det plasserer seg blant landets øvrige vernede steder, viser Italias verdensarv.
Advarsel. Det er forbudt å ta sand, småstein og skjell med fra sardiske strender. Regional lov 16/2017 setter gebyret til mellom 500 og 3 000 euro, og kontrollen gjøres blant annet på flyplassen i Cagliari. Beslag av flasker med sand fra Chia og Villasimius er rutine der, ikke unntak.
Er Cagliari bedre enn nordkysten?
Det kommer an på hva du er ute etter. Nordøst har de mest spektakulære buktene og de høyeste prisene, og der er Costa Smeralda et sesongsted som stenger halve året. Cagliari er en fungerende by med universitet, marked, kveldsliv og normale priser, og den er åpen i februar.
Reiser du i mai, juni eller oktober, er sørkysten det bedre valget av rent praktiske grunner: det er noe å gjøre når det regner, og restaurantene er åpne. Reiser du i august utelukkende for å bade, er nordøst hakket bedre på vann — men da betaler du for det. Hvordan de fire kystene skiller seg fra hverandre, har vi veid mot hverandre i hvor du bør bo på Sardinia. Vil du kombinere sør og nordvest, ligger Alghero tre timer unna med motorvei mesteparten av veien.
Mat, marked og vin
Markedshallen San Benedetto er en av de største i Italia og har en hel etasje med fisk. Den er åpen på formiddagen og er verdt en time selv om du ikke skal handle. Bottarga — tørket og saltet rogn av multe — kommer herfra og rives over pasta; fregola er små kuler av semulepasta som ristes før de kokes, og culurgiones er fylte pastaposer med potet, ost og mynte, lukket med en flette på oversiden.
Til det drikkes lokal vin: Vermentino di Sardegna hvit og Cannonau rød, den siste laget av samme drue som grenache. Hvordan det italienske betegnelsessystemet henger sammen, forklarer italiensk vin forklart, og hva de øvrige regionene byr på, i italiensk mat region for region.
Tips. Er du i byen 1. mai, får du med deg Sant'Efisio — en prosesjon som har gått hvert år siden 1657, med flere tusen deltakere i drakter fra hele øya og oksekjerrer pyntet med blomster. Det er den største folkefesten på Sardinia, og hotellene er fulle lenge i forveien.
Slik kommer du deg dit, og rundt
Elmas lufthavn er øyas største med over fem millioner passasjerer i året, og toget inn til sentralstasjonen tar under ti minutter. Havna ligger midt i byen, med ferger til Civitavecchia, Napoli og Palermo — hvilket alternativ som lønner seg for deg, avhenger av om du tar med egen bil, og det har vi regnet på i ferge eller fly til Sardinia.
Inne i byen klarer du deg med buss og bein. Skal du til buktene, trenger du bil: bussene til Villasimius og Chia finnes om sommeren, men de er få og de går ikke dit du vil ha dem. Hentestedet avgjør mye av prisen på en leiebil i Italia, og flyplassen er sjelden det billigste. Sesongen er mai til oktober, og juli og august er de to månedene byen selv reiser bort fra.
