Costa Smeralda er en 55 kilometer lang kyststrekning nordøst på Sardinia som ikke har vokst fram av seg selv. Den ble planlagt, kjøpt opp og bygget fra 1962 av et privat konsortium ledet av prins Karim Aga Khan IV, med et byggereglement som bestemte alt fra takform til fargen på veggene. Det forklarer både hvorfor stedet ser ut som det gjør, og hvorfor det koster det det koster.
Kysten ligger i landskapet Gallura og strekker seg fra Capo Ferro like nord for Porto Cervo til Golfo di Cugnana ved grensen mot Olbia kommune. Landskapet er granitt slitt til runde former, lav makivegetasjon og bukter med hvit sand og vann som skifter fra grønt til dypblått. Vannet er gratis, utsikten er gratis, og det er verdt å ha klart for seg før du begynner å regne på resten.
Hva Costa Smeralda faktisk er
Fram til begynnelsen av 1960-tallet het området Monti di Mola og var beitemark. Det var ingen by, ingen havn og nesten ingen vei. Den 14. mars 1962 ble Consorzio Costa Smeralda stiftet av Aga Khan sammen med Paolo Riccardi og advokaten André Ardoin, som eide grunnen, og de begynte å bygge et feriested fra ingenting.
Konsortiet eksisterer fortsatt og forvalter fortsatt byggereglene innenfor sitt område. I 2012 gikk kontrollen over til emiren av Qatar, Hamad bin Khalifa Al Thani, for 750 millioner euro. Det er verdt å merke seg hva som ble kjøpt: ikke en by, men retten til å bestemme hvordan et kystområde skal se ut.
Byggereglene som forklarer utseendet
Arkitektene som ble hentet inn — Jacques Couëlle, sønnen Savin Couëlle, Luigi Vietti og Michele Busiri Vici — fikk i oppdrag å lage noe som skulle se ut som om det alltid hadde ligget der. Resultatet er lave bygg i avrundede former, murpuss i jordfarger, tak av teglpanner, buede vinduer og trapper som følger terrenget i stedet for å skjære gjennom det.
Reglene er strenge og fortsatt i kraft: byggehøyde, materialbruk, farger og skilting er regulert, og skiltene langs veiene er små og diskrete. Effekten er reell — du ser knapt bygningene fra sjøen. Effekten er også kunstig, og det er den vanligste kritikken mot stedet: det finnes ingen gammel by her, ingen kirke fra 1500-tallet, ingen fiskere. Alt du ser, er bygget etter 1962 for å ligne noe eldre.
Visste du? Kirken Stella Maris i Porto Cervo, tegnet av Michele Busiri Vici og innviet i 1968, er det nærmeste Costa Smeralda kommer et historisk sentrum. Den inneholder en Mater Dolorosa som tilskrives El Greco, gitt som gave av en av beboerne.
Porto Cervo, og hva du kan gjøre der gratis
Porto Cervo er midtpunktet: en marina med store båter, en liten torgplass kalt Piazzetta, en overbygd handlegate med internasjonale motehus, og noen av de dyreste hotellene i Middelhavet. Om sommeren er det et sted folk kommer for å se på hverandre.
Du kan gå der uten å bruke penger. Marinaen er offentlig, promenaden er offentlig, og kirken er åpen. En time i Porto Cervo er en grei kuriositet, særlig tidlig på kvelden når båtene tenner lysene. Mer enn det er det vanskelig å få ut av stedet med mindre du er der for å handle eller for å ligge til kai. Det ene unntaket er golfbanen i Pevero-dalen like ved, som tar imot gjester utenfra, og hva en runde koster i Italia mot hjemme, viser golf i Italia.
Strendene, og hvordan du kommer til dem
Buktene er grunnen til at noen valgte akkurat denne kyststrekningen. Liscia Ruja er den lengste, Capriccioli har lys sand mellom granittblokker, Spiaggia del Principe nås etter en kort gangvei fra parkeringen, og Grande Pevero og Romazzino ligger foran hvert sitt store hotell.
Her er det viktigste juridiske poenget: i Italia har alle fri adgang til selve vannkanten, også foran de dyreste hotellene. Stranden kan ikke stenges av. I praksis går veien ned likevel ofte gjennom hotellets område eller et betalt anlegg, og da må du finne den offentlige nedgangen i stedet for å ta opp diskusjonen i resepsjonen. Adkomstveiene er dessuten smale, og parkeringsplassene ved de mest kjente buktene er avgiftsbelagte og fulle før klokka ti om morgenen i august. Hvordan strandanlegg og fri strand fungerer i praksis, har vi forklart i hvordan en italiensk strand fungerer, og hvordan disse buktene står seg mot resten av landet, i Italias beste strender.
Advarsel. Det er forbudt å ta med seg sand, småstein, skjell eller strandgrus fra Sardinia. Forbudet står i regional lov 16/2017, og gebyret er fra 500 til 3 000 euro. Det håndheves, og kontrollen skjer i praksis i sikkerhetskontrollen på flyplassene i Olbia, Cagliari og Alghero. En flaske med hvit sand i kofferten er ikke en suvenir, den er en sak.
Hvorfor er vannet så klart her?
Fargene skyldes tre ting som virker sammen. Bunnen består av nedbrutt granitt og skjellsand, som er lys og kaster lyset tilbake oppover i stedet for å sluke det. Det finnes nesten ingen elver som fører leire og næringsstoffer ut i sjøen på denne kysten, så vannet er fattig på partikler. Og bunnen faller langsomt, slik at du får et bredt belte med grunt vann der lyset når helt ned.
Det grønne skjæret som har gitt kysten navn, kommer der sandbunn og enger av sjøgresset Posidonia oceanica ligger om hverandre. Sjøgresset ser ut som mørke flekker ovenfra og oppleves som glatt under føttene, men det er selve forutsetningen for at vannet holder seg klart: engene binder sanden og renser vannet. De avrevne bladene som ligger i brune banker langs strandkanten om høsten, er ikke forurensning — det er strandens eget forsvarsverk mot bølgeerosjon, og flere kommuner lar dem med vilje bli liggende.
Hva koster det egentlig?
Costa Smeralda er det dyreste området på Sardinia med god margin, og forskjellen mellom juni og august er større her enn nesten noe annet sted i Italia. Hotellene i konsortieområdet ligger i internasjonal luksusklasse, restaurantene i Porto Cervo priser deretter, og selv en solseng på et av de organiserte strandanleggene koster vesentlig mer enn lenger sør på øya.
Det finnes en billigere måte. Bor du i Cannigione, Baja Sardinia eller inne i landet ved Arzachena, betaler du langt mindre og kjører de ti–tjue minuttene til buktene. Selve stranddagen koster da ingenting ut over parkering. Hvordan prisnivået i Italia ellers ligger an mot hjemme, står i sammenligningen av prisnivå i Italia, og hvordan overnattingsskatten beregnes per person og natt, i turistskatten i Italia.
Bør du bo her?
For de aller fleste: nei, ikke inne i selve konsortieområdet. Du betaler for adressen, og det du får igjen — buktene — kan du bruke uansett hvor du bor i Gallura. Bo heller i en av nabobyene og bruk Costa Smeralda som dagsområde.
Baja Sardinia rett nord har egen strand og et normalt prisnivå. Cannigione ligger ved Golfo di Arzachena med rolig vann og er den beste basen med små barn. Porto Rotondo sør for Olbia er bygget etter samme oppskrift som Porto Cervo, men er mindre og litt rimeligere. Ingen av dem er formelt en del av konsortiet, og det merkes mest på at bygningene er mindre gjennomførte — og på regningen. Hvordan de fire kystene på øya skiller seg fra hverandre, har vi veid mot hverandre i hvor du bør bo på Sardinia.
La Maddalena og gravene i Arzachena
Det beste du gjør fra denne kysten, er å komme deg ut på sjøen. Nasjonalparken La Maddalena består av sju større øyer og en mengde holmer nord for Palau, med buktene på Budelli, Spargi og Caprera. Dagsturer med båt går fra Palau, Cannigione og Baja Sardinia i sesongen. Hva slike turer koster ellers i landet og hvor de er verdt pengene, viser båtturer i Italia.
Inne i landet ved Arzachena ligger flere av de best bevarte førhistoriske anleggene på øya: gigantgravene ved Coddu Vecchiu og Li Lolghi, gravfeltet Li Muri og nuraghen Albucciu. De er små, billige og nesten alltid tomme, og de er den ene tingen i dette området som er eldre enn 1962.
Sesongen, og hvorfor stedet er stengt halve året
Costa Smeralda har den korteste sesongen av alle større feriesteder i Italia. Hotellene, restaurantene, butikkene og båtturene åpner i slutten av mai eller i juni og stenger i slutten av september. Kommer du i april, tidlig i mai eller i oktober, står Porto Cervo tomt — vakkert, men fullstendig lukket, uten et sted å spise.
Det er en viktig forskjell fra resten av Sardinia. Cagliari og Alghero er ekte byer som lever hele året, og de fungerer utmerket i mai og oktober. Costa Smeralda gjør det ikke. Hvilke måneder som gir best balanse mellom vær og trengsel, ligger i beste reisetid til Italia.
Praktisk: Olbia lufthavn ligger 34 kilometer fra Porto Cervo, drøyt tre kvarter med bil, og fergeleiet i Olbia like ved. Uten bil kommer du deg ikke til buktene — kollektivtilbudet i Gallura er tynt og går ikke dit du skal. Hva bilholdet innebærer, tar leiebil i Italia, og hvordan du kommer deg til øya i det hele tatt, i regnestykket om ferge eller fly til Sardinia.