La Maddalena er en samling øyer nord for Sardinia som til sammen utgjør en nasjonalpark. Sju av dem er store nok til å ha navn folk kjenner — La Maddalena, Caprera, Santo Stefano, Spargi, Budelli, Razzoli og Santa Maria — og rundt dem ligger et femtitalls holmer og skjær. Den mest berømte stranden i hele arkipelet, den rosa på Budelli, har du ikke lov til å sette foten på.
Det siste er ikke en kuriositet, men nøkkelen til hvordan hele området fungerer. Nasjonalparken ble opprettet i 1994, og den er delt i soner med ulik grad av vern. I de strengeste sonene er ilandstigning, bading og opphold forbudt, i andre er det tak på hvor mange som slipper inn per dag. Du kommer til å se mer av arkipelet fra dekk enn fra land, og det er meningen.
Sju øyer og en nasjonalpark
Øyene ligger i Bocche di Bonifacio, sundet mellom Sardinia og Korsika, og de er av samme granitt som Gallura: rund, sliten, rosa og grå, med lav makivegetasjon i sprekkene. Vannet mellom dem er grunt over lange strekninger, og det er derfor fargene blir som de blir.
La Maddalena er den største og den eneste med en by. Caprera henger sammen med den via en 600 meter lang steinfylling, Passo della Moneta, og du kan kjøre eller sykle over. De fem andre — Santo Stefano, Spargi, Budelli, Razzoli og Santa Maria — har ingen fast bosetting og ingen fergeforbindelse. Dit kommer du bare med båt.
Selve byen La Maddalena har rundt 10 000 innbyggere og var i over hundre år en militærby. Italiensk marine holdt til her, og fra 1972 til 2008 lå det en amerikansk ubåtbase på Santo Stefano. Da den ble lagt ned, mistet øya en stor del av inntekten sin på kort tid, og det merkes fortsatt: byen har flere tomme bygg og en tydeligere hverdagskarakter enn feriestedene på fastlandssiden.
Den rosa stranden du ikke får gå på
Spiaggia Rosa ligger i Cala di Roto på sørøstsiden av Budelli, og den er den enkeltopplysningen folk oftest kommer hit med. Sanden er lys rosa, ikke i et fotofilter, men på ordentlig.
Den har vært stengt siden 1994, da nasjonalparken ble opprettet og bukta lagt i sone A, den strengeste kategorien. Det er forbudt å gå i land, å oppholde seg på sanden og å bade i bukta. Båter kan nærme seg i sakte fart og må stanse ved bøyene som ligger rundt 70 meter fra stranden. Brudd på forbudet er en administrativ overtredelse med gebyr, og det håndheves — det har vært flere saker mot besøkende som gikk i land for å ta bilder.
Grunnen til stengningen er banal og alvorlig på samme tid: folk tok med seg sanden. Gjennom sytti- og åttitallet forsvant den rosa sanden i lommer, flasker og bagasje, og fargen ble tydelig svakere. Stranden er ikke stengt fordi den er skjør av natur, men fordi den ble tømt.
Advarsel. Det er forbudt å ta med seg sand, småstein og skjell fra Sardinia. Regional lov 16/2017 setter gebyret til mellom 500 og 3 000 euro, og kontrollen foregår i sikkerhetskontrollen på flyplassene. Rundt Budelli kommer forbudet mot å gå i land i tillegg, med egne sanksjoner fra nasjonalparken.
Hvorfor er sanden rosa?
Fargen kommer fra et encellet dyr. Miniacina miniacea er en foraminifer som lever på undersjøiske enger av sjøgresset Posidonia oceanica og bygger seg et lite kalkskall i rosa. Når dyret dør, faller skallet til bunns, brytes ned av bølgene og føres inn i bukta av strømmene. Sanden på Spiaggia Rosa er altså ikke farget sand, men knuste skall lagt oppå vanlig lys strandsand.
Det forklarer også hvorfor stranden ikke tåler bruk. Skallfragmentene er sprø, de males ned til støv under føtter, og de erstattes bare i den takten sjøgressengene utenfor produserer nye. Ta bort engene, og fargen forsvinner. Derfor er også ankring forbudt i store deler av parken: et anker som graver seg ned i en posidonia-eng, river opp planter som bruker tiår på å komme tilbake.
Caprera: Garibaldis siste hjem
Caprera er den grønneste av øyene, dekket av furuskog plantet på 1900-tallet, og den har en historie som gjør den til noe mer enn en badeøy. Giuseppe Garibaldi kjøpte en del av øya i 1855, bygget seg gård her og trakk seg tilbake til den mellom felttogene. Han døde på Caprera 2. juni 1882, og huset står slik han forlot det: sengen, klokken som ble stanset i dødsøyeblikket, rullestolen, arbeidsrommet.
Anlegget heter Compendio Garibaldino og er statlig museum. Det er ikke stort, det tar en time, og det er den beste innføringen i italiensk samlingshistorie du kan få uten å lese en bok — nettopp fordi det er så konkret. Resten av Caprera er naturreservat med merkede stier, og du kan kjøre dit over steinfyllingen fra La Maddalena.
Cala Coticcio og buktene med adgangskontroll
Cala Coticcio på østsiden av Caprera er den vakreste bukta i arkipelet du faktisk kan gå til, og den er strengt regulert. Adgang skjer bare i følge med sertifisert naturguide, i faste puljer, med maksimalt 60 personer per dag fordelt på fire avganger. Prisen i 2026 er 3 euro i inngang pluss 25 euro per person til guiden. Nabobukta Cala Brigantina har tilsvarende ordning.
Systemet er ikke laget for å plage besøkende. Stien ned var i ferd med å bli slitt i stykker av flere hundre mennesker om dagen, og alternativet til kvoter var å stenge helt, slik det ble gjort på Budelli. Bestill i god tid: plassene i juli og august tas raskt, og du booker gjennom en av guidene parken har godkjent, ikke i en billettluke på stedet.
Er en organisert båttur verdt pengene?
For de fleste er svaret ja, og det er den ene utflukten vi anbefaler uten forbehold på denne kysten. Dagsturene går fra Palau, Cannigione, Baja Sardinia og Santa Teresa, tar som regel hele dagen, og innebærer stopp for bading ved Spargi, Santa Maria og i det grunne farvannet mellom Budelli, Razzoli og Santa Maria som kalles Porto Madonna. Lunsj om bord er ofte inkludert.
Innvendingene er reelle. Store båter tar over hundre passasjerer, spiller musikk og legger seg på de samme tre ankringsplassene som alle andre. Vil du ha noe annet, koster en liten båt med tolv plasser vesentlig mer, men gir en helt annen dag. Uansett bør du bestille dagen før i høysesongen, og du bør regne med at turen avlyses ved sterk vind — det skjer ofte om våren og høsten. Hvordan slike turer prises ellers i landet og hvor de er verdt pengene, har vi gått gjennom i oversikten over båtturer i Italia.
Tips. Vil du styre dagen selv, kan du leie en liten båt uten båtførerbevis i Palau eller La Maddalena. Da må du sette deg inn i sonekartet for parken før du legger fra kai: ankring er forbudt i store områder, og enkelte farvann krever et eget navigasjonsgebyr som betales på forhånd.
Fergen fra Palau, med eller uten bil
Fergen fra Palau til La Maddalena tar 15 til 20 minutter og går flere ganger i timen store deler av døgnet. Du kan ta med bil, og det er greit hvis du skal utforske La Maddalena og Caprera på egen hånd. Skal du bare inn til byen og videre på båttur, la bilen stå i Palau — parkeringen i havna er enklere enn å lete etter plass på øya.
Palau ligger 40 kilometer fra Olbia, drøyt tre kvarter med bil, og 25 kilometer fra Santa Teresa Gallura. Kommer du fra Costa Smeralda, er det en halvtime. Uten bil er du henvist til de få bussene i Gallura, og de går ikke ofte nok til å bygge en dag rundt. Hva bilholdet på øya innebærer, står i gjennomgangen av leiebil i Italia, og hvordan du kommer deg til Sardinia i det hele tatt, i regnestykket om ferge eller fly til Sardinia.
En kort sesong, og hva som skjer utenfor den
Sesongen er kort. Båtturene går fra mai til begynnelsen av oktober, og utenfor den perioden er arkipelet praktisk talt utilgjengelig for besøkende uten egen båt. Juni og september er de beste månedene: vannet er varmt nok, og båtene er ikke fulle. Måned for måned står badetemperaturene i gjennomgangen av badetemperatur i Italia.
Det som skuffer folk, er nesten alltid det samme. Man kommer for den rosa stranden og får se den på tre hundre meters avstand fra en båt med åtti andre. Vet du det på forhånd, er turen fortsatt verdt det — vannet mellom øyene er det klareste på hele Sardinia, og buktene på Spargi og Santa Maria er like fine som Budelli, bare uten sperringene. Kommer du for å krysse av en strand du har sett på bilder, blir du sittende og se på en snor med bøyer. Hvordan buktene her står seg mot resten av landet, står i oversikten over Italias beste strender, og hvilken kyst på øya som passer til hva slags ferie, i gjennomgangen av hvor du bør bo på Sardinia.