Alghero er en by på nordvestkysten av Sardinia der gateskiltene står på to språk: italiensk og katalansk. Rundt en femdel av innbyggerne snakker fortsatt alguerès, en egen variant av katalansk, og språket har offisiell status som minoritetsspråk. Grunnen ligger i 1354, og den er ikke hyggelig.
Byen har drøyt 41 000 innbyggere, ligger bak en bymur som går rett ned i sjøen, og er den av de sardiske byene som er lettest å komme til og lettest å bo i for en som er her første gang. Flyplassen ligger ti kilometer unna, gamlebyen er liten og flat, det finnes strender i gangavstand, og byen lever hele året — ikke bare i ti uker om sommeren.
Hvorfor snakker de katalansk i Alghero?
Alghero ble grunnlagt av den genovesiske Doria-familien og lå lenge i strid mellom Genova og Kronen Aragón. I 1353 vant aragoneserne et sjøslag i bukta ved Porto Conte, byen skiftet hender flere ganger, og 22. juni 1354 gikk kong Peter IV av Aragón i land med en hær og beleiret den. Beleiringen førte ikke fram militært, men 16. november samme år fikk han likevel kontrollen gjennom en fredsavtale.
Det som skjedde etterpå, er hele forklaringen. Den opprinnelige sardisk-liguriske befolkningen ble deportert og erstattet av katalanske kolonister, som fikk særlige privilegier av kronen for å flytte hit. Byen ble en katalansk enklave på en sardisk øy, og i flere hundre år hadde bare katalansktalende borgerrett. Først i 1495 tillot Ferdinand den katolske at også andre kunne bli borgere, og da kom sardere, korsikanere og liguriere inn i byen.
Språket overlevde. I dag er alguerès anerkjent som minoritetsspråk både av den italienske staten og av regionen Sardinia, det undervises i skolen, og regionregjeringen i Catalonia har en egen representasjon i byen. Du hører det på markedet og blant eldre, og du ser det på skiltene overalt.
Visste du? Sardisk — sardu — er ikke en italiensk dialekt, men et eget romansk språk, like selvstendig som italiensk og spansk. Det snakkes over hele øya utenom Alghero, i Gallura og på et par småøyer, som har sine egne varianter. Alghero har altså to minoritetsspråk rundt seg, ikke ett. Reiseordene du faktisk trenger, ligger i italiensk for reisende.
Bymuren mot havet
Det du kommer til å huske fra Alghero, er bastionene. De spanske festningsverkene fra 1500-tallet ligger som en bred promenade oppe på muren, med sjøen rett under og Capo Caccia i horisonten mot vest. Bastioni Marco Polo, Cristoforo Colombo og Magellano går i ett, og hele strekningen er offentlig og gratis.
Gå den om kvelden. Solen går ned rett i havet herfra, og hele byen møter opp for å se på det — det er en av de få stedene i Italia der solnedgangen er et sosialt arrangement snarere enn et fotomotiv. Tårnene i muren, blant dem Torre di Porta Terra og Torre di San Giovanni, kan besøkes og gir høyde over gamlebyen.
Gamlebyen innenfor
Innenfor muren er gatene smale, brolagte og tettpakket med restauranter. Katedralen Santa Maria har et klokketårn i katalansk gotikk, og kirken San Francesco har et interiør i samme stil med en klostergård i sandstein ved siden av. Det er ikke store severdigheter, og du ser dem på en formiddag. Det som gjør gamlebyen verdt tiden, er at den fortsatt er bebodd: klesvasken henger mellom husene, og folk sitter utenfor dørene om kvelden i gater som er for smale til biler.
Kysten her heter Riviera del Corallo etter den røde korallen som fiskes i bukta, og en korallgren står i byvåpenet. Smykkebutikkene i gamlebyen selger den, og prisforskjellen mellom ekte sardisk korall og importert eller farget vare er stor. Be om dokumentasjon hvis du kjøper noe dyrt.
Capo Caccia og Neptuns grotte
Vest for byen stikker Capo Caccia ut i havet som en kalksteinsvegg på over hundre meter. Nede ved vannlinjen ligger Grotta di Nettuno, en stor drypsteinsgrotte med en innsjø og guidet omvisning.
Du kommer dit på to måter. Båten går fra havna i Alghero og bruker rundt førti minutter hver vei, med utsikt til klippene på veien — den avlyses ved bølger, og det skjer ofte. Alternativet er å kjøre til toppen av kapet og gå ned Escala del Cabirol, en trapp på over 650 trinn hugget inn i klippeveggen. Ned er greit. Opp igjen i sommervarme er en reell anstrengelse, og den bør du vurdere ærlig før du parkerer. Hva slike båtturer koster ellers i landet, viser båtturer i Italia.
Strendene rundt byen
Alghero er en av få sardiske byer med strand i gangavstand. Lido di San Giovanni begynner rett nord for havna og fortsetter i flere kilometer mot Fertilia som Spiaggia di Maria Pia, med fin sand og furuskog bak. Det er en helt brukbar bystrand og gratis over lange strekninger.
De fine buktene ligger lenger nord, mot Porto Conte: Le Bombarde og Lazzaretto er små, klare og fulle i august, og Mugoni ligger inne i den beskyttede bukta med rolig vann og passer best med barn. Porto Ferro nord for Capo Caccia har rødlig sand, åpent hav og bølger — en helt annen strand enn de andre.
Advarsel. Ta ikke med deg sand, skjell eller småstein hjem fra sardiske strender. Regional lov 16/2017 forbyr det, gebyret er fra 500 til 3 000 euro, og kontrollen gjøres blant annet i sikkerhetskontrollen på flyplassen i Alghero. Det gjelder også en liten flaske til vinduskarmen.
Er Alghero en god base første gang?
Det er den, og det er den beste anbefalingen vi kan gi til noen som skal til Sardinia for første gang og bare vil ha én base. Byen har det de fleste andre stedene mangler: du kan bo uten bil noen dager, spise ute til normale priser, gå på strand rett fra hotellet og likevel ha bil til dagsturer.
Begrensningen er geografisk. Fra Alghero er det 138 kilometer til Olbia og to timer, og 202 kilometer til Cagliari, altså drøyt tre timer. Du dekker altså nordvest godt, men ikke øya. Vil du se både Costa Smeralda i nordøst og sørkysten, holder ikke én base — hvordan de fire kystene ligger i forhold til hverandre, har vi regnet på i hvor du bør bo på Sardinia.
Bosa og kystveien sørover
Den beste dagsturen fra Alghero er de 45 kilometrene sørover til Bosa. Veien SP105 følger kysten i svinger med stup ned til havet, uten bebyggelse, og det er en av de fineste kjøreturene i Italia. Regn en time hver vei, og kjør den i dagslys — det er ingen belysning og ingen autovern på lange strekninger.
Bosa selv er en liten by ved elven Temo med hus i sterke farger opp en fjellside, et aragonsk slott på toppen og et gammelt garverikvarter langs elvebredden. Den er blant de peneste småbyene på øya — hvordan den plasserer seg blant landets øvrige, viser Italias vakreste landsbyer. Underveis kan du se gribber: kolonien av gåsegribb i klippene langs denne kysten er en av de siste i Italia.
Flyplassen ligger ti kilometer unna
Alghero-Fertilia lufthavn ligger ti kilometer fra byen, med buss inn på rundt tjue minutter. Det finnes ingen helårs direkterute fra Norge, så du bytter underveis. Kommer du med ferge, er nærmeste havn Porto Torres, 37 kilometer nord, med ruter fra Genova, Civitavecchia og Barcelona. Hvilket alternativ som lønner seg, avhenger av om du tar med egen bil — det har vi regnet på i ferge eller fly til Sardinia.
På øya trenger du bil til alt annet enn byen selv. Bussene mellom byene finnes, men de er få og trege, og de går ikke til buktene. Hva bilholdet i Italia innebærer, tar leiebil i Italia.
Byen og badesesongen følger ikke samme kalender
Alghero er best i mai, juni og september, men badesesongen ligger forskjøvet: vannet er varmt nok fra midten av juni til inn i oktober — måned for måned ligger tallene i badetemperatur i Italia. I motsetning til Costa Smeralda holder Alghero åpent hele året, og en helg her i mars fungerer fint hvis du ikke skal bade. Hvilke måneder som gir best balanse mellom vær og folkemengde, står i gjennomgangen av beste reisetid til Italia.
Innvendingen mot Alghero er at gamlebyen er blitt svært turistrettet. Hovedgatene er en sammenhengende rekke restauranter med menyer på fire språk og verter som står i døra, og prisene der ligger godt over det byen ellers tar. Gå to gater innover fra bastionene, eller ut av murene til nabolagene bak, så finner du steder som lever av folk som bor her. Hummer på katalansk vis, aragosta alla catalana, er byens signaturrett og prises deretter — hva de øvrige regionene byr på, forklarer italiensk mat region for region. Vil du kombinere nordvest med sørkysten, ligger Cagliari tre timer unna med motorvei det meste av veien.