Asinara er øya helt nordvest på Sardinia som var stengt for vanlige folk i over hundre år, først som fangekoloni og karantenestasjon, til slutt som høysikkerhetsfengsel. I dag er den nasjonalpark, og du kommer dit med den offentlige fergen fra Porto Torres eller med turbåt fra Stintino. Biler slipper ikke i land. Det du får, er en lang, tynn øy med ville esler, tomme fengselsbygg og strender uten en eneste bygning bak.
Porto Torres er havnebyen du reiser ut fra. De fleste kjenner den som fergehavnen der bilfergene fra fastlandet legger til, og som et sted å kjøre gjennom så fort som mulig. Den fortjener litt mer, særlig hvis du likevel skal ut til Asinara: byen har en av Sardinias viktigste romanske kirker og restene av en romersk koloni midt i sentrum. Denne siden tar for seg begge, og hvordan du får mest ut av en dag på øya.
Hva Asinara er i dag
Øya er lang og smal, bygget av fire lave fjellpartier bundet sammen av lave eid. Det høyeste punktet, Punta della Scomunica, er 408 meter over havet. Vestsiden faller rett i havet i klipper på opptil 200 meter. Østsiden mot golfen er lav og har strendene: Fornelli i sør, Cala Reale og Trabuccato på midten, Cala d'Oliva i nord.
Nasjonalparken dekker 5 190 hektar land og nesten 80 kilometer kystlinje, og et marint verneområde ligger rundt. Ifølge parken kommer over 100 000 besøkende i året. Det høres mye ut, men øya er stor og nesten alle besøker de samme tre-fire stedene, så det er lett å være alene et kvarter fra fergeleiet. Parken styres fra Porto Torres, og øya hører administrativt til samme kommune.
Fangekolonien, karantenen og supermaksfengselet
I 1885 vedtok det italienske parlamentet å bruke Asinara til en karantenestasjon for skip i Middelhavet og en jordbruksbasert fangekoloni. Befolkningen — sardiske gjetere og fiskerfamilier med røtter i Liguria — ble tvangsflyttet. En del av dem grunnla Stintino på odden rett over sundet, og det er grunnen til at landsbyen har en så nøyaktig fødselsdato.
Fangekolonien var organisert i rundt ti avdelinger spredt over øya, hver med sitt arbeid: husdyr, korn, vin. Karantenestasjonen tok imot skipsmannskaper mistenkt for kolera og andre epidemier, og var i drift til etter andre verdenskrig. Under første verdenskrig ble tusenvis av østerriksk-ungarske krigsfanger sendt hit etter en dødsmarsj gjennom Balkan; mange døde på øya, og beinhuset ved Campu Perdu fra 1936 er minnesmerket over dem. I 1943 ble slagskipet Roma senket av tyske fly i havet nord for øya, dagen etter at våpenhvilen mellom Italia og de allierte var kunngjort.
På 1970-tallet ble fengselet bygget om til et supercarcere, et høysikkerhetsfengsel for mafialedere, camorra-bosser, terrorister fra De røde brigader og sardiske banditter. Sommeren 1985 bodde dommerne Giovanni Falcone og Paolo Borsellino her med familiene i omtrent en måned, under beskyttelse, mens de forberedte maxiprosessen mot Cosa Nostra — et vendepunkt for mafiaen som fortsatt merkes på Sicilia. Fengselet ble avviklet gradvis, og nasjonalparken ble vedtatt i 1997, med de formelle forskriftene på plass i 2002.
Hvordan kommer du deg ut til øya?
Det finnes to måter. Den offentlige fergen går fra Molo Segni i Porto Torres til Cala Reale, midt på øyas østside. Den drives av rederiet Delcomar som en del av det offentlige sambandet, og rutetabellen følger tre sesonger:
- 1. oktober–30. april: bare mandag, onsdag og fredag, avgang fra Porto Torres 8.30 og 15.30, tilbake fra øya 10.00 og 17.00.
- 1. mai–21. juli og september: hver dag, morgenavgang 8.30 og ettermiddagsavgang 16.30, tilbake 10.00 og 18.00.
- 22. juli–31. august: hver dag, tre avganger: 8.15, 11.30 og 16.30, tilbake 9.45, 13.00 og 18.00.
Rederiet oppgir 10 euro enveis og 15 tur-retur fra oktober til mai, og 12 og 18 euro fra juni til september (prisene som gjelder høsten 2026). Barn 4–12 år og over 70 betaler halv pris, barn til og med tre år reiser gratis, og sykkel koster et par euro ekstra. Vil du ha en hel dag på øya, er morgenfergen og siste ferge tilbake den eneste fornuftige kombinasjonen.
Den andre måten er turbåt eller organisert tur fra Stintino, som gjerne kombinerer båtturen med jeep eller et lite turisttog på øya. Parken anbefaler å reise med autoriserte operatører og fører selv listen over dem. Kommer du til Sardinia med egen bil, er Porto Torres den naturlige havnen: fergene fra fastlandet går hit fra Genova og Civitavecchia, og fra Barcelona, og du kan ta Asinara-fergen fra samme kai dagen etter.
Advarsel. Utenfor høysesongen er det to avganger tilbake om dagen, og fra oktober til april går fergen bare tre dager i uka. Misser du den siste båten, er det lite å gjøre — det finnes bare ett overnattingssted på øya. Sjekk rutetabellen samme morgen; ved sterk østavind er det ifølge parken vanskelig å legge til.
Hvordan kommer du deg rundt på øya uten bil?
Private motorkjøretøy får ikke gå i land uten særskilt tillatelse fra parken, men elbiler og sykler kan tas med på fergen. På øya kan du leie sykkel eller elbil, eller bli med på guidet tur med minibuss, terrengbil eller det lille turisttoget. Fra Cala Reale til Cala d'Oliva i nord er det en lang dagsetappe på sykkel i kupert terreng, og elsykkel er verdt merprisen. Er du vant til sykling i Italia på asfalt, merk at mye av øya er grus.
Parken fraråder lange fotturer i juli og august. Det er nesten ingen skygge, vannkilder mangler, og øya er blant de tørreste delene av Sardinia. Gå om våren eller høsten, når blomstringen er i gang og temperaturen lar seg leve med, og ta med mer vann enn du tror — rådene om sol og varme gjelder her mer enn de fleste steder.
Eslene, sonene og reglene
Navnet betyr trolig ikke «eselsøya», men eslene har tatt det til seg. Øya har en bestand av ville esler, deriblant de lyse albinoeslene som har blitt symbolet på parken, og de beveger seg fritt over hele øya. De er ikke kjæledyr. Det er forbudt å mate eller forstyrre dem, og det samme gjelder alt annet vilt.
Parken er delt i soner. Sone A er helt stengt for publikum og omfatter blant annet Cala Sant'Andrea, Cala di Scombro og området ved fyret på Punta dello Scorno i nord. Sone B er det meste av øya, der du kan ferdes så lenge du ikke gjør skade. Sone C og D er de gamle fengselsområdene og landsbyene Cala Reale og Cala d'Oliva. Hunder og katter er bare tillatt i sone D. Røyking er forbudt overalt unntatt på de asfalterte områdene i Fornelli, Cala Reale og Cala d'Oliva, og droner er forbudt for fritidsbruk — parken gir bare tillatelse til forskning og offentlige formål. Reglene for droner i Italia er strenge fra før, og i en nasjonalpark er det i praksis nei.
Det er servering i Fornelli, Cala Reale og Cala d'Oliva, men ikke stort mer. Legevakt finnes bare om sommeren. Ta med det du trenger av medisiner.
Strendene og havet rundt
De fineste badeplassene ligger på østsiden: Cala Sabina, med adgangsbegrensning, og strendene ved Fornelli, La Reale og Trabuccato. Det marine verneområdet gjør at sikten under vann er blant de beste i Nord-Sardinia, og dykking og snorkling skjer med operatører som har parkens tillatelse. Snorkling fra land går fint ved strendene i sone B.
Seiler du selv, kan du legge deg i bøyefeltene parken driver langs østsiden fra Fornelli til Cala d'Oliva. Ankring fritt er ikke tillatt overalt, og noen soner er stengt også for båter.
Porto Torres: mer enn en fergehavn?
Ja, men ikke mye mer. Byen har vokst rundt en industrihavn og en petrokjemisk sone, og det er det første du ser. Inne i byen ligger likevel to ting som er verdt en time eller to.
Basilica di San Gavino er en romansk kirke i stein fra 1000-tallet, med apsis i begge ender — et særtrekk som gjør den uvanlig blant italienske kirker. Den er viet til tre lokale martyrer fra romertiden og er et av de eldste og største romanske byggene på øya. Nede ved havnen ligger restene av Turris Libisonis, den romerske kolonien byen vokste ut av, med badeanlegg og en romersk bro som fortsatt står. Parken har for øvrig hovedkontoret sitt i Via Ponte Romano, oppkalt etter nettopp den.
Skal du overnatte, er Porto Torres billigere enn Alghero og Stintino, men det er en praktisk løsning snarere enn et feriested. Castelsardo lenger øst og Sassari inne i landet er begge under en halvtime unna og har mer å by på om kvelden.
Tips. Er du på Sardinia mellom oktober og april, legg Asinara-turen til en mandag, onsdag eller fredag og sjekk været dagen før. En stille høstdag med fergen klokken 8.30 og hjemreise 17.00 gir deg nesten hele øya for deg selv.