Sassari er Sardinias nest største by og den største i nord, en universitets- og handelsby en halvtimes kjøring inn i landet fra Porto Torres. Den er ikke et feriested, og den later heller ikke som den er det. Det er nettopp grunnen til å dra: her ser du en sardisk by som lever av seg selv, med gamleby, barokk domkirke, et av øyas beste arkeologiske museer og to av de største folkefestene på Sardinia.
De fleste som kjører forbi, har Alghero eller Stintino som base og ser Sassari bare som en avkjøring på hovedveien. En halv dag holder for å forstå byen, og en kveld i august eller en søndag i mai kan bli det du husker best fra hele turen. Byen ligger på et platå over jordbrukslandet Nurra, og avstanden til kysten gjør at den nesten ikke har badeturisme — det merkes på prisene og på stemningen.
Hva skiller Sassari fra Cagliari?
Cagliari er hovedstad, havneby og administrasjonssentrum, med spansk og piemontesisk preg. Sassari har vært rivalen i nord i snart tusen år, og den har en helt annen historie. På 1200-tallet var den en fri kommune i allianse med Pisa og senere Genova, med egne lover nedskrevet i byens statutter mot slutten av århundret. Den toskanske og liguriske påvirkningen sitter fortsatt i språket: sassarese, dialekten i byen, ligner mer på korsikansk og gammeltoskansk enn på sardisk, og folk fra innlandet forstår den ikke uten videre. Få steder viser bedre hvor lite de italienske dialektene følger regiongrensene: en halvtimes kjøring skiller to språk.
Byen er også stolt av å ha fostret mye av Italias politiske elite etter krigen. To presidenter, Antonio Segni og Francesco Cossiga, og kommunistlederen Enrico Berlinguer vokste alle opp her. Universitetet er gammelt, studentene er mange, og det gir en ung by med barer og billig mat i gatene rundt Corso Vittorio Emanuele. Sammenlignet med Cagliari er Sassari mindre, mindre pyntet og mindre forberedt på turister. Det er både fordelen og ulempen.
Gamlebyen, Corso og Piazza d'Italia
Den gamle bykjernen er bygget langs en lang hovedgate, Corso Vittorio Emanuele II, som går nedover fra området ved den store plassen Piazza d'Italia mot de eldste kvartalene. Piazza d'Italia er 1800-tallets Sassari: en stor, åpen plass med kong Vittorio Emanuele II på sokkel i midten og det nyklassiske provinspalasset på den ene siden. Den er byens stue, og om kvelden fylles benkene.
Går du nedover Corso, blir byen eldre og mer slitt for hvert kvartal. Her ligger fasader fra gotikk og katalansk senmiddelalder side om side med butikklokaler som har stått tomme i årevis. Det er ikke pent overalt, og deler av gamlebyen har sosiale problemer man ikke ser i Alghero. På dagtid er det trygt å gå, men det er en levende by og ikke et kulissemuseum.
Duomo di San Nicola og Fontana di Rosello
Domkirken San Nicola er Sassaris tydeligste severdighet. Fasaden er en overdådig spansk-kolonial barokk fra rundt 1700, med søyler, nisjer og statuer i flere lag, satt foran en eldre gotisk kirke. Den er et av de få virkelig barokke byggene på Sardinia, og den er verdt omveien selv for den som har sett nok kirker. Målt mot de store katedralene på fastlandet er den liten, men fasaden kan måle seg med mye.
Nedenfor gamlebyen, i en dal ved den gamle bymuren, står Fontana di Rosello, en renessansefontene i hvit og grønn marmor fra begynnelsen av 1600-tallet. Den var byens viktigste vannkilde i århundrer, og vannbærerne fraktet vannet herfra opp i byen på esler. Den er liten, og den ligger ikke på vei til noe annet, men den er det eldste bildet på byens identitet.
Museo Sanna og forhistorien rundt byen
Det nasjonale arkeologiske museet Giovanni Antonio Sanna er det beste stedet i Nord-Sardinia for å forstå øyas forhistorie. Samlingene går fra steinalderen gjennom nuraghe-kulturen til romertid, med bronsefigurer, keramikk og funn fra de store anleggene i nord. Det har også en etnografisk del med tradisjonelle drakter og smykker. Det er statlig, så nordmenn mellom 18 og 24 får som regel den reduserte billetten mot legitimasjon, og under 18 er det gratis. Har du sett anleggene ute i landskapet, gir museet forklaringen; har du ikke, gir det deg grunnen til å dra. De store nuraghene ligger stort sett sør for byen, langs hovedveien mot Cagliari.
Utenfor byen, langs veien mot Porto Torres, ligger Monte d'Accoddi, et forhistorisk alteranlegg fra sen steinalder og kobberalder. Det er en stor, trinnet terrasse med rampe opp, og formen får mange til å tenke på en mesopotamisk ziggurat. Det er ikke funnet noe tilsvarende ellers i Vest-Middelhavet, og anlegget er eldre enn nuraghene. Den tar en halvtime, og den er best sent på dagen.
Når bør du være i Sassari?
Kom 14. august eller på en søndag i slutten av mai, hvis du kan. Disse to dagene er grunnen til at mange sardere reiser til Sassari, og de er det motsatte av festivaler arrangert for turister.
I Candelieri, eller Faradda di li Candareri på sassarese, er byens løfte til Jomfru Maria fra pestårene. Hver 14. august bærer tretten gremi — de gamle laugene for håndverkere, bønder og andre yrker — hver sin enorme trestøtte gjennom byen. Hver kandelaber kan veie opptil fire hundre kilo og bæres av åtte mann, som danser den nedover gatene til trommer og fløyter. Laugene går i fast rekkefølge, de yngste først, og ferden slutter ved kirken Santa Maria di Betlem. Festen ble i 2013 tatt opp på UNESCOs liste over immateriell kulturarv, sammen med lignende bærefester i Viterbo, Palmi og Nola. Den faller dagen før ferragosto, så resten av Italia har fri samtidig.
La Cavalcata Sarda holdes nest siste søndag i mai. Da kommer drakt- og musikkgrupper fra nesten hele øya — 67 grupper ifølge byens turistkontor — og går i prosesjon gjennom sentrum, fulgt av ryttere i par og om ettermiddagen ridekunster på hesteryggen. Den er verdslig, ikke religiøs, og den beste anledningen på hele Sardinia til å se den enorme variasjonen i draktene fra landsby til landsby.
Tips. Til begge festene blir byen full. Bor du i Alghero eller Stintino, kjør inn tidlig og parker i utkanten; sentrum stenges for trafikk. Overnatting i selve Sassari på disse datoene må bestilles lenge før.
Mat i Sassari: fainè og en hel kjøkkenkultur for seg
Sassari har sine egne retter, og flere av dem vitner om den genovesiske fortiden. Den mest kjente er fainè, en tynn, sprø pannekake av kikertmel bakt i vedovn — den samme som farinata i Liguria, men gjerne med løk, pølse eller ansjos på toppen. Den selges i egne fainè-steder som bare åpner om kvelden og helst om vinteren.
Ellers er byens kjøkken innmat og kjøtt. Sniglene (monzette) er en lokal favoritt, og grillet innmat har lang tradisjon. Det er ikke mat for alle, men den er ekte. Fjellbygdenes sardinske mat med pecorino, flatbrød og helstekt gris er en annen verden; i Sassari spiser du bymat med ligurisk aksent.
Hvordan kommer du deg til Sassari?
Sassari ligger ved SS131, hovedveien gjennom øya fra Cagliari til Porto Torres. Med bil er det en snau halvtime til Castelsardo og til fergehavnen i Porto Torres, og rundt tre kvarter fra flyplassen i Alghero. Byen har togforbindelse med Cagliari og busser til hele nordvest. Inne i byen går det en kort bybane fra stasjonen.
Parker utenfor gamlebyen; sentrum har begrenset trafikk og få plasser, og stripenes farge forteller hva du betaler. Leier du bil på Sardinia, får du mest ut av byen som stopp på vei mellom kysten og innlandet, gjerne kombinert med Monte d'Accoddi og en kveld i Alghero.
Strendene som hører til Sassari
Kommunen er stor og når helt ut til kysten. Platamona er byens egen strand, lang og grunn mot nord, med strandanlegg og lite sjarm. Mye bedre er nordvestkysten i Nurra: Porto Ferro med rødlig sand og mye vind, og den gamle gruvelandsbyen Argentiera, der det ble utvunnet sølvholdig bly og sink. Gruvebebyggelsen ved havet er delvis restaurert, og vaskeriet ved sjøen er et av de fineste industribyggene på Sardinia. Fra Sassari er det også kort vei til Asinara, øya som ligger rett nord for Stintino-halvøya.
Det byen har som kystlandsbyene mangler, er helårsdrift. Når Stintino og store deler av Alghero stenger etter oktober, holder butikkene, kafeene og restaurantene i Sassari åpent som vanlig, fordi de lever av studenter og fastboende og ikke av sesongen. Er du på Sardinia om vinteren, er dette byen i nord der det fortsatt er liv om kvelden.
Byen passer best som en del av en uke i nordvest, ikke som base for en strandferie. Én natt, en kveld i gatene rundt Corso og et besøk på Museo Sanna er nok for de fleste — men ligger turen din i midten av august, planlegg dagen rundt Candelieri.