Stintino er en liten fiskerlandsby helt nordvest på Sardinia, og La Pelosa er stranden tre og en halv kilometer lenger ut på odden. Stranden er grunn, hvit og turkis, og den er så populær at kommunen har innført billett: fra 15. mai til 15. oktober 2026 slipper 1 500 personer inn om dagen, mot 3,50 euro per person, bestilt på forhånd. Og du må ha en matte under håndkleet — ikke la den ligge igjen hjemme.
Det siste punktet er verdt å stoppe ved, fordi det ofte gjengis feil. Kommunen krever en matte mellom håndkleet og sanden, nettopp for at sanden ikke skal følge med håndkleet når du rister det. Resten av denne siden handler om hvordan bestillingen faktisk virker, hva landsbyen er verdt utenom stranden, og om La Pelosa er bryet verdt når alternativene ligger få minutter unna.
Hvorfor La Pelosa har adgangsbegrensning
La Pelosa ligger i le av Isola Piana, en lav, flat holme rett ut for stranden, og bak den igjen ligger Asinara. Holmene bryter bølgene fra åpent hav, og derfor er vannet stille og bare ankeldypt i flere titalls meter ut, selv når mistralen blåser. Det er dette som gir fargene på bildene, og det er det som gjør stranden til en av de best egnede på øya for små barn.
Prisen for populariteten var at stranden ble slitt ned. Sanden er fin som mel, og den forsvant bokstavelig talt med badegjestene — i håndklær, i bagger, i sko. Klitten bak stranden ble tråkket i stykker. Kommunen svarte med gangbaner i tre, sperrer mot klitten, et eget reglement for stranden og etter hvert et fast tak på antall besøkende. Ordningen administreres av et kooperativ på vegne av Comune di Stintino, og den eneste autoriserte salgskanalen er kommunens bestillingsside spiaggialapelosa.it. Kommunen advarer selv mot falske nettsteder som selger plasser.
Slik bestiller du plass på stranden i 2026
Ordningen er bygget på to kvoter som til sammen gir 1 500 plasser per dag i perioden 15. mai–15. oktober 2026:
- 500 plasser kan bestilles når som helst, for én til 31 sammenhengende dager. Har du faste feriedatoer, er dette kvoten du skal bruke.
- 1 000 plasser åpnes for salg to dager i forveien, klokken 9.00. Skal du til stranden på torsdag, bestiller du altså tirsdag morgen. En del av disse plassene går først til overnattingssteder i kommunen, som får kjøpe mellom midnatt og ni; det de ikke kjøper, slippes til alle andre klokken ni.
Prisen er 3,50 euro per person per dag (2026), betalt med kort på nettet. Hver bestilling kan omfatte høyst fire personer, og hver bruker kan bare legge inn én bestilling per dag. Barn som ikke har fylt tolv år, skal ikke registreres. Når du har bekreftet, holdes plassene i 30 minutter mens du betaler; går fristen ut, faller bestillingen bort.
Du får en QR-kode som vises ved infopunktet eller ved en av gangbanene ned til stranden. Kontrollen foregår hver dag mellom 8.00 og 18.00. Kommer du etter seks om kvelden, står ingen i porten.
Advarsel. Klokken ni om morgenen er det kø. Kommunen bruker en virtuell venteplass, og å komme inn i køen garanterer ikke en plass — i juli og august kan dagskvoten være borte på minutter. En familie på fem må dessuten dele seg på to bestillinger fra to ulike brukere, siden grensen er fire per bestilling. Bestill fra langtidskvoten så snart du vet datoene.
Hvilke regler gjelder når du er inne?
Reglene står på kommunens skilt og på bestillingssiden, og de håndheves. Du må ha en matte (stuoia) under badehåndkleet, du skal skylle sand av føttene og utstyret før du går, og det er forbudt å ta med sand, stein eller skjell. Røyking er bare lov på anviste steder. Hunder er ikke tillatt, gatesalg heller ikke, og du skal ikke bruke såpe eller andre vaskemidler i sjøen.
Mattepåbudet er det folk oftest går glipp av. En enkel strå- eller plastmatte fra en hvilken som helst strandbutikk holder, og butikkene i Stintino har dem. Forbudet mot å ta med sand er dessuten ikke bare kommunens: regional lov 16/2017 gir gebyr på 500–3 000 euro for sand, stein og skjell fra Sardinias strender, og det er sikkerhetskontrollen på flyplassen som oftest tar folk.
Litt over halvparten av stranden er fri strand. Resten er et utleid strandanlegg med solsenger og parasoller, og hvordan prisene og reglene for slike anlegg fungerer i Italia generelt, forklarer slik fungerer en italiensk strand. Selve billetten til La Pelosa gir bare adgang — solseng kommer i tillegg.
Er La Pelosa verdt det?
For barnefamilier, ja. Det er få steder på Sardinia der en fireåring kan gå femti meter ut og fortsatt ha vann til knærne, i krystallklart vann og uten bølger. For små barn er det grunne, stille vannet hele poenget, og det er derfor La Pelosa står høyt blant de mest barnevennlige strendene i Italia.
For voksne som vil svømme, er svaret mer forbeholdent. Stranden er smal, 1 500 mennesker fyller den, og vannet blir ikke dypt nok til å svømme ordentlig før et godt stykke ut. Midt på dagen i august er det trangt. Kommunen sier selv rett ut at stranden er ekstremt full i juli og august, og at den bør ses i lavsesongen. Vi er enige: kom i juni eller september, gjerne tidlig om morgenen eller etter fem, og du ser den slik bildene viser den.
Vil du ha fargene uten trengselen, ligger den lille nabostranden La Pelosetta rett ved siden av, og på østsiden av odden ligger Le Saline og Ezzi Mannu, med hvite, runde småstein og langt mer plass. Kysten fra Alghero og nordover har mange slike alternativer, og blant Sardinias strender er det nordvest som har de roligste buktene når mistralen står på.
Tårnene på odden: Torre della Pelosa og Capo Falcone
Tårnet du ser på holmen ved stranden, er Torre della Pelosa, et sarasensk vakttårn bygget i 1578 for å kontrollere innseilingen til golfen. Du kan gå bort til det over steinene etter Pelosetta.
Over stranden reiser Capo Falcone seg i mørk skifer, med Torre del Falcone fra 1537 på toppen. Det går en grusvei opp, og den kan sykles. Fra toppen, rundt 200 meter over havet, ser du begge sider av odden på én gang: de bratte klippene mot vest, som lokalt heter «havet utenfor», og den stille golfen mot øst, «havet innenfor». Det er den beste utsikten i hele området, og den er gratis. Gå opp sent på ettermiddagen, når sola står over Asinara.
Stintino: landsbyen folk kjører forbi
De fleste parkerer ved stranden og kjører hjem igjen uten å se selve Stintino. Det er synd. Landsbyen har en uvanlig presis fødselsdato, 14. august 1885. Den dagen bestemte den italienske staten å gjøre Asinara til fangekoloni og karantenestasjon, og de 45 familiene som bodde på øya, måtte flytte. De slo seg ned på en smal landtunge mellom to naturhavner, Porto Vecchio og Porto Nuovo, og bygde Stintino fra bunnen av.
Familiene var fiskere, mange med røtter i Liguria og på Ponza, og landsbyen levde av tunfisk og hummer. Tonnara — tunfiskanlegget med faste nett der fisken ble fanget på vandringen om våren — var i drift til 1970-tallet. I dag forklarer tunfiskmuseet, Museo della Tonnara, den gamle fangsten, mattanza, bedre enn noen skiltplate. Om kvelden er havnepromenaden rolig, og restaurantene lever av det båtene i havna tar inn. Les menyen med vekt i tankene: fisk og skalldyr prises ofte per hekto, og en hel fisk til to kan koste mer enn resten av måltidet.
Hvordan kommer du deg til Stintino?
Nærmeste flyplass er Alghero-Fertilia, og derfra er det under en times kjøring; av Sardinias tre flyplasser er det den eneste som ligger nær nok til at det lønner seg å fly hit fremfor til Olbia. Fra Sassari og fergehavnen i Porto Torres går veien vestover gjennom flatt jordbruksland. Du klarer deg best med bil, både fordi bussforbindelsene er glisne utenfor sesong og fordi strendene på østsiden av odden ligger spredt. En leiebil hentet på flyplassen er den enkleste løsningen for en uke i nordvest.
Ved La Pelosa er det parkering noen meter fra stranden, og om sommeren går det skyttelbuss mellom landsbyen og stranden. Strekningen er også grei å sykle. Billetten til stranden og parkeringen er to ulike ting; den ene gir deg ikke den andre.
Tips. Bor du i Stintino og ikke i Alghero, sparer du kjøringen frem og tilbake og kan gå ned til stranden etter at kontrollen stenger klokken seks. Da har du vannet nesten for deg selv, uten billett, og lyset er det beste på dagen.
Asinara og dagen etter stranden
Stintino er den ene av to havner der du kommer deg over til Asinara, nasjonalparken rett nord for odden. Herfra går turbåtene til øya, mens den offentlige fergen går fra Porto Torres. Asinara er stor nok til en hel dag, med ville esler, en nedlagt fangeleir og strender uten bebyggelse, og den krever mer planlegging enn La Pelosa: deler av øya er helt stengt, og du kommer ikke rundt uten sykkel, elbil eller guidet tur.
Ellers ligger Stintino godt til for en uke i nordvest. Byen Alghero er en snau time sørover, og vil du se et byliv uten turisme, er Sassari like nær. Valget av base på Sardinia handler her om hva du vil gå til fots: Alghero for førstegangsbesøkende, Stintino for dem som vil ha stranden på gangavstand og kan leve med en landsby som nesten stenger om vinteren.