Castelsardo er en borgby på nordkysten av Sardinia, bygget på en klippe som stikker ut i havet. Husene ligger i konsentriske ringer opp mot borgen på toppen, gatene er trapper, og hele byen er så bratt at det ikke går an å kjøre inn i den. Under kysten ligger et par tusen år eldre historie, og i portrommene sitter det fortsatt folk og fletter kurver for hånd.
Byen har rundt 5 700 innbyggere og ligger midtveis mellom Porto Torres og Gallura, med Sassari en snau halvtime inn i landet. Den er en av de få stedene på Sardinia som fungerer like godt i mars som i august, og en av enda færre der håndverket i butikkene faktisk lages på stedet.
Borgen, klippen og byen under
Castelsardo er anlagt for forsvar, og det ser du på alt. Klippen stiger drøyt hundre meter rett opp fra sjøen på tre sider, borgen sitter på toppen, og bebyggelsen ligger i ringer nedover mot en mur. Det finnes én vei inn og opp, og resten er trapper.
Selve borgen ble reist i 1102 og er i dag delvis ruin, delvis restaurert. Inne i den ligger byens museum, og fra murkronen ser du hele Golfo dell'Asinara. Litt under toppen står domkirken Sant'Antonio Abate helt ute på kanten av klippen, med et klokketårn kronet av en kuppel i glasert majolika. Kombinasjonen av kirketårn og stup gjør den til byens kjennemerke fra sjøen, og krypten under den er hugget ned i selve berget. Hvordan borgen plasserer seg blant landets øvrige festningsanlegg, viser slott og borger i Italia.
Tre navn på 700 år
Byen har skiftet navn hver gang den har skiftet herre, og navnene forteller hele historien. Den ble grunnlagt i 1102 av den genovesiske Doria-familien og het Castelgenovese, altså «den genovesiske borgen». I 1448 falt den til Kronen Aragón og ble omdøpt til Castellaragonese. I 1769, under huset Savoia, fikk den navnet den har i dag: Castelsardo, «den sardiske borgen».
Den aragonske erobringen i 1448 kom etter en beleiring, og byen var et av de siste stedene på Sardinia som holdt stand mot kronen. Det er bakgrunnen for at murene ble utbedret og utvidet gjennom hele 1500-tallet, mens andre borger på øya forfalt: Castelsardo var fortsatt et forsvarsverk, ikke et minne om et. Vakttårnene langs kysten på begge sider hører til samme system, bygget mot nordafrikanske sjørøvere.
Tre navn, tre herrer, ingen av dem sardiske før det siste. Byen var i århundrer en av øyas città regie, kongelige byer med egne privilegier og direkte forhold til kronen, og det ga den en selvstendighet nabolandsbyene ikke hadde. Det er også derfor den har en katedral: den var bispesete fra 1500-tallet.
Kurvfletting som fortsatt er et yrke
Fletting er Castelsardos håndverk, og det er ikke en gjenopplivet tradisjon for besøkende. Kvinnene i byen har alltid flettet, og du ser dem fortsatt sitte i døråpningene i gamlebyen og arbeide mens de snakker sammen.
Råstoffet er blader fra dvergpalme og stengler fra asfodell, tørket og delt i strimler. Den klassiske gjenstanden er sa corbula, en rund, dyp kurv som ble brukt til brød og korn, men det lages også fat, sikter, kurver med lokk og småting. Inne i borgen ligger Museo dell'Intreccio Mediterraneo, som viser flettehåndverket i hele Middelhavet og setter det lokale inn i sammenheng.
Tips. Vil du ha et ekte arbeid og ikke en importert kopi, se etter uregelmessigheter. Håndflettede kurver har ujevn tetthet i mønsteret, litt skjeve kanter og en naturlig fargeforskjell mellom strimlene. Maskinvarer er helt jevne og ofte farget i sterke toner. Prisforskjellen er stor, og selgerne i gamlebyen svarer ærlig hvis du spør direkte hvem som har laget den.
Hva ser du fra toppen?
Fra murene på borgen har du hele nordkysten. Mot vest ligger Golfo dell'Asinara med den lange stranden ved Lu Bagnu, og bak den skimter du Asinara-øya i disen. Mot øst går kysten videre mot elvemunningen ved Valledoria og videre mot Gallura. Rett ned ser du takene i byen som en trapp av teglpanner ned mot vannet.
På helt klare dager, som regel etter noen dager med nordvestvind, kan du se Korsika i horisonten. Gå opp sent på ettermiddagen: da faller lyset inn fra vest på husrekkene, og det er den ene timen i døgnet byen ser ut som på bildene. Billetten til museet gir også adgang til murgangen.
Roccia dell'Elefante og gravene inni den
Fire kilometer utenfor byen, langs veien innover mot Sedini, står en stor blokk av trakytt som vann og vind har formet slik at den ligner en elefant med snabelen ned. Den er et kjent stopp, den er lett å parkere ved, og den tar fem minutter.
Det virkelig interessante er inne i steinen. To gravkamre er hugget ut i blokken, av typen sarderne kaller domus de janas, altså «feenes hus». De er fra sen steinalder, grovt regnet mellom 3300 og 2500 før vår tidsregning, og det finnes flere tusen slike graver over hele øya. Her kan du gå helt inn i to av dem og se hugget i veggene og et innrisset okseemblem i den ene. At de ligger i en stein som ser ut som et dyr, er tilfeldig — steinen fikk formen lenge etter at gravene ble laget.
Lunissanti: prosesjonen i den stille uken
Mandagen i den stille uken før påske er byens største dag. Prosesjonen Lunissanti starter i grålysningen, går gjennom gamlebyen med brorskapet i hvite kutter og hetter, og bærer Misteri — symboler på Kristi lidelse — ut av byen til abbedikirken i Tergu og tilbake igjen om kvelden.
Det som gjør den uvanlig, er sangen. Tre kor synger flerstemmig gjennom hele dagen, i en tradisjon som er sardisk og eldre enn den italienske kirkemusikken den ligner. Om kvelden bæres prosesjonen tilbake gjennom byen med fakler og uten annet lys. Dette er ikke et arrangement for besøkende, og det er heller ikke stengt for dem — du kan følge med hvis du oppfører deg deretter. Hvilke dager som ellers stenger butikker og museer i Italia, ligger i helligdager i Italia.
Er Castelsardo mer enn en fotostopp?
Det ærlige svaret er at de fleste får nok på tre til fire timer. Gamlebyen er liten, museet tar en time, og når du har gått ringene og sett utsikten, er du ferdig. Som dagstur fra Alghero, Sassari eller Porto Torres er den blant de beste på nordvestsiden.
Overnatting gir mening hvis du vil se byen tom. Bussene med dagsturister kommer mellom elleve og fire, og resten av døgnet er det knapt folk i gatene. Vil du kombinere med noe annet i nærheten, ligger abbedikirken Nostra Signora di Tergu i rød trakytt noen kilometer inn i landet, og den er et av de fineste romanske byggene på øya — hvordan den plasserer seg blant landets øvrige, finner du i de vakreste kirkene i Italia. Byen er dessuten tatt opp blant Italias offisielt vakreste småbyer, på linje med Bosa lenger sør, og de to er en naturlig kombinasjon på en rundtur i nordvest.
Strendene og kysten rundt
Byen selv ligger på klippe og har ingen strand. Den nærmeste er ved Lu Bagnu, en drøy kilometer vestover, med lang sand og grunt vann. Østover, ved munningen av elven Coghinas, ligger de lange strendene ved Valledoria og San Pietro a Mare, med furuskog bak og mye plass selv i høysesongen.
Kysten mellom Castelsardo og Gallura er den minst utbygde delen av Nord-Sardinia, med lave klipper og få bygninger. Den er verdt en kjøretur i seg selv, og den er en helt annen opplevelse enn buktene i nordøst. Hvordan de fire kystene på øya skiller seg fra hverandre, forklarer hvor du bør bo på Sardinia.
Advarsel. Sand, småstein og skjell kan ikke tas med fra Sardinia. Hjemmelen er regional lov 16/2017, gebyret ligger mellom 500 og 3 000 euro, og det er sikkerhetskontrollen på flyplassen som tar deg. Det gjelder også de rødlige småsteinene langs denne kysten.
Avstandene fra Sassari, Porto Torres og Alghero
Castelsardo ligger rundt 30 kilometer fra Sassari, 34 kilometer fra fergehavnen i Porto Torres og 68 kilometer fra Alghero. Nærmeste flyplass er Alghero-Fertilia, en drøy time unna. Kommer du med ferge fra fastlandet, er Porto Torres den nærmeste havnen — hvilket samband som passer, står i regnestykket om ferge eller fly til Sardinia.
Kjør opp til den store parkeringen under gamlebyen og gå derfra; gatene innenfor er trapper, og du kommer ingen vei med bil. Parkeringen er avgiftsbelagt i sesongen, og fargen på stripene forteller hva som gjelder — det har vi tatt for oss i parkering i Italia. Hva bilholdet ellers innebærer, står i gjennomgangen av leiebil i Italia, og når på året du bør legge turen, i beste reisetid til Italia.