Sinis-halvøya er det flate kystlandet vest for Oristano, midt på Sardinias vestkyst, med laguner, ruinbyen Tharros ute på et nes og strender av runde kvartskorn i stedet for sand. Oristano er provinsbyen innenfor, en rolig by med et torg, en katedral og Sardinias mest kjente rytterfest i karnevalstiden. Sammen utgjør de den delen av øya der du får mest for pengene, og der færrest nordmenn kommer.
Grunnen til at området er lite besøkt, er vinden. Mistralen står inn fra nordvest store deler av sommeren, sjøen er urolig om ettermiddagen, og det er ingen klippebukter med turkist, stille vann. Til gjengjeld får du kilometerlange strender uten hus bak, flamingoer i lagunene og antikke ruiner du kan gå rett fra til badet. Denne siden forklarer hva du ser, hvor du bor, og hva som skuffer.
Oristano: byen alle kjører forbi
Oristano ligger ved hovedveien mellom Cagliari og Sassari og har egen jernbanestasjon på linjen fra Cagliari, og likevel stopper nesten ingen her. Det er synd, for sentrum er kompakt, flatt og lett å gå i, med et middelaldertårn fra bymuren, en katedral og gågater som fylles om kvelden. Byen er stor nok til å ha alt du trenger og liten nok til at du parkerer utenfor og går inn.
I middelalderen var Oristano hovedstad i Arborea, det siste av de sardiske dommerdømmene som holdt stand mot Aragón. Statuen på hovedtorget er av Eleonora d'Arborea, som på slutten av 1300-tallet utga lovsamlingen Carta de Logu — en av de tidligste skrevne lovbøkene på øya, og grunnen til at hun fortsatt har en særstilling i sardisk historie.
Som base er Oristano et nøkternt valg. Byen har hoteller og B&B-er til lavere priser enn kysten, du har restauranter som holder åpent hele året, og det er en halvtimes kjøring ut til de fleste strendene. Innvendingen er at du bor i en by og ikke ved sjøen, og at kveldene her er stille utenfor festdagene.
Foto: Photograph by Mike Peel (www.mikepeel.net) · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert
Sartiglia: rytterfesten i karnevalet
Sartiglia er Oristanos store fest, og den har røtter flere hundre år tilbake. Den holdes søndag og tirsdag i karnevalsuka, i 2026 den 15. og 17. februar. Hver dag ledes av en componidori, en rytter i maske som kles på i en egen seremoni og etter tradisjonen ikke skal sette foten på bakken før dagen er over. Søndagen står bondelauget for, tirsdagen snekkerlauget.
Høydepunktet er Corsa alla Stella: rytterne kommer i full galopp nedover en gate i sentrum og prøver å stikke et sverd eller en lanse gjennom hullet i en metallstjerne som henger over løpebanen. Jo flere stjerner, jo bedre år, sier tradisjonen. Etterpå følger Pariglie, der tre ryttere side om side gjør akrobatikk på hesteryggen i fullt tempo. I 2026 deltok 114 ryttere.
Advarsel. Setene på tribunene selges på nett, og i 2026 opplyste kommunen at det meste var solgt i løpet av få timer etter at salget åpnet. Uten sete står du langs sperringene i trengsel, og du ser lite. Planlegger du turen rundt Sartiglia, må billetten kjøpes den dagen salget åpner. Blant alle former for karneval i Italia er dette et av de få der hestene, ikke vognene, er hovedsaken.
Hestekulturen på øya er ikke bare fest. Innlandet nord for Oristano har ridesentre og turer over høyslettene, og det er en av de beste regionene i landet for ridning i Italia.
Tharros og San Giovanni di Sinis
Helt ytterst på halvøya ligger Tharros, en by grunnlagt av fønikerne, overtatt av kartagerne og bygget om av romerne. Du går gjennom brolagte gater, rester av bad, et tempel og vannledninger, ned mot sjøen på begge sider av neset. To romerske søyler står reist igjen ved sjøkanten, og det er dem alle fotograferer. Over ruinene står et spansk vakttårn fra tiden da kysten måtte forsvares mot pirater.
Tharros er det beste stedet på Sardinia for å forstå hvordan øya var koblet til resten av Middelhavet i antikken, og det tar to timer. Det finnes lite skygge, så kom når området åpner eller sent på ettermiddagen. Stedet og museet i Cabras drives av Fondazione Mont'e Prama, som selger kombinerte billetter til ruinene, tårnet og museet på nett.
På veien ut ligger San Giovanni di Sinis, en liten, lav kirke i stein som regnes blant de eldste kirkene på øya. Den er verdt ti minutter. Like ved ligger strandene på østsiden av neset, som ofte er de roligste når mistralen står på.
Kjempene fra Mont'e Prama
I museet i Cabras står noen av de merkeligste funnene fra Sardinias forhistorie: store figurer av sandstein, bueskyttere, krigere og brytere, funnet i biter på en gravplass på halvøya i 1970-årene. De er mye eldre enn romerne og regnes blant de eldste store steinfigurene av mennesker i det vestlige Middelhavet.
Figurene står delvis i Cabras og delvis i nasjonalmuseet i Cagliari, sammen med de nuragiske bronsefigurene. Ser du bare det ene, er Cabras bedre, fordi du står i det samme landskapet de ble laget i. Figurene hører til den samme sivilisasjonen som bygde nuraghene, og Cagliari-museet er et av de viktigste arkeologiske museene i Italia utenfor fastlandet.
Is Arutas og strendene av kvartskorn
Nordover langs halvøya ligger Is Arutas, Mari Ermi og Maimoni, strender som ikke består av sand, men av små, runde korn av kvarts i hvitt, grått, rosa og grønt. Kornene er på størrelse med ris og slipt av havet i årtusener. De er ubehagelige å gå barbeint på i en kort stund og behagelige å ligge på, fordi de ikke kleber seg til huden. Vannet utenfor er klart og blir dypt nokså fort.
Is Arutas er den mest kjente og den med mest service. Mari Ermi er lengre og tommere, Maimoni er stedet der det ligger minst folk. Alle tre er utsatt for mistralen, og på dager med sterk vind er det bølger og sterk strøm. Hold deg innenfor områdene med livredning, og les flaggene.
Advarsel. Å ta med kvartskorn herfra er forbudt to ganger. Regional lov 16/2017 forbyr å ta sand, stein og skjell fra alle strender på Sardinia, med gebyr på 500 til 3 000 euro, og kysten ligger dessuten i det marine verneområdet Penisola del Sinis – Isola di Mal di Ventre, der det er forbudt å fjerne sand og stein. Kontrollen skjer på flyplassene.
Vind, brett og Capo Mannu
Lenger nord, ved Putzu Idu og Capo Mannu, er det brettet som gjelder. Det er blant de beste stedene i Middelhavet for surfing, vindsurfing og kiting, fordi kysten ligger åpen mot nordvest og bølgene fortsetter å komme dagevis etter at vinden har løyet. Her arrangeres også internasjonale konkurranser. Sesongen for bølger er høst, vinter og vår; om sommeren er det vindsurfing og kiting som fungerer, og Sinis er et av kjerneområdene for surfing og vindsport i Italia.
For vanlige badegjester betyr det motsatte: kom om morgenen. Vinden bygger seg opp utover dagen, og i juli og august er ettermiddagene ofte for urolige for småbarn. Fra Putzu Idu går det om sommeren båter ut til øya Mal di Ventre, som ligger i verneområdet og er ubebodd.
Lagunene, flamingoene og bottarga
Mellom Oristano og havet ligger en rekke laguner, med Stagno di Cabras som den største. Her står flamingoer i det grunne vannet store deler av året, og de kan sees fra veiene rundt uten at du trenger å gå noe sted. Ta med kikkert og kjør rolig langs dammene tidlig om morgenen.
Lagunene er også grunnen til maten. Cabras er kjent for bottarga, saltet og tørket rogn av multe, som reves over pasta eller skjæres i tynne skiver med olje. Den er dyr, og den er verdt å kjøpe her der den produseres, ikke på flyplassen. Rognen er en av de få spesialitetene innen fisk og skalldyr i Italia som tåler en flytur i kofferten. Den lokale hvitvinen er Vernaccia di Oristano, en tørr, sherryaktig vin som ikke ligner noe annet du drikker i Italia.
Hvor bør du bo, og hvordan kommer du dit?
Du har tre valg: Oristano for pris og by, Cabras for nærhet til lagunene og Tharros, eller en leilighet ved Putzu Idu og strendene i nord hvis du kommer for brettet eller vil gå til sjøen. Kombiner gjerne Sinis med Bosa lenger nord, drøyt en times kjøring fra Oristano, på en rundreise langs vestkysten.
Oristano har tog fra Cagliari, men halvøya har ikke kollektivtrafikk du kan ferie på. Fra flyplassen i Cagliari er det raskest via hovedveien, og fra Alghero går du en lang dag langs kysten. Vestkysten er det rimeligste av de fire alternativene når vi vurderer hvor du bør bo på Sardinia.
Når er Sinis verdt turen?
Mai, juni og september for strendene og ruinene, februar for Sartiglia, og vinterhalvåret for bølgene. I juli og august er det varmt og lite skygge i Tharros, og vinden gjør strandlivet mindre avslappet enn på sørkysten.
Den som kommer for en kompakt strandferie med småbarn, blir skuffet her og bør velge sørkysten. Den som vil ha plass, lave priser, en rytterfest og ruiner uten kø, finner det beste Sardinia har å by på av nettopp det.