Vin fra Sardinia handler om tre navn du bør kunne: Cannonau, den varme rødvinen fra innlandet; Vermentino, den salte hvitvinen fra kysten; og Carignano, rødvinen fra de gamle, sandplantede vinstokkene i sørvest. Med de tre er du dekket på nesten alle vinlister på øya. Resten — Vernaccia di Oristano, Torbato fra Alghero, Malvasia fra Bosa — er det som gjør det interessant.
Sardinsk vin har lenge vært billig og ukjent utenfor øya, og mye av den drikkes fortsatt der den lages. For en besøkende er det en fordel: husets vin er sjelden dårlig, en flaske fra en god produsent koster mindre enn tilsvarende fra Toscana, og i innlandet kan du smake hos bønder som aldri har eksportert en flaske. Denne siden tar for seg druene, områdene og hvordan du leser vinlisten.
Hvorfor smaker sardinsk vin annerledes?
Sardinia er varm, tørr og vindfull, og vinen bærer preg av det. Druene modner fullt hvert år, så vinene er gjerne fyldige, med høy alkohol og lite syre — særlig de røde. Mistralen tørker vinmarkene og holder sopp og råte nede, og mange produsenter dyrker med lite sprøyting uten å kalle det økologisk.
Det andre er druene. Øya har vært styrt av katalanere og spanjoler i århundrer, og flere av de viktigste druene kom derfra. Andre er så lokale at de nesten ikke finnes utenfor én dal. Det gir et vinkart som ikke ligner fastlandets, med navn du ikke kjenner fra Barolo og Chianti. Systemet med DOC og DOCG gjelder her som på fastlandet, men på Sardinia står druenavnet oftere på etiketten enn ellers i Italia, og det gjør listene lettere å lese.
Cannonau: rødvinen fra fjellet
Cannonau er Sardinias viktigste rødvin, og druen er den samme som heter grenache i Frankrike og garnacha i Spania. Sarderne hevder gjerne at druen kom fra Sardinia til Spania og ikke omvendt, men det er omstridt. Uansett opprinnelse er Cannonau på Sardinia noe eget: kraftig, krydret, med moden rød frukt og ofte høy alkohol.
Vinen selges som Cannonau di Sardegna, og den kan lages over hele øya. De mest ettertraktede kommer fra innlandet på østsiden, der fjellene gir kjøligere netter. Tre underområder har rett til eget navn på etiketten: Oliena, der vinen også kalles Nepente; Jerzu i Ogliastra; og Capo Ferrato i sørøst. Fjellbygdene rundt Nuoro og Barbagia er Cannonau-landet, og i landsbyene der tar mange små produsenter imot besøkende.
Cannonau trekkes inn i fortellingen om Sardinias hundreåringer, med påstander om at vinens innhold av antioksidanter forklarer det lange livet i fjellbygdene. Det er en fin historie, men den er ikke bevist, og det er bedre grunner til å drikke den: den passer perfekt til porceddu, lam og lagret pecorino.
Vermentino: hvitvinen fra granitten
Vermentino er øyas hvite drue, og den lages i to versjoner du bør skille mellom. Vermentino di Sardegna er den brede betegnelsen for hele øya, med stor variasjon i kvalitet og pris. Vermentino di Gallura kommer fra den granittrike nordøstkysten rundt Olbia, Arzachena og innlandet bak, og den er Sardinias eneste DOCG-vin — den høyeste klassen i det italienske systemet.
Gallura-vinen er strammere, saltere og mer mineralsk enn de fleste Vermentino fra resten av øya, med urter og bitre mandler i ettersmaken. Den er laget for skalldyr, bottarga og grillet fisk, og den er nesten alltid det riktige valget på en restaurant ved kysten i nordøst. Druen dyrkes også i Liguria og Toscana, men der blir vinen lettere og mer blomstrende. Blant italienske hvitviner fra sør og øyene er det bare Etna Bianco og Fiano som har samme saltpreg.
Carignano del Sulcis og de andre rødvinene
I Sulcis, helt sørvest på øya, dyrkes druen Carignano på sandjord nær havet. Mange av vinstokkene er svært gamle og står som frittstående busker, alberello, uten stativ. Sanden har gjort at vinlusen, som ødela de europeiske vinmarkene på slutten av 1800-tallet, ikke fikk tak her, og noen vinstokker står fortsatt på egne røtter. Vinen er mørk, myk og fruktig, ofte med mer struktur enn Cannonau, og de beste er blant øyas mest seriøse rødviner.
To mindre røde druer er verdt å se etter. Monica gir lette, saftige rødviner som drikkes unge, gjerne litt kjølige om sommeren — en god husvin. Cagnulari er en sjelden drue fra området rundt Sassari og Alghero, med mørk frukt og friskhet, og den finnes nesten bare der. Er du glad i de kraftige rødvinene fra fastlandets sør, er det naturlig å sammenligne med Primitivo og Aglianico; Carignano er nærmere dem enn Cannonau er.
Hva er Vernaccia di Oristano?
Vernaccia di Oristano er Sardinias rareste vin, og en av de mest særegne i Italia. Den lages av druen vernaccia i elvesletta rundt Oristano og lagres i tønner som ikke fylles helt opp, slik at et tynt lag gjær legger seg på overflaten. Det gir en tørr, oksidativ vin med smak av nøtter, tørket frukt og salt, i samme familie som fino og amontillado fra Spania. Den drikkes som aperitiff eller til bottarga, og de lagrede versjonene kan holde seg i tiår.
Det er ikke en vin for alle, og den er lite kjent selv i Italia. Men er du i Oristano og på Sinis-halvøya, er den grunn nok til et vinbesøk — og den er det perfekte følget til bottargaen fra lagunene ved Cabras.
Alghero, Bosa og de små rarietetene
Rundt Alghero dyrkes Torbato, en hvit drue av katalansk opprinnelse som nesten bare finnes her, og som gir friske hvitviner og musserende vin. Det store vinhuset Sella & Mosca utenfor Alghero er den mest kjente produsenten av den, og det er en av få vingårder på øya som er vant til besøkende. I den fargerike byen Bosa lages Malvasia di Bosa, i tørre og søte versjoner, ofte også den lagret under et gjærlag som Vernaccia.
Øya har dessuten en rekke søte viner av moscato og nasco, og den hvite Nuragus, en gammel drue som lenge var den mest plantede i sør og som gir enkle, friske hvitviner. Mange av disse lages i små volumer og selges lokalt; ser du dem på listen, er de verdt et glass.
Hvordan bestiller du vin på en sardisk restaurant?
Start med husets vin. På enkle trattoriaer og agriturismo er vino della casa ofte en lokal Cannonau eller Vermentino fra kooperativet i bygda, servert i karaffel på kvart, halv eller hel liter. Den er sjelden stor, men den passer til maten, og den er det billigste valget på menyen. I innlandet kan husets røde være kraftigere enn mange flaskeviner.
Skal du ha flaske, er vinlistene på Sardinia som regel sortert etter farge og deretter etter betegnelse, ikke etter region, siden nesten alt er sardisk. Se etter underområdet og produsenten, ikke bare druen. En Vermentino di Gallura fra et kjent kooperativ er et tryggere kjøp enn en anonym Vermentino di Sardegna til samme pris. Rosévin av Cannonau er dessuten vanlig og et godt valg på varme dager, kjølig, til fisk og grønnsaker. Vil du ha flere grep for å lese listen, er den italienske vinlisten bygget på samme logikk over hele landet.
Etter maten serveres ikke vin, men likør. Myrtelikøren mirto er den sardiske, og den kraftige brennevinen filu 'e ferru, «jerntråd», er den sterkeste avslutningen du kan få. Hvordan de sardiske står seg mot limoncello og amaro fra fastlandet, finner du fort ut: mirto er søtere og mer bærpreget enn de fleste.
Slik smaker du vin på Sardinia
Mye av sardinsk vin lages av kooperativer, cantine sociali, der bøndene i en bygd leverer druer til et felles vinhus. Det høres kjedelig ut, men flere av dem lager øyas beste viner, og de har nesten alltid en butikk der du kan smake og kjøpe til gode priser. Cantina di Santadi i Sulcis og Antichi Poderi di Jerzu i Ogliastra er to av de mest kjente. Små familieprodusenter krever som regel at du bestiller besøk på forhånd, og hvordan et slikt besøk foregår i Italia, står i vinsmaking i Italia.
Advarsel. Promillegrensen i Italia er 0,5, og null for førere under 21 år og for dem som har hatt førerkort i under tre år. På Sardinia kjører du nesten alltid bil til vingårdene, og kontrollene er hyppige på landeveiene om sommeren. Bestem på forhånd hvem som kjører, og la den personen spytte.
Vil du ta med vin hjem, er den norske kvoten 3 liter vin når du bare tar med vin (toll.no, 2026), og mer koster avgift. Sardinsk vin er sjelden å få kjøpt i Norge, så det kan være verdt å bruke kvoten her. Og vil du ha noe til maten under oppholdet, er reglene enkle: Vermentino til alt fra havet, Cannonau til alt fra fjellet — det samme skillet som går gjennom hele sardinsk mat.