Havnepromenaden i Olbia med palmer og lave hus langs vannkanten, en hvit leilighetsblokk midt i husrekken og en skogkledd fjelltopp bak byen.
Sardegna

Olbia: inngangsporten til nordøst

De fleste kjører rett forbi. Noen ting er verdt et stopp.

Foto: Dr. Thomas Liptak · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert

Olbia er stedet nesten alle som skal til nordøst-Sardinia kommer inn gjennom, og stedet nesten alle kjører rett videre fra. Flyplassen ligger tre kilometer fra sentrum, fergeleiet ligger i selve byen, og leiebilskrankene står mellom dem. De fleste henter bilen og setter kursen nordover uten å ha sett annet av Olbia enn rundkjøringene.

Det er ikke urimelig. Olbia er en arbeidsby på drøyt 61 000 innbyggere, ikke et feriested, og den har verken en gamleby av det slaget du finner i Alghero eller strender i sentrum. Men byen har tre ting som er verdt et stopp, og alle tre kan gjøres på en formiddag mens du venter på et fly eller en avgang. Det er hele poenget med denne artikkelen: ikke å overtale deg til å bli, men å fortelle deg hva du skal bruke de timene du uansett har her på.

En havn som er 2 500 år eldre enn ferieøya

Olbia er et gresk navn og betyr omtrent «den rike». Byen ble anlagt som havn i punisk tid, og under Roma ble den nordøst-Sardinias viktigste utskipningssted mot fastlandet — herfra gikk korn og metall over til Italia, og herfra kom soldater og embetsmenn den andre veien. Det er den samme geografien som gjør Olbia til fergehavn i dag: bukta er dyp, lang og skjermet, og overfarten til fastlandet er den korteste øya har.

I middelalderen het byen Terranova Pausania, og det navnet holdt seg helt til 1939, da den gamle greske formen ble tatt i bruk igjen. Du ser fortsatt Terranova på gamle kart og i navnet på enkelte foreninger i byen. At Olbia oppleves som ny, kommer altså ikke av at stedet er nytt, men av at det ble bombet under andre verdenskrig nettopp fordi det var havn, og bygget opp igjen i etterkrigstidens formspråk.

San Simplicio: granittkirken de fleste kjører forbi

Basilica di San Simplicio ligger noen hundre meter fra hovedgaten, bak jernbanelinjen, og den er det eldste og viktigste som står i byen. Kirken er reist i siste halvdel av 1000-tallet og fullført tidlig på 1100-tallet, og den er bygget helt i lokal granitt — ikke pusset, ikke kledd, bare grå og rosa stein i store blokker.

Innvendig er den delt i tre skip av sju pilarer og fem søyler, og flere av søylene er gjenbrukt fra romerske bygninger i byen. Effekten er nøktern og tung på en måte italienske kirker sjelden er: ingen marmor, ingen forgylling, bare stein og lys fra små vinduer. Det er den mest betydelige romanske kirken på Sardinia, og inngangen er gratis. Under og rundt kirken ligger dessuten en punisk-romersk gravplass med flere hundre graver, delvis tilgjengelig som et lite museum. Hvordan de øvrige antikke anleggene i landet forholder seg til hverandre, viser de viktigste antikke ruinene i Italia.

Skipene som sank i havna

Det arkeologiske museet ligger på en liten holme i den gamle havna, i en bygning som er formet som et fortøyd skip. Grunnen til at museet finnes, er et gravearbeid i havneområdet på slutten av 1990-tallet: under mudderet lå vrakene av en rekke skip som gikk ned i havnebassenget, etter alt å dømme i forbindelse med vandalenes herjinger på 400-tallet.

Det gjør samlingen uvanlig. Museet har flere antikke skipsvrak utstilt enn noe annet museum i Italia, og det er det eneste stedet i verden der du kan se master og ror fra romersk tid bevart. Til det kommer amforaer, ankere og en myntskatt på nesten 900 gullmynter fra byens egen jord. Museet er lite, tar en time, og er nesten alltid stille. Er du interessert i skip eller i hvordan Middelhavet faktisk hang sammen, er dette den eneste virkelige severdigheten i Olbia.

Visste du? Vrakene ble ikke funnet av arkeologer på leting, men av entreprenører som gravde for en ny tunnel under havnebassenget. Funnene stanset anlegget, og museet ble bygget som en del av oppgjøret. Det er grunnen til at det ligger akkurat der det ligger.

Corso Umberto og kvelden i byen

Hovedgaten Corso Umberto I går fra havneområdet og innover, er bilfri på den midtre strekningen og fylles fra sekstiden om ettermiddagen. Dette er ikke en severdighet, men det er den beste timen i Olbia: sarderne går passeggiata, altså den faste kveldsrunden, butikkene åpner igjen etter hvilepausen, og barene setter ut bord.

Kirken San Paolo Apostolo midtveis i gaten har en kuppel dekket av glasert majolika i sterke farger, og den er det eneste bygget i sentrum som er umulig å gå forbi uten å se opp. Rundt hovedgaten ligger sidegatene der byen faktisk spiser. Prisene her er lavere enn noe annet sted i Gallura, av den enkle grunn at gjestene stort sett er folk som bor i Olbia — kjennetegnene på et sted som lever av gjennomgangstrafikk, og hvordan du ser forskjell, forklarer hvordan du unngår turistrestaurantene.

Er Olbia verdt en overnatting?

Som feriemål: nei. Som praktisk løsning: ofte ja, og oftere enn folk tror. Har du et fly som går før klokka ni, eller en ferge du skal om bord i tidlig, sparer en natt i Olbia deg for å kjøre en time i mørket fra Costa Smeralda. Hotellprisene i byen ligger dessuten langt under det du betaler på kysten i samme uke, og du har spisesteder i gangavstand.

Den andre situasjonen der Olbia gir mening, er ankomstdagen. Kommer du inn på ettermiddagen, er det bedre å sove i byen og kjøre videre uthvilt neste morgen enn å lete etter en leilighet i mørket i et område uten gatelys. Hvordan de fire kystene på øya ligger i forhold til hverandre, og hva det betyr for valg av base, ligger i hvor du bør bo på Sardinia.

Strendene rett utenfor byen

Olbia har ikke strand i sentrum, men den har flere innen ti minutter med bil. Pittulongu nordøst for byen er den nærmeste og den lokale favoritten, med lys sand og utsikt til Tavolara — kalksteinsklippen som stiger nesten 600 meter rett opp av havet og dominerer hele horisonten sørover. Lenger ut ligger Porto Istana, som er grunn og rolig og derfor den beste av dem med små barn.

Ingen av dem er i klasse med buktene i Costa Smeralda eller på øyene lenger nord, men de er gratis, de har parkering, og de fungerer fint til en ettermiddag.

Advarsel. Det er forbudt å ta med seg sand, småstein eller skjell fra Sardinia. Forbudet står i regional lov 16/2017, gebyret er fra 500 til 3 000 euro, og kontrollen skjer i sikkerhetskontrollen på flyplassen i Olbia. Bagasjeskanneren ser en flaske med sand, og saken behandles som en administrativ overtredelse — ikke som en glipp.

Hvor langt er det videre herfra?

Olbia er inngangsporten til hele nordøst, og avstandene forklarer hvorfor de fleste bare kjører gjennom. Det er 34 kilometer og tre kvarter til Porto Cervo, 60 kilometer og en drøy time til Santa Teresa Gallura på nordspissen, og 108 kilometer og halvannen til to timer sørover til Cala Gonone og Golfo di Orosei. Til Alghero er det 138 kilometer og to timer, og til Cagliari 263 kilometer og nærmere fire.

Palau, der båtene til La Maddalena-arkipelet går fra, ligger 40 kilometer nord. Sørover mot San Teodoro og Budoni finner du de samme lange sandstrendene som i Gallura til godt under halve prisen, og det er den retningen vi oftest anbefaler folk som vil ha vann i samme klasse uten regningen fra konsortieområdet.

Flyplass, ferge og leiebil på samme dag

Olbia Costa Smeralda ligger tre kilometer fra sentrum og hadde nesten 3,9 millioner passasjerer i 2024. Den er tydelig sesongpreget: trafikken mangedobles fra juni til september, og utenfor sesongen faller rutetilbudet kraftig. Det finnes ingen helårs direkterute fra Norge, så du bytter underveis. Terminaler, bagasjebånd og transport til og fra andre europeiske flyplasser finner du hos Flyplassguiden, og hvilken av øyas tre flyplasser som passer til din base, finner du i hvilken flyplass som passer til hvilket reisemål.

Fergeleiet Isola Bianca ligger på en molo like nord for sentrum, med ruter til Civitavecchia, Livorno, Piombino og Genova. Nabohavna Golfo Aranci, 18 kilometer nordøst, betjener flere av de samme rederiene.

Bilen henter du på flyplassen eller i havna, og du bør ha bestilt den samtidig med billetten. I juli og august går øya jevnlig tom for leiebiler, og prisene i Olbia er da blant de høyeste i Italia. Hva du bør se etter i kontrakten før du signerer, tar leiebil i Italia. Når på året du bør legge turen i det hele tatt, står i gjennomgangen av beste reisetid til Italia — og for Gallura er svaret juni eller september, ikke august.