Ogliastra er kyststripen og fjellandet sør for Golfo di Orosei, med Santa Maria Navarrese, Arbatax og Tortolì som de tre stedene folk bor. Her slutter kalkveggen uten vei, og kysten blir til sandstrender, røde porfyrklipper og en fergehavn. Det er den delen av østkysten der du kan ha båtturene til de berømte buktene og likevel gå til en vanlig strand etter frokost.
Området er ukjent for de fleste nordmenn, og det har en grunn: det ligger langt fra alle de tre store flyplassene. Til gjengjeld er det roligere og billigere enn nordøst, og det er det nærmeste utgangspunktet for stien ned til Cala Goloritzé. Denne siden forklarer hvordan de tre stedene skiller seg, og hvilket av dem som passer til hva.
Tre steder med tre roller
Santa Maria Navarrese er den lille badebyen lengst nord, en del av Baunei kommune. Den har en liten småbåthavn med avganger nordover langs klippekysten, en sandstrand rett nedenfor sentrum og et kirkested med et eldgammelt oliventre ved siden av. Legenden sier at kirken ble grunnlagt av en prinsesse fra Navarra som led skipbrudd her; det er en historie, ikke en datering, men den har gitt stedet navnet.
Arbatax er havnen. Den hører til Tortolì kommune og er både fergehavn, fiskerhavn og stasjon for det gamle smalsporede toget. Det er ikke et sted man bor for stemningens skyld, men Rocce Rosse, de røde klippene som stikker opp av sjøen rett ved kaia, er verdt en omvei.
Tortolì er den største byen i Ogliastra, noen kilometer inn i landet fra Arbatax. Den har supermarkeder, apotek, kafeer med hverdagsgjester og de rimeligste leilighetene. Det er her du bor hvis du vil ha en by rundt deg, og ikke bare en strandpromenade.
Hvilket sted bør du velge som base?
Kommer du for båtturene og Goloritzé, er Santa Maria Navarrese riktig. Du går til båten, og det er kortest opp til Golgo-høysletta der stien starter. Kommer du for strendene og vil ha barna i grunt vann hver dag, er Tortolì med strendene sørover bedre, fordi det er der sanden ligger. Arbatax er mest et sted du passerer, med mindre du kommer med ferge sent på kvelden.
Sammenlignet med Cala Gonone lenger nord har Ogliastra færre båtavganger, men flere vanlige strender i gangavstand og mindre kamp om parkeringen. Cala Gonone er bedre hvis du vil ha én kompakt by med alt innen fem minutters gange. Ogliastra er bedre hvis du har bil og vil variere mellom fjell, sandstrand og klippebukt i løpet av en uke.
| Sted | Passer til | Innvending |
|---|---|---|
| Santa Maria Navarrese | Båtturer, Goloritzé-stien, rolig kveld | Lite utvalg, stengt utenfor sesongen |
| Arbatax | Ferge, tog, en natt | Havneområde, lite strandliv |
| Tortolì | Barnefamilier, leilighet, lengre opphold | Ligger inne i land, bil hver dag |
Pedra Longa og veien opp til Golgo
Nord for Santa Maria Navarrese går en smal vei ned til Pedra Longa, en kalksteinsnål som står alene i sjøkanten under fjellsiden. Det er her Selvaggio Blu begynner, den flerdagers klatreruten langs kysten, og det er her du ser hvordan klippekysten i Golfo di Orosei tar til. Selve nålen er et klatremål; for resten av oss er den et stopp på en time med bading fra steinene.
Oppe på fjellet bak Baunei ligger Golgo-høysletta, et åpent kalkplatå med eik, beitemark og en liten landkirke. Veien opp er bratt og smal, og den er den eneste adkomsten til stiene ned mot buktene. Stien til Cala Goloritzé starter her og krever billett med forhåndsbestilling: 250 personer per dag og 7 euro (2026). Plassene legges ut kort tid i forveien og forsvinner fort i juli og august. Sett deg en påminnelse, og ha en reservedag — det gjelder alle buktene i Golfo di Orosei, ikke bare denne.
Advarsel. Veien fra Baunei opp til Golgo er ikke laget for bobil eller store leiebiler, og den har lange partier uten autovern. Kjør den i dagslys, og regn med at parkeringen ved stistarten er full tidlig. Selvaggio Blu er ingen vandretur; den krever tau og erfaring med rappellering, og den er i en helt annen klasse enn resten av vandring på Sardinia.
Strendene sør for Arbatax
Her skifter kysten karakter. Kalken er borte, og i stedet kommer granitt, sand og den rødlige porfyren som har gitt Arbatax klippene. Strendene er lengre, vannet grunnere, og de fleste har bilvei helt ned.
Lotzorai og strendene mellom Santa Maria Navarrese og Tortolì er lange, åpne sandstrekk. Sør for Arbatax ligger en rekke mindre bukter i porfyr og granitt, og lenger sør mot Cea står to røde klippesøyler ute i vannet — de samme bergartene som ved Rocce Rosse, bare med sandstrand foran. Det er her familiene legger seg, og det er her du finner strandbarer og parasoller til leie.
Ingen av disse strendene er av typen folk reiser til Sardinia for å fotografere. De er gode, vanlige strender, og det er nettopp det som gjør Ogliastra til en bedre familiebase enn kysten lenger nord. Reiser du med småbarn, er det verdt å vite at østkystens berømte bukter er dypt vann og rullestein — Sardinia med barn handler mye om nettopp den forskjellen. Og ser du Ogliastra mot de andre kystene blant Sardinias strender, er det her sanden og klippebuktene ligger nærmest hverandre.
Advarsel. Regional lov forbyr å ta med sand, stein og skjell fra Sardinia, med gebyr på 500 til 3 000 euro. Det gjelder også en liten rød porfyrstein fra Arbatax, og kontrollen skjer i sikkerhetskontrollen på flyplassene.
Trenino Verde fra kaia og opp i fjellet
Fra stasjonen i Arbatax, rett ved fiskebåtene og med Rocce Rosse i bakgrunnen, går Trenino Verde — turisttoget på den gamle smalsporede jernbanen innover i Ogliastra. Linjen er 62 kilometer til Gairo, men ARST kjører i dag bare strekningen på 34 kilometer til Lanusei, gjennom Tortolì og landsbyen Elini.
Billetten koster 12 euro én vei og 16 euro tur-retur for voksne, halv pris for barn under 16, og barn under fire går gratis uten eget sete (ARST, prisliste fra 2025-sesongen). Sykler kan ikke tas med. Toget går sakte, og det er poenget: du ser kysten falle bort bak deg mens terrenget blir brattere. Rundt Lanusei ligger flere nuragher og skogen Bosco di Selene, som holder seg kjølig i juli.
Tips. Ta toget én vei og la noen hente deg med bil i Lanusei, eller ta bussen tilbake. Turen er fin, men den samme strekningen to ganger i samme tempo er lang med barn. Sjekk avgangene hos ARST før du planlegger: toget går i sesong, ikke hver dag, og kalenderen fastsettes år for år.
Culurgiones og maten i fjellbygdene
Ogliastra har sin egen pasta, og det er grunn nok til å spise inne i land en kveld. Culurgiones er fylte pastaputer med poteter, pecorino og mynte, lukket med en flettet søm som ser ut som et kornaks. De har IGP-vern under navnet Culurgionis d'Ogliastra, og det er her i Ogliastra de hører hjemme. Se etter dem på menyen i Tortolì, Lanusei og Baunei, og spør om de er laget for hånd samme dag.
Resten av kjøkkenet i området er hyrdemat: lam og kje, ost, spekeskinke av gris og tynt, sprøtt brød. Fisk finnes langs kysten, men den er ikke det lokale kjøkkenet bygget på. Det er et godt eksempel på at italiensk mat varierer region for region langt mer enn pizzaen og pastaen hjemme antyder.
Ogliastra og nabolandet Barbagia regnes dessuten som en av verdens «blå soner», der uvanlig mange blir hundre år. Forskningen ble gjort i landsbyene i Barbagia og Ogliastra, og det er fjellbygdene, ikke badebyene, den handler om.
Hvordan kommer du deg hit?
Med bil fra en av flyplassene, eller med ferge rett til Arbatax. Cagliari ligger litt nærmere enn Olbia, men begge gir en kjøretur på flere timer langs SS125, den gamle hovedveien på østsiden. Veien er vakker og treg gjennom fjellet, så legg inn tid og ikke kjør den i mørket første gang.
Arbatax er den eneste fergehavnen på midten av østkysten, og det gjør den interessant hvis du vil ta med egen bil fra fastlandet — du slipper den lange kjøreturen fra Olbia. Avgangene er få og varierer med sesongen, så regn på om det lønner seg før du velger ferge eller fly til Sardinia. Uten bil blir du sittende fast: bussene går mellom tettstedene, men ikke opp til Golgo og ikke ut til de spredte strendene. Les leiekontrakten nøye, særlig forsikringen, siden grusveier ofte er unntatt; det gjelder alle som leier bil i Italia.
Når er Ogliastra best?
Juni og september, som resten av østkysten. Da går båtene, kvoten på Goloritzé er lettere å få og varmen på stien er til å leve med. Mai og oktober er gode for vandring og fjellbygdene, men båtene går sjeldnere og vinden stopper dem oftere, og Santa Maria Navarrese er stille nesten til å bli stengt.
Juli og august fungerer bedre her enn i Cala Gonone og på Costa Smeralda, fordi strendene er lengre og det er flere av dem. Men også her fylles parkeringene rundt Ferragosto, og bestillingen til Goloritzé blir en konkurranse. Bestill overnatting tidlig, og legg dagene med fjell og tog til de varmeste dagene, når kysten er mest full.